Uavhengighet også overfor kristendommen

Publisert: 2.11.2007 Er NRK reklamefri? Kristenfolket og ansatte i Norsk Tipping har gode grunner til å smile dersom noen skulle påstå det. Like na...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.11.2007 kl 09:48

Publisert: 2.11.2007

Er NRK reklamefri?

Kristenfolket og ansatte i Norsk Tipping har gode grunner til å smile dersom noen skulle påstå det. Like naturlig som at det inntil for få år siden bare var statskirkemedlemmer som kunne undervise i kristendom på offentlige skoler, like naturlig anses det av mange å være at NRK sender kristne andakter på faste, attraktive sendetider. At kirkegårder ikke kalles gravlunder, er også et utslag av samme "naturlighet". Mange av reminisensene etter århundrer med et ensrettet kristensamfunn og en forestilling om en norsk monokultur, står stadig ved lag. NRKs majoritetslydige misjonsvirksomhet er en av dem.

NRK har gått fra å være en folkeopplysningsinstitusjon til å formidle nyheter fra NTB til selv å utvikle en journalistisk identitet og faglig bevissthet. I dag har de ansatte i NRK og ledelsen der et ønske om en kritisk distanse til alle som representerer makt - det være seg politisk, økonomisk, kulturell eller organisatorisk makt. Det ligger i journalistikkens natur å ha denne kritiske distansen til de som har og utøver makt. NRK klarer da også denne øvelsen utmerket godt hjulpet av honnørord som allsidighet og upartiskhet. Bortsett fra på et felt: livssynsområdet. Her avslører NRK en selvpålagt misjonsiver. NRK videreformidler ren forkynnelse og evangelisering for et utvalgt livssyn, den kristne religionen - gjennom sine daglige radioandakter og ukentlige fjernsynsoverføringer av gudstjenester.

En debatt kommer nå snart i Stortinget etter en høringsrunde om NRKs allmennkringkastingsplakat. Politikere bør notere seg at det står ingen ting i instrukser eller paragrafer om en NRK-plikt til å bedrive forkynnelse for et utvalgt livssyn. Derimot står det en del om livssynsprogram. Disse bør NRK absolutt fortsette med - programmer der livssyn settes under debatt og er gjenstand for samtaler, ytringer og refleksjoner. Slikt er da også en del av samfunnsoppdraget NRK har. Forkynnelse er ikke en del av oppdraget.

Forkynnelsens egenart er formidlerens fravær av distanse. Budbringeren i en forkynnersammenheng har ingen avstand til budskapet og formidler ingen motforestillinger. Hensikten med enhver forkynnelse er at mottaker skal bli overbevist og (helst) omvende seg. Altså, journalistikk og forkynnelse er etter min mening, to størrelser som ikke går i hop. De utelukker hverandre gjensidig. For journalistikkens fremste mål er å utdype, avsløre og avkle snarere enn å befeste og gå god for - gjennom mangel på distanse. Ingen som kaller seg journalist bør bidra til ukritisk å videreformidle sannheter fra ideologer, maktpersoner og maktinstitusjoner.

NRK er en allmenninstitusjon og et felleseie. Den finansieres gjennom tvungen lisens betalt av innbyggere med TV-apparater. Det er nok flere enn humanister som synes det er underlig at denne fellesinstitusjonen i retur sender sine mangfoldige lisensbetalere et budskap på radio to ganger hver morgen: at lytterne helst bør omvende seg til den kristne tro. Samme budskap får man også via både lyd og bilder i helger og på høytidsdager.

Ingen bør stikke kjepper i hjulene for å hindre religiøs forkynnelse i private mediebedrifter, men NRK er et massemedium som ikke er privat. NRK er en offentlig institusjon. Likheten mellom private medier og NRK er likevel redaktøransvaret. Det er kun én person som til slutt skal avgjøre om andaktenes videre skjebne. Det er den ansvarlige redaktøren. Det vil si, kringkastingssjefen i NRK.

Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas kan velge å fortsette som før. I så fall kan han mistenkes for å være ettergivende over for statsmakten. Det bør ikke en redaktør med integriteten i behold, være. Det er nemlig nærliggende å tenke at NRK, dersom de fortsetter med sin ensidige, kristne forkynnelse, gjør nettopp det på grunn av statskirkeordningen. NRK-systemet bør bestrebe seg på uavhengighet overfor den kristne religionen like mye som det bestreber seg på det samme overfor statlige bedrifter, rettsvesen eller partipolitikere. Uansett bør NRK-ledelsen slutte å legitimere nåværende misjonspraksis med kjøttvektargumentet (som jeg nylig opplevde i en radiodebatt med kanalsjefen i P1). En slik majoritetsservilitet holder ikke dersom målet er å ha et prinsipielt standpunkt til dette dilemmaet. Tankegangen "NRK kan gå de kristnes ærend fordi de er så mange", kan man overføre til andre samfunnsområder. Da vil man raskt finne ut hvor håpløs slik argumentasjon er.

Et annet valg kan være å slippe representanter for andre livssyn til i NRKs sendinger. Vi bør betakke oss for en slik mulighet. For det første vil humanistisk forkynnende radio eller fjernsyn være et dårlig programtilbud for lytterne og seerne. NRKs lisensbetalere bør få slippe å høre oss legge ut om vår egen fortreffelighet. Dessuten, humanister bør ikke misjonere. Vi bør ikke ha som misjon å omvende religiøse mennesker. Det er de uten gudstro vi ønsker å nå.

Kringkastingssjefens valg bør være å avslutte en hver form for forkynnelse på NRKs dyrebare sendeflater av de enkle grunnene at det norske samfunnet er mangfoldig, at forkynnelse strider mot journalistikkens vesen og fordi NRK er et felleseie. Når de kristne lobbykreftene vil sette inn motstøtet (det er alltid smertefullt å miste privilegier), kan Bjerkaas rolig sitere fra pressens Vær Varsom-plakat, § 4.3: " Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn". Å ta standpunkt for og eksklusivt markedsføre et utvalgt livssyn, er ikke å utvise respekt for det valget andre har gjort ved å slutte seg til et helt andre livssyn.

Se bildet større

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund og tidligere NRK-journalist.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!