Tvilsomt om det blir noen endringer

# Bostad-utvalget presenterte i går i grove trekk to forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Ett forslag der kristendommen nevnes, o...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.01.2007 kl 11:29

Se bildet større

Even Gran er journalist i Fritanke.no

Bostad-utvalget presenterte i går i grove trekk to forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Ett forslag der kristendommen nevnes, og ett forslag der den ikke nevnes. Men det er fortsatt usikkert om et flertall på Stortinget vil gå for noen endringer i det hele tatt.

Publisert 25.1.2007

Ingen av de framlagte forslagene har med formuleringer om at skolen "skal bidra til å gi barna en kristen oppdragelse" slik dagens paragraf lyder. I de forslagene fra Bostad-utvalget der kristendommen faktisk nevnes, omtales religionen som en av flere inspirasjonskilder, der også humanismen og menneskerettighetene er med.

Dette høres slik ut når Bostadutvalget formulerer det: "Opplæringa (...) skal byggje på menneskerettane, på grunnleggjande verdiar frå kristen og humanistisk tradisjon, og gi forståing for ulike kulturar, livssyn og religionar."

Man skulle tro at også de som er motstandere av en kristen formålsparagraf, burde kunne se denne formuleringen som et framskritt fra dagens formulering om at "grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen, hjelpe til med å gi elevane ei kristen om moralsk oppseding".

Tvilsomt hva som blir vedtatt
Uansett hva Bostad-utvalget kommer fram til, er det usikkert om Stortinget vil vedta noen endringer i paragrafen i det hele tatt.

Det er bare SV som er entydig motstander av at skole og barnehage skal ha noen form for kristen formålsparagraf. Alle de andre partiene ønsker å opprettholde en kristen formålsparagraf, og stemte senest for dette da Stortinget behandlet ny barnehagelov i 2005.

Noen partier er imidlertid mer halvhjertede enn andre. Arbeiderpartiet ønsker å beholde en kristen formålsparagraf hvis «den praktiseres varsomt», mens Venstre
også stemte ja i 2005 med visse kvaler. Sistnevnte har forøvrig nylig signalisert at de har snudd i saken.

Men det hjelper lite for kjøttvekta på Stortinget hva SV og Venstre gjør. Det er fortsatt et massivt flertall på Stortinget for å videreføre en eller annen kristen forankring for skolen og barnehage.

Hvis skole og barnehage ikke lenger skal ha formålsformuleringer der kristendommen nevnes, forutsetter dette at Arbeiderpartiet og snur. Ap er, som i statskirkesaken, det partiet som slites mest i dette spørsmålet pr. i dag, og kan dermed sies å være det partiet hvor en snuoperasjon er mest sannsynlig.

Men det holder ikke at Ap snur. Partiet må også få med seg ett av de andre større partiene. Det synes mindre sannsynlig. Det er ingen av disse som har signalisert noen endret kurs i spørsmålet.

Da står vi igjen med muligheten for at Senterpartiet må gi seg på saken internt i Regjeringen. Det vil isåfall sitte langt inne. Senterpartiet er blant de ivrigste forsvarerne av den kristne formålsparagrafen. Et slikt nederlag forutsetter videre at Ap ikke bare snur i saken, men også at de blir såpass faste i klypa at de er villige til å tvinge en regjeringspartner til nederlag. Det framstår som lite sannsynlig.

Det kan videre nevnes at den kristne formålsparagrafens høye beskytter, KrF, allerede har begynt og markere seg. Dagfinn Høybråten var tidligere denne måneden ute og karakteriserte Bostad-utvalgets arbeid som et "bestillingsverk" fra SV-kunnskapsminister Øystein Djupedal. Dette bidrar til å svekke utvalgets autoritet når anbefalingene deres skal behandles i Stortinget.

I dette lyset framstår de forslagene fra Bostad-utvalget som faktisk nevner en kristen forankring som noe av det beste HEF og deres likesinnede kan håpe på.

Les Bostad-utvalgets forslag her (pdf)[url=http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/nyheter/2007/january/kristendom_ut]

Siste nytt i Kommentar

Opplysningsfilosofen som tok et oppgjør med fornuften

David Hume var en mild og dypsindig skotte som tok et generaloppgjør med fornuftens hegemoni i filosofien. Det gjør ham til en opplysningsfilosof utenom det vanlige.

Om å få mer rett enn man har lyst til

Et dypdykk i Humanists arkiver, viser at ting som ble ansett som smalt da det ble publisert, kan bli ubehagelig aktuelt med årene.

– Virker ikke som Islamsk Råd forstår hvor skadelig dette er

KOMMENTAR: – Dette er en lissepasning som bekrefter frykten til de som allerede var skeptiske til islam og muslimer, skriver i Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

 
Folket – hvem er det?

Et essay om høyrepopulisme, demokrati og kritisk tenkning.

Fritenkeren fra helvete

Baruch Spinoza skapte furore med sitt kampskrift for åndsfriheten. Han gikk lengre enn noen tidligere i å beskrive Bibelen som et menneskeskapt litterært produkt, med alle de feil dette innebærer.

Ikke bare sprettrumper

Halvnakne folk i alle aldre, øl- og spritsalg og musikk døgnet rundt. Det er karneval i Brasil, verdens største religiøse fest, men ikke en naken sprettrumpe å se.

Annonse
Annonse
Annonse