Ungdommen nå til dags

Publisert 17.1.2007 "Hvis det ikke er noe mer, da er jo livet meningsløst, da!" Det er en påstand jeg har møtt i forbindelse med at jeg har tilkjenne...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2007 kl 15:49

Publisert 17.1.2007

"Hvis det ikke er noe mer, da er jo livet meningsløst, da!" Det er en påstand jeg har møtt i forbindelse med at jeg har tilkjennegitt min manglende religiøse lengsel og min overbevisning om at vi bare lever dette ene livet. Livet må da bli tomt, hvis man ikke tror på noe mer? Er det verdt å leve uten håpet om Guds frelse og evig liv. Trenger vi ikke alle Gud?

Tja, ungdommen nå til dags gjør tydeligvis ikke det. To undersøkelser blant ungdom avdekker at dagens ungdom stort sett regner seg som lykkelige, og at religion og åndelig søken betyr lite for dem. Det er venner, familie og kjærligheten - i den rekkefølgen - som betyr mest.

En av undersøkelsene, oppsummert i boka "Jeg tror jeg er lykkelig", er utført på oppdrag av en rekke kristne ungdomsorganisasjoner. Målsettingen med arbeidet har vært å få kunnskap om denne generasjonen og hvordan de kristne skal nå den. Men så er det slik at prosjektlederen Morten Holmqvist litt resignert må slå fast at dagens ungdom slett ikke har noe "hull i hjertet sitt" å fylle Gud og Jesus med. Flesteparten av dagens ungdom har det materielt godt. De er trygge og stabile. Ja, utfra undersøkelsen kan man også avlive Jante-loven. Ungdommene presenterer selvsikre ambisjoner og drømmer.

43 prosent av de som har tatt klart stilling til spørsmålet svarer at de tror på Gud. 29 prosent svarer at de ikke tror på gud og 27 prosent vet ikke.

Men mer interessant er rangeringen av det som er viktig i livet. På topplassene kommer som nevnt venner (76 prosent), familie (63 prosent) og kjærligheten (51 prosent). Religiøs tro kommer på bunn med en oppslutning på 11 prosent. De mest interessante temaene for ungdom er kjærlighet (81 prosent), fred i verden (75 prosent), sunnhet (72 prosent), rettferdighet (70 prosent), mote (62 prosent) og sex (59 prosent).

Religiøse tema kommer mye lenger ned på interesselista. Men det betyr ikke at ungdommen ikke tenker over meningen med livet. 27 prosent oppgir at de tenker ofte over meningen med livet, og 40 prosent sier at de tenker over det en gang i mellom.

Heller ikke når det gjelder å finne ut av rett og galt vender ungdom seg til religionen. 36 prosent oppgir at de lytter til den indre samvittigheten, mens 34 prosent snakker med venner og 25 prosent snakker med foreldre. Bare 2 prosent oppgir det å lese en religiøs bok som en kilde til å finne ut av rett og galt.

I det store og hele ligner jo ikke dette veldig på det skremmebildet som ofte presenteres av ungdoms verdier. Så kanskje er ikke sivilisasjonen i ferd med å gå under likevel? At kjærlighet, fred i verden og rettferdighet står såpass sterkt, og at venner, familie og kjærlighet er det viktigste i livet, er vel slett ikke ille? I tillegg viser undersøkelsen at ungdom er tolerante overfor de fleste religioner, men stiller seg tvilende til at det er én sannhet.

Det er interessant å lese redaktørens refleksjoner omkring tallene. I bokas forord spør Holmqvist: "kan det være at vi har sett på denne generasjonen med feil briller? Hva om ungdom ikke er søkende? Hvordan skal vi forholde oss til kristent ungdomsarbeid hvis de ikke savner en mening med livet, eller ikke leter etter en frelser? Hva om majoriteten av norsk ungdom har det bra?"

Han spør også om det er slik at kristendommen kun er tilgjengelig og attraktiv for dem som mislykkes i sitt lykkeprosjekt, og oppsummerer ungdommenes svar slik: "Livet trenger ikke å ha noen mening. Livet oppleves meningsfylt i seg selv, fordi jeg er lykkelig og har det jeg trenger. Jeg er lykkelig og har det godt, fordi jeg har familie og venner."

Slik gir han på en måte støtte til en av de sekulære forklaringene på religion, nemlig at dens funksjon er å gi trøst og støtte og mening til tilværelsen. Noe den for veldig mange mennesker er god på. Når livet ikke er så tilfredsstillende, kan det være bra med forestillingen om at noe større enn deg selv passer på. Mange mennesker har behov for håpet om at det i tilværelsen etter denne skal bli bedre, at alle skal få sin dom, og at noen skal få sin rettmessige lønn i himmelen.

Men når mennesker ikke trenger trøst og støtte, eller får den støtten de trenger gjennom sine nære relasjoner, har de heller ikke bruk for religion, ser det ut som.

Slik virker det som det er med mange ungdommer. De føler kanskje ikke at de har noen bruk for kristendommens frelsesprosjekt eller noe ønske om å ta del i salighetsprosjektet. De er materialister - kanskje i alle ordets betydninger - og klarer seg med tilværelsens her og nå. For dagens ungdom har tilværelsen nemlig all slags tilbud (eller skal vi kalle det "fristelser"?) å by på. Så lenge mainstream-kristendom er blitt et blast kjærlighetens budskap, ikke ulikt annen "vær-snill-mot-andre-og-realiser-deg-selv"-tankegang, og ikke lenger forkynner et parallellt skammens og fryktens budskap, er det kanskje heller ikke noe som holder eller samler ungdommen i kristne sammenhenger? De søker ikke tilbake til kristne sammenhenger før de skal gifte seg eller får barn Og da vil det vel strengt tatt ikke være på bakgrunn av åndelig lengsel.

Boka til Holmqvist peker også på en religionsundersøkelse fra 1998, hvor to av tre sa seg enig i påstanden "livet er bare meningsfullt dersom en selv gir det mening" og siterer religionssosiolog Pål Repstad: "en forfallsteori som sier at fravær av religiøst engasjement nødvendigvis etterlater nihilisme eller eksistensielt kaos, får ikke støtte i folk flests egen situasjonsfornemmelse. Kanskje er folk flest såpass opptatt med å få hverdagslivet til å gå rundt at de ikke har tid til å føle et eksistensielt vakum."

Spør du meg er hverdagslivet undervurdert. Det blir gjerne skildret som en evig runddans av rutiner som etter hvert føles meningsløs. Men det er ikke vanskelig å forstå ungdommenes generelle lykkefølelse. Livet er vel godt når man har det bra med menneskene rundt seg, overhodet ikke lider materiell nød og har mange aktivitetstilbud å velge mellom? Er du glad i noen, er det fint å tilbringe dagene sammen. Mens noen dager er ille, er andre dager veldig fine. Noen dager er bare rutine, men på andre dager kan man kjenne meningen med livet sitre gjennom kroppen.

Det finnes de som argumenterer for at religionen - og statskirka - må bestå, ikke fordi de selv tror på Gud og frelse, men fordi samfunnet trenger religionen som moralsk kompass i menneskenes liv.

Kan det tenkes større resignasjon?

Jeg vil ikke slutte å tro at vi kan ta ansvar og skape en bedre verden, selv om vi ikke drømmer om Guds himmel over oss og frykter Gud straff eller Helvetet under oss.

Jeg tror generell og jordnær lykke kan være et godt utgangspunkt for å bli en god samfunnsborger.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon