Ulikhet og fellesskap i skolen

Fjell skole i Drammen er en av Norges mest flerkulturelle skoler. Her fra skolens feiring av FN-dagen i 2008, da de også fikk overrakt humanistprisen av HEFs styreleder Åse Kleveland. FOTO: Even Gran

Ulikhet og fellesskap i skolen

Fjell skole representerer det flerkulturelle samfunnets utfordringer i miniatyr. Hvordan skal man ivareta både ulikhet og felleskap på en og samme tid? Og hvordan passer julegudstjenester inn i dette bildet?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.11.2011 kl 16:09

I intervju med Fritanke.no sier lærer på Fjell skole, Unni Helland, at skolen tilbyr julegudstjeneste fordi religioner og livssyn må likebehandles. Begrunnelsen er at på Fjell er den etnisk norske majoriteten blitt en minoritet på 20 prosent av elevene, og at skolen ikke ønsker å fravike innarbeidede tradisjoner. «Når vi markerer andre religioners høytider, må vi også markere kristendommens høytider. Hvis ikke hadde det blitt diskriminerende», sier Helland.

Tolket i beste mening leser jeg disse begrunnelsene som et forsøk på å forsvare og å styrke etnisk norske tradisjoner. Jul er en viktig høytid i Norge, og det blir ekstra viktig å markere denne når bare 20 prosent av elevene ved Fjell har etnisk norsk bakgrunn. Det er lett å forstå hvorfor skolen tenker slik, men tenkningen er heller ikke uten problemer. For eksempel står skolen i fare for å overkommunisere at julen er en kristen høytid, og at julegudstjenesten er en viktig tradisjon i det norske samfunnet. Det stemmer ikke.

Kanskje bidrar Fjell skole (og andre skoler) til at religion fremstår som viktigere enn det faktisk er i Norge?

Ifølge undersøkelsen «Religion i dagens Norge» fra 2008 er 79,2 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Av disse er det 15 prosent som går til gudstjeneste på julaften. Det er med andre ord lite som tilsier at julegudstjeneste er en viktig tradisjon i Norge. Kanskje bidrar Fjell skole (og andre skoler) til at religion fremstår som viktigere enn det faktisk er i Norge?

Unni Helland hevder at måten skolen organiserer deltagelse i julegudstjenesten på sikrer at ordningen ikke virker diskriminerende. Der skoler flest legger til grunn at alle elevene skal være med på gudstjeneste – som gjerne også fungerer som avslutning på skoleåret – og at de som ikke skal være med må avmeldes av sine foresatte, har Fjell snudd opp ned på denne praksisen: skal elevene delta i gudstjenesten, må foreldrene aktivt melde dem på.

Indirekte sier Fjell skole at en gudstjeneste ikke er en selvfølgelig aktivitet i den offentlige skolen. Gudstjenesten blir et slags ekstratilbud. Dette er en praksis som er mer forenlig med religionsfrihet og retten til ikke å bli diskriminert enn slik det løses i norske skoler ellers. Det blir enklere å velge det som føles riktig for den enkelte familie, og den reelle valgmuligheten styrkes av at bare 50 prosent av familiene velger gudstjeneste.

Prinsipielt er Fjells julegudstjeneste likevel problematisk, fordi den fører til et samrøre mellom den offentlige skolen og statskirken. Det er en vesensforskjell på det å besøke ulike religioners hellige hus som del av undervisningen, og det å delta i religionsutøvelse – samme hvor mye presten prøver å tilpasse gudstjenesten til en sammensatt elevmasse.

Unni Helland fremhever at Fjell skole er svært tydelig på at skolen er nøytral mens elevenes bakgrunn er forskjellig og likestilt. Her har Fjell kommet langt, men det ville nok blitt ramaskrik dersom andre trossamfunn fikk tilby liknende aktiviteter i skoletiden. Helt likestilt i forhold til religion er man ikke.

I så måte er Hellands juleavslutning i egen klasse mer heldig. Her er hun opptatt av å markere julen som en mangfoldig og sammensatt høytid, og bruker ulike kulturelle og religiøse innslag. Det er i kombinasjonen av mangfold og felles aktiviteter at gode fellesskap bygges. I så måte er vår julefeiring i seg selv mangfoldig, fordi den har tatt opp i seg universelle måter å feire på. Over hele verden finnes tradisjoner med lysfester, og mennesker samles i fredelig samvær med mat.

Fellesskap er de flinke til å skape på Fjell, noe jeg selv har fått oppleve. I 2008 hadde jeg gleden av å være gjest på skolens markering av FN-dagen. Human-Etisk Forbund hadde tildelt skolen Humanistprisen samme år, og denne ble utdelt av styreleder Åse Kleveland. I sin hilsningstale sa hun blant annet:

«På FN-dagen den 24. oktober feirer vi samhørighet og felleskap mellom alle nasjoner i verden. Dere på Fjell skole har greid å skape et slikt fellesskap i praksis, og det er helt fantastisk. Det er vanskelig å tenke seg noe viktigere arbeid enn det dere driver med her.»

Denne dagen fikk vi fra Human-Etisk Forbund oppleve virkeligheten bak de store ordene. Markeringen startet med en samling i skolegården der elever med bakgrunn fra 30 nasjoner deltok, og synet av flagg fra alle deler av verden var en majestetisk markering av mangfold og fellesskap. Etter fellesmarkeringen fikk jeg anledning til å følge feiringen av dagen i klassen til Helland. Som gjest fikk jeg en følelse av at klassefellesskapet var sterkt samtidig som den enkelte elev kunne være seg selv. Dette var en påminnelse om at verdier må praktiseres for at å få betydning.

Likeverd. Mangfold. Fellesskap. Toleranse. Respekt. Store ord som smykker våre festtaler og verdidokumenter. I skolen er det lærerne som har ansvaret for å omgjøre disse verdiene til levd liv. Fjell skole har i over 30 år jobbet systematisk med å fylle disse verdiene med et konkret innhold, og de fortjener all den ros de kan få for sitt arbeid.

Det er fordi Fjell er så flinke til å ivareta forskjellighet og fellesskap at skolegudstjeneste ikke oppleves så problematisk som på andre skoler. De fleste skoler i Norge preges av en dominerende majoritet, og det er mye vanskeligere å være blant de få som aktivt melder seg av religionsutøvelsen.

Det er lett å være prinsipiell, men praktiske løsninger må som regel utformes i møte mellom prinsipper og pragmatisme. I så måte har Fjell skole kommet langt i sitt arbeid med å ivareta ulikhet og fellesskap. Mitt juleønske til Fjell er at juleavslutningen blir like mangfoldig som markeringen av FN-dagen. Denne skolen har de beste forutsetninger til å klare nettopp det, og kunne også her bli en foregangsskole andre kan se til.

Nøkkelord

Se bildet større

Hans Christian Nes er rådgiver på skole/utdanning i Human-Etisk Forbund.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!