- Uansvarlig utredningsarbeid

Trass i de gode politiske ønskene bak forslaget, er dette i sum uansvarlig og mangelfullt politisk og juridisk utredningsarbeid. Som alltid er det ikke gode intensjoner, men kunnskaper om sannsynlige konsekvenser som trengs.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.01.2009 kl 12:18

Regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen, men har samtidig foreslått å utvide straffelovens paragraf 185 til å gi et utvidet "strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn".

Blasfemiparagrafen er for lengst levende død og begravd. Sist gangen noen ble dømt for blasfemi var i 1899. I moderne og pluralistiske samfunn må det være slik.

Bruk av blasfemiparagrafer kan historisk tolkes som samfunnsvern, vel så mye som vern om individ og religioner. Det aktuelle lovframlegget føyer seg inn i rekken av samfunnsmotiverte lovendringer. Det avgjørende spørsmålet er om framleggene er godt begrunnet, vil virke etter intensjonene og lar seg forene med andre rettsprinsipper. Et overordnet rettsprinsipp er ytringsfriheten. Det er videre en kjensgjerning at troens grunnlag er subjektivt, individuelt, ikkeverifiserbart og på mange måter irrasjonelt. Alt dette strir mot vitenskapene og fornuftsbasert samfunnsutvikling. Historisk sett har mange landevinninger som i dag er selvsagte, blitt gjort mot religiøse institusjoners sterke motstand.

En lov som styrker konservative og bakstreverske religiøse krefter vil stride grunnleggende mot individets menneskeretter og en fornuftig ordnet verden. Dette forutsetter en levende religionskritikk på et humanistisk grunnlag.


Dårlig forarbeid
Det framlagte forslaget om utvidet straffeparagraf 185 aktualiserer og forsøker å "modernisere" beskyttelsen av tro og religion. Begrunnelsene er tvilsomme. Faren for gjenoppliving av blasfemibegrepet er stor. Departementets motivering og formuleringer er tvetydige, full av skjønnsmessige begreper, overfladisk forståelse av tro og religion som kulturelt og samfunnsmessig og historisk fenomen. Konsekvensene for ytringsfrihetens vilkår er overfladisk gjennomgått. Konsekvensene for rettsapparat, politiets arbeid, for internettsteder og debattfora er så langt neglisjert. Trass i de gode politiske ønskene bak forslaget, er dette i sum uansvarlig og mangelfullt politisk og juridisk utredningsarbeid. Som alltid er det ikke gode intensjoner, men kunnskaper om sannsynlige konsekvenser som trengs.

Det er grunn til å mistenke regjeringen for overilt å fremme forslag med uoversiktlige følger. I så vanskelige avveininger av langsiktige politiske og andre mulige konsekvenser er dette utillatelig juridisk og svakt politisk arbeid. For bakom roper problemene forårsaket av Muhammed-karikaturene.

Det desidert verste synes å være en sammenblanding av juridiske begreper og praksis der individuelle menneskerettigheter forsøkes overført på religioner og religiøse systemer. Dette er et skritt tilbake til før opplysningstida der religionen er integrert i makten som et viktig maktfelt. Denne illegitime tankegangen åpner for immunisering mot kritikk av stater/teokratier og maktsystemer. Dette er en våt drøm for alle irrasjonelle herskesystemer!

All denne misére synes å oppstå som følge av en manglende grunnleggende distinksjon mellom religion og tro.

I departementets motivering og begrunnelser kommer disse utillatelige sammenblandingene tydelig fram i følgende uforklarte "analyse" I Ot prop 22/2008-9:

"Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trossetninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning, ikke minst ved å påvirke det «klimaet» vedkommende møter i samfunnet. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet."


Dette typisk politisk-hypotetiske språket
åpner opp for alle mulige forbehold og retretter. Men denne troen på at lovverket skal kunne regulere, dempe og regulere kulturelle og etniske konflikter er betydelig overoptimistisk. Ja, den kan bli beint fram farlig. Utrederne har så langt ikke gitt belegg for påstandene. - Grunngivinger og avgrensninger vil komme seinere, sier Aas-Hansen. Dette er en tvilsom og underlig saksgang ved lovbehandling.

Sterkt subjektivt pregede begreper for lovfortolking åpner for vilkårlighet. Vil lovframlegget innebære at hvem som helst sine "hellige" forestillinger skal få en automatisk beskyttelse? Hvordan avgrenses de "hellige fenomener" og hvem trekker opp grensene? Hvor går grensene for når dette kvalifiserer til å "oppleves som krenkende og forhånende"? Den enes tro er den andres overtro, hvordan skille? Når blir dette til "kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn"?

Sentralt står forståelse og tolkinger av "forhånende" og "krenkende" ytringer. Disse begrepene virker totalt uanalyserte og framstår som ikke-substansielle, som allmenne og selvfølgelige, altså skjønnmessige og ubrukelige i rettspraksis. Dertil kommer de i praksis store vanskene med grensedragninger, i prinsippet inn mot alle tusenvis av eksisterende troer/religioner. Dette er en absurd og uoverkommelig oppgave for allerede overbelastede politimyndigheter og det norske rettsapparatet.

Kritiske uttalelser rettet mot religiøse og hellige følelser og symboler vil lett oppleves som krenkende. All tro vil logisk i sin natur være omstridt, ofte i strid med vitenskap og andre mennesker sine normer og moral. Sharialovgiving er et aktuelt og godt eksempel. Lovverket kan umulig utgjøre en overbyggende forskansning mot kritikk av trospostulater, ikke engang det som angivelig holdes for mest hellig.

Dessuten vil de troende ha hverandre, de har sin Gud og de har sin trøst i livet-etter-døden. Hva betyr vel smålige plager fra ikke-troende da? Vi kan anta at guddommen selv vil ordne opp med overtredere mot det hellige. Ytringen i det offentlige rom kan den enkelte velge ta inn over seg eller ikke.

Snakker vi om rasisme og fremmedfiendtlighet, forfølgelse og trakassering handler dette om en rekke forhold som i bunnen må bekjempes med langt mer enn enkelte lovparagrafer. Og fort vil det dreie seg om handlinger som straffeloven allerede regulerer.

Religion er, riktig nok, forankret "i de dypere lag av ens personlighet", men det er også mye annet. Og svært mange livsforhold vil "påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning". Tenker departementet seg å regulere også disse gjennom forbud og påbud? For eksempel den enkeltes politiske tilhørighet, grad av sosial isolasjon i lokalsamfunnet, mobbing, uverdige jobbforhold... Har vi ikke rett til å forskånes for alt som krenker oss - og lovbeskyttes mot slike forhold? Selv de som er uhåndgripelig flytende og vevd inn i våre individuelle forestillingsverden?

Denne forvirrende sammenblandingen blir tydelig i dette svaret fra statssekretær Astrid Aas-Hansen i Fritanke.no-intervju 20. januar:

"Det er ikke enkeltpersoner som har vernet, men religionen som sådan. Selvsagt er det enkeltpersoner som må anmelde og gå til rettssak, men de må hevde en krenkelse på vegne av religionen. Ikke på vegne av seg selv."

Den enkeltes religiøse følelse blir krenket og skal beskyttes, men den enkelte må hevde sin krenkelse på vegne av religionen sin. Hva slags juridisk logikk er dette?

Vernet skal spesielt omfatte religiøse minoriteter. Interessant - noen av de minste er Åsatroen, UFO-troende, satanister o.l. Det blir skrekkelig interessant å se hvor departementet og domstolene trekker grensene for "religioner" som skal falle inn under lovens beskyttelse.


Hvordan møte utfordringen som forhånelse av "de Andre" representerer?
Problemet med trakassering og forhånelse gjelder en lang rekke minoriteter og "avvikere". Problemene kan bare i liten grad løses gjennom lovregulering. Feltet for trakassering er mangesidig og komplekst, og kan derfor bare løses via interaksjon og kommunikasjon med minoritetene. Den beste garanti for beskyttelse ligger i en aktiv og opplyst offentlighet, og en aktiv bruk av våre rettigheter som samfunnsborgere. Et godt eksempel er hvordan lokalsamfunnet Brumunddal i sin tid møtte og avviste Arne Myrdal og hans kumpaner.

La meg illustrere dette med de såkalte Muhammed-karikaturene og debatten/bråket som fulgte.

Etter min mening var en del av disse karikaturene tåpelige, infantile og tegnerne framstod som kunnskapsløse og med overfladisk og naiv forståelse av konsekvensene. Trolig har hendingene etterpå høyst paradoksalt nok styrket fundamentalistiske islamister! Karikaturene styrket kreftene de var ment å ramme. Virkemidlene fungerte motsatt av sin hensikt (men heldigvis ikke bare).

Det er/var derfor gode grunner for å kritisere tegnerne og oppdragsgiverne (aviser) for dårlig fotarbeid. Kritikk av kritikerne er også en ytringsrett og en nødvendig og viktig del av den demokratiske debatten. Men derfra til å forby karikaturene er et enormt skritt og en viktig prinsipiell forskjell.

Forbud og trusler om straff truer alltid med å innskrenke ytringsfriheten, og vil fort bli effektive disiplinerings- og maktmidler for stat og organiserte religioner. Ytringsfrihet er en individets rettighet, en garanti mot represalier fra makten. Det er slett ikke institusjoner, organisasjoner og staten sine rettigheter som skal beskyttes! Når dette skjer, er menneskerettighetene blitt pervertert til maktmidler for de mektige.

I mellomtida, oppsøk og signer oppropet mot endret lovparagraf 185, her: http://opprop.info/

Ole P. Lien er adjunkt med opprykk og virker som lærer og lokalhistoriker. Han har vært aktiv på Fritanke.no's debattsider.

Flere Fritanke.no-saker om forslaget fra regjeringen:

  • - Uholdbar taushet fra Islamsk råd

  • Høyre: - Hva er poenget med en ny blasfemiparagraf?

  • Opprop mot regjeringens vern av religion

  • Frykter forbud mot religionskritikk i Norge

  • Regjeringen vil verne religioner mot kritikk
  • Siste nytt i Kommentar Vis flere

    Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

    Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

    BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

    Har dyr moral?

    Har dyr moral?

    Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

    Det evige jødehat

    Det evige jødehat

    LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

    Den største endringen i livssyns-Norge

    Den største endringen i livssyns-Norge

    KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

    Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

    Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

    KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

    Av og til bør vi forby det vi ikke liker

    Av og til bør vi forby det vi ikke liker

    DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

    Personvern og datalagring

    Lagring og logging av data

    Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

    Informasjonskapsler

    Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

    Vis mer info

    Teknisk info

    Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

    Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

    Brukerinformasjon

    Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

    Hvem lagrer vi data om?

    Vanlige besøkende/lesere:

    Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

    Innloggede brukere og abonnenter:

    Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

    NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

    Dine rettigheter:

    Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

    Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

    Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

    Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

    NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


    Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

    Vi tar ditt personvern på alvor

    Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

    Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

    Mer informasjon