Fjell skole i Drammen er en av Norges mest flerkulturelle skoler. Her fra skolens feiring av FN-dagen i 2008, da de også fikk overrakt humanistprisen av HEFs styreleder Åse Kleveland. Foto: Even Gran

Ulikhet og fellesskap i skolen

Fjell skole representerer det flerkulturelle samfunnets utfordringer i miniatyr. Hvordan skal man ivareta både ulikhet og felleskap på en og samme tid? Og hvordan passer julegudstjenester inn i dette bildet?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2011 kl 16:09

I intervju med Fritanke.no sier lærer på Fjell skole, Unni Helland, at skolen tilbyr julegudstjeneste fordi religioner og livssyn må likebehandles. Begrunnelsen er at på Fjell er den etnisk norske majoriteten blitt en minoritet på 20 prosent av elevene, og at skolen ikke ønsker å fravike innarbeidede tradisjoner. «Når vi markerer andre religioners høytider, må vi også markere kristendommens høytider. Hvis ikke hadde det blitt diskriminerende», sier Helland.

Tolket i beste mening leser jeg disse begrunnelsene som et forsøk på å forsvare og å styrke etnisk norske tradisjoner. Jul er en viktig høytid i Norge, og det blir ekstra viktig å markere denne når bare 20 prosent av elevene ved Fjell har etnisk norsk bakgrunn. Det er lett å forstå hvorfor skolen tenker slik, men tenkningen er heller ikke uten problemer. For eksempel står skolen i fare for å overkommunisere at julen er en kristen høytid, og at julegudstjenesten er en viktig tradisjon i det norske samfunnet. Det stemmer ikke.

Kanskje bidrar Fjell skole (og andre skoler) til at religion fremstår som viktigere enn det faktisk er i Norge?

Ifølge undersøkelsen «Religion i dagens Norge» fra 2008 er 79,2 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Av disse er det 15 prosent som går til gudstjeneste på julaften. Det er med andre ord lite som tilsier at julegudstjeneste er en viktig tradisjon i Norge. Kanskje bidrar Fjell skole (og andre skoler) til at religion fremstår som viktigere enn det faktisk er i Norge?

Unni Helland hevder at måten skolen organiserer deltagelse i julegudstjenesten på sikrer at ordningen ikke virker diskriminerende. Der skoler flest legger til grunn at alle elevene skal være med på gudstjeneste – som gjerne også fungerer som avslutning på skoleåret – og at de som ikke skal være med må avmeldes av sine foresatte, har Fjell snudd opp ned på denne praksisen: skal elevene delta i gudstjenesten, må foreldrene aktivt melde dem på.

Indirekte sier Fjell skole at en gudstjeneste ikke er en selvfølgelig aktivitet i den offentlige skolen. Gudstjenesten blir et slags ekstratilbud. Dette er en praksis som er mer forenlig med religionsfrihet og retten til ikke å bli diskriminert enn slik det løses i norske skoler ellers. Det blir enklere å velge det som føles riktig for den enkelte familie, og den reelle valgmuligheten styrkes av at bare 50 prosent av familiene velger gudstjeneste.

Prinsipielt er Fjells julegudstjeneste likevel problematisk, fordi den fører til et samrøre mellom den offentlige skolen og statskirken. Det er en vesensforskjell på det å besøke ulike religioners hellige hus som del av undervisningen, og det å delta i religionsutøvelse – samme hvor mye presten prøver å tilpasse gudstjenesten til en sammensatt elevmasse.

Unni Helland fremhever at Fjell skole er svært tydelig på at skolen er nøytral mens elevenes bakgrunn er forskjellig og likestilt. Her har Fjell kommet langt, men det ville nok blitt ramaskrik dersom andre trossamfunn fikk tilby liknende aktiviteter i skoletiden. Helt likestilt i forhold til religion er man ikke.

I så måte er Hellands juleavslutning i egen klasse mer heldig. Her er hun opptatt av å markere julen som en mangfoldig og sammensatt høytid, og bruker ulike kulturelle og religiøse innslag. Det er i kombinasjonen av mangfold og felles aktiviteter at gode fellesskap bygges. I så måte er vår julefeiring i seg selv mangfoldig, fordi den har tatt opp i seg universelle måter å feire på. Over hele verden finnes tradisjoner med lysfester, og mennesker samles i fredelig samvær med mat.

Fellesskap er de flinke til å skape på Fjell, noe jeg selv har fått oppleve. I 2008 hadde jeg gleden av å være gjest på skolens markering av FN-dagen. Human-Etisk Forbund hadde tildelt skolen Humanistprisen samme år, og denne ble utdelt av styreleder Åse Kleveland. I sin hilsningstale sa hun blant annet:

«På FN-dagen den 24. oktober feirer vi samhørighet og felleskap mellom alle nasjoner i verden. Dere på Fjell skole har greid å skape et slikt fellesskap i praksis, og det er helt fantastisk. Det er vanskelig å tenke seg noe viktigere arbeid enn det dere driver med her.»

Denne dagen fikk vi fra Human-Etisk Forbund oppleve virkeligheten bak de store ordene. Markeringen startet med en samling i skolegården der elever med bakgrunn fra 30 nasjoner deltok, og synet av flagg fra alle deler av verden var en majestetisk markering av mangfold og fellesskap. Etter fellesmarkeringen fikk jeg anledning til å følge feiringen av dagen i klassen til Helland. Som gjest fikk jeg en følelse av at klassefellesskapet var sterkt samtidig som den enkelte elev kunne være seg selv. Dette var en påminnelse om at verdier må praktiseres for at å få betydning.

Likeverd. Mangfold. Fellesskap. Toleranse. Respekt. Store ord som smykker våre festtaler og verdidokumenter. I skolen er det lærerne som har ansvaret for å omgjøre disse verdiene til levd liv. Fjell skole har i over 30 år jobbet systematisk med å fylle disse verdiene med et konkret innhold, og de fortjener all den ros de kan få for sitt arbeid.

Det er fordi Fjell er så flinke til å ivareta forskjellighet og fellesskap at skolegudstjeneste ikke oppleves så problematisk som på andre skoler. De fleste skoler i Norge preges av en dominerende majoritet, og det er mye vanskeligere å være blant de få som aktivt melder seg av religionsutøvelsen.

Det er lett å være prinsipiell, men praktiske løsninger må som regel utformes i møte mellom prinsipper og pragmatisme. I så måte har Fjell skole kommet langt i sitt arbeid med å ivareta ulikhet og fellesskap. Mitt juleønske til Fjell er at juleavslutningen blir like mangfoldig som markeringen av FN-dagen. Denne skolen har de beste forutsetninger til å klare nettopp det, og kunne også her bli en foregangsskole andre kan se til.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon