Ustemt strengespill

Ingeniør Olav Drageset forsøkte å forklare åndenes eksistens ved hjelp av moderne fysikkteori på NRK Trygdekontoret sist onsdag. Professor i astrofysikk Øystein Elgarøy er ikke imponert. FOTO: Faksimile NRK

Ustemt strengespill

Kan moderne fysikk i form av den sagnomsuste strengteorien forklare åndelige fenomener, slik ingeniør Olav Drageset mener? Professor i astrofysikk, Øystein Elgarøy, ser nærmere på saken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.02.2013 kl 12:03

Kan moderne fysikk i form av den sagnomsuste strengteorien forklare åndelige fenomener? Er den mørke materien og den mørke energien som astrofysikerne jakter på manifestasjoner av parallelle åndelige dimensjoner? Svaret er ja, ifølge ingeniør Olav Drageset som deltok i NRK-programmet Trygdekontoret sist onsdag.

Dragesets idé, om jeg har forstått ham riktig, er at universet vi bor i har ni dimensjoner: De tre vanlige som fysikken opererer i, og seks parallelle der ånder og all form for mental aktivitet hører hjemme. Forbindelsen mellom de fysiske dimensjonene og de åndelige går via tyngdekraften. En konsekvens av dette er at et fenomen som mørk materie, det usynlige stoffet som bare merkes via tyngdekreftene det virker på den synlige materien med, kan forklares som en manifestasjon av de åndelige dimensjonene.

Drageset er skeptisk til naturvitenskapens hang til bare å anerkjenne eksistensen av det som kan veies og måles. Men når han tar utgangspunkt i strengteori og bruker tyngdekraften til å lage en forbindelse mellom ånd og materie, spiller han i prinsippet den åndelige fotballen over på fysikernes banehalvdel, og som et eksemplar av den sistnevne arten har jeg noen innvendinger.

Drageset spiller den åndelige fotballen over på fysikernes banehalvdel, og som et eksemplar av den sistnevne arten har jeg noen innvendinger.

Ingen bevis for at strengteori er riktig

Den første er at vi ikke har noen bevis for at strengteori er riktig. Den andre er at Drageset bryter kontakten med strengteori ved å gi de seks ekstra dimensjonene en annen karakter enn de tre romlige dimensjonene. Og, til slutt, fysikken som beskriver de forholdene vi lever under til daglig er allerede veletablert og gir ikke rom for at mørk materie og gravitasjon har noe som helst med åndelig aktivitet å gjøre.

Til tross for navnet er ikke strengteori en presist definert modell på linje med partikkelfysikkens standardmodell, den beste beskrivelsen vi har av materiens byggesteiner og kreftene mellom dem. For eksempel kjenner ennå ingen de grunnleggende ligningene som definerer strengteori. Den er mer som en samling av ideer der utgangspunktet er at elementærpartikler erstattes med vibrerende strenger. Et av problemene man støter på er at strengene må kunne vibrere i 9 romlige dimensjoner dersom teorien skal være konsistent med både relativitetsteori og kvantefysikk. I tillegg må ligningene ha en spesiell matematisk egenskap som kalles supersymmetri for at de ikke skal slå krøll på seg.

For ikke umiddelbart å få trøbbel med virkeligheten, må de seks ekstra romlige dimensjonene krølles sammen til en svært liten størrelse. En interessant side ved strengteori er at måten man krøller de sammen på, kompaktifiseringen, bestemmer hvilke partikler man vil se i de tre utstrakte dimensjonene, samt kreftene som virker mellom dem. Problemet er at det finnes et enormt antall måter å kompaktifisere på, og ingen har funnet en som reproduserer akkurat det universet vi lever i.

Det største problemet med strengteori er imidlertid at vi ikke har et fnugg av bevis for at den er riktig. Den har ennå ikke produsert en eneste ny forutsigelse som kan testes ved eksperimenter og observasjoner. Så når Drageset på Trygdekontoret sier at strengteori er en gjennomarbeidet teori, er det i så fall bare riktig i matematisk forstand, og selv dette kan diskuteres. Akkurat nå finnes det ingen empiriske grunner til å tro at strengteori er riktig. Og de som leter etter supersymmetri i eksperimentene ved CERN, en symmetri som er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at strengteori skal være riktig, har ennå ikke sett spor av den. Å bygge en forklaring av åndelige fenomener på strengteori blir i beste fall en spekulasjon bygd på et fundament av spekulasjon.

Å bygge en forklaring av åndelige fenomener på strengteori blir i beste fall en spekulasjon bygd på et fundament av spekulasjon.

Drageset konstruerer sin egen virkelighet

Men Drageset har et annet problem. I boken han har skrevet om ideene sine, A Matter of Mind, forklarer han mer detaljert hvordan han bruker strengteori. Han deler de seks ekstra dimensjonene opp i tre som har med følelser å gjøre, og tre som har med intuisjon å gjøre. Slik bryter han umiddelbart kontakten med strengteori og begir seg inn i en egen, selvkonstruert virkelighet. For det fremgår klart av matematikken i strengteori at de ekstra dimensjonene er fysiske dimensjoner der avstander måles i meter. Man står ikke fritt til å la de være noe annet. Gjør man det, har ikke det man driver med noe som helst å gjøre med strengteori. Da går man fra spekulasjoner basert på en spekulativ, men interessant fysisk teori, til rene og fullstendig egenproduserte spekulasjoner.

Mitt siste poeng har fysikeren Sean Carroll forklart grundig og mer elegant enn jeg kan klare i dette foredraget.

Kort oppsummert: Ethvert forsøk på å innføre ny fysikk for å forklare fenomener som foregår ved de fysiske forholdene vi lever i til daglig, vil uunngåelig lede til eksistensen av nye partikler som vi ville ha sett i eksperimenter som allerede er gjort. Det finnes ikke noe rom for å tukle med hverdagsfysikken for å gi plass til ånder og engler.

Jeg synes det er fint når noen forsøker å finne mer presise forklaringer enn formuleringer av typen «Det finnes mer mellom himmel og jord». Men dessverre er alle slike forsøk dømt til å mislykkes. Det etterlyses ofte mer åpenhet fra forskere og skeptikere. For min del skulle jeg ønske mer åpenhet fra den andre siden for at fenomenene de ønsker å forklare kan være resultater av tilfeldigheter og den menneskelige hjernes uendelige kapasitet til å lure seg selv.

Se bildet større

Øystein Elgarøy er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet gitt ut boka Hva er kosmos.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!