Tvilsomt om det blir noen endringer

# Bostad-utvalget presenterte i går i grove trekk to forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Ett forslag der kristendommen nevnes, o...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.01.2007 kl 11:29

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Even Gran er journalist i Fritanke.no

Bostad-utvalget presenterte i går i grove trekk to forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Ett forslag der kristendommen nevnes, og ett forslag der den ikke nevnes. Men det er fortsatt usikkert om et flertall på Stortinget vil gå for noen endringer i det hele tatt.

Publisert 25.1.2007

Ingen av de framlagte forslagene har med formuleringer om at skolen "skal bidra til å gi barna en kristen oppdragelse" slik dagens paragraf lyder. I de forslagene fra Bostad-utvalget der kristendommen faktisk nevnes, omtales religionen som en av flere inspirasjonskilder, der også humanismen og menneskerettighetene er med.

Dette høres slik ut når Bostadutvalget formulerer det: "Opplæringa (...) skal byggje på menneskerettane, på grunnleggjande verdiar frå kristen og humanistisk tradisjon, og gi forståing for ulike kulturar, livssyn og religionar."

Man skulle tro at også de som er motstandere av en kristen formålsparagraf, burde kunne se denne formuleringen som et framskritt fra dagens formulering om at "grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen, hjelpe til med å gi elevane ei kristen om moralsk oppseding".

Tvilsomt hva som blir vedtatt
Uansett hva Bostad-utvalget kommer fram til, er det usikkert om Stortinget vil vedta noen endringer i paragrafen i det hele tatt.

Det er bare SV som er entydig motstander av at skole og barnehage skal ha noen form for kristen formålsparagraf. Alle de andre partiene ønsker å opprettholde en kristen formålsparagraf, og stemte senest for dette da Stortinget behandlet ny barnehagelov i 2005.

Noen partier er imidlertid mer halvhjertede enn andre. Arbeiderpartiet ønsker å beholde en kristen formålsparagraf hvis «den praktiseres varsomt», mens Venstre
også stemte ja i 2005 med visse kvaler. Sistnevnte har forøvrig nylig signalisert at de har snudd i saken.

Men det hjelper lite for kjøttvekta på Stortinget hva SV og Venstre gjør. Det er fortsatt et massivt flertall på Stortinget for å videreføre en eller annen kristen forankring for skolen og barnehage.

Hvis skole og barnehage ikke lenger skal ha formålsformuleringer der kristendommen nevnes, forutsetter dette at Arbeiderpartiet og snur. Ap er, som i statskirkesaken, det partiet som slites mest i dette spørsmålet pr. i dag, og kan dermed sies å være det partiet hvor en snuoperasjon er mest sannsynlig.

Men det holder ikke at Ap snur. Partiet må også få med seg ett av de andre større partiene. Det synes mindre sannsynlig. Det er ingen av disse som har signalisert noen endret kurs i spørsmålet.

Da står vi igjen med muligheten for at Senterpartiet må gi seg på saken internt i Regjeringen. Det vil isåfall sitte langt inne. Senterpartiet er blant de ivrigste forsvarerne av den kristne formålsparagrafen. Et slikt nederlag forutsetter videre at Ap ikke bare snur i saken, men også at de blir såpass faste i klypa at de er villige til å tvinge en regjeringspartner til nederlag. Det framstår som lite sannsynlig.

Det kan videre nevnes at den kristne formålsparagrafens høye beskytter, KrF, allerede har begynt og markere seg. Dagfinn Høybråten var tidligere denne måneden ute og karakteriserte Bostad-utvalgets arbeid som et "bestillingsverk" fra SV-kunnskapsminister Øystein Djupedal. Dette bidrar til å svekke utvalgets autoritet når anbefalingene deres skal behandles i Stortinget.

I dette lyset framstår de forslagene fra Bostad-utvalget som faktisk nevner en kristen forankring som noe av det beste HEF og deres likesinnede kan håpe på.

Les Bostad-utvalgets forslag her (pdf)

Siste nytt i Kommentar

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Har autisme skylda for massakrer?

KOMMENTAR: To massemordere på autisme-spekteret har skapt nytt liv i debatten om autister er farlige. Men kan vi egentlig forstå ugjerningene deres hjelp av diagnosen?

Loven må noen ganger tillate det mange synes er moralsk betenkelig

KOMMENTAR: Bør aktiv dødshjelp forbli forbudt, selv om det kan være etisk riktig? Eller er det omvendt: Bør loven tillate aktiv dødshjelp selv om det skulle være moralsk betenkelig?

 
Genteknologiangstens uutholdelige letthet

Ved å endre to gener i arvestoffet for ris, kan vi redde 2,5 millioner liv – hvert år. Men vi må jo ikke «tukle med naturen» ...

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse