Tvilsomme frihetskjempere

For Tea Party-bevegelsen er Barack Obama en sosialist som vil ta pengene fra folk. De mest ytterliggående delene oppfordrer til væpnet kamp mot det nye regimet.

Tvilsomme frihetskjempere

- Det er foruroligende at Frp lar seg inspirere av den amerikanske tea party-bevegelsen, skriver Øyvind Strømmen. Han tegner et bilde av en ytterliggående høyrebevegelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.04.2010 kl 11:18

Fremskrittspartiets landsmøte hadde nylig besøk av Tim Phillips, lederen av den amerikanske gruppen Americans For Prosperity (AFP). Han var der for å fortelle om tea party-bevegelsen, en voksende politisk kraft i USA. - God morgen, mine medfrihetskjempere, sa Phillips. Deretter latterliggjorde han global oppvarming, snakket om "digre, arrogante regjeringsmaskinerier og kom med godt krydrede angrep på venstresiden:

- Venstresiden ser på staten som en sparegris, et juletre med gaver under. De er som barn. De vil ha mer pengebruk, mer reguleringer, de vil ha mer av regjeringen. Når jeg går til våre samlinger, og jeg har vært på mange av dem, spør jeg våre aktivister: Hva vil dere ha av regjeringen? Svaret er: At den lar oss være i fred.

- De representerer verdier. Det å være liberalist, sa Siv Jensen.

Og joda. I utgangspunktet kan tebevegelsen - med en solid porsjon godvilje - betraktes simpelthen om et skatteopprør. Slik sett kan den ligne poujadismen i 1950-tallets Frankrike eller på Anders Langes parti her hjemme, et parti dagens Frp fremdeles har en del til felles med.

Men tebevegelsen - som ifølge en fersk meningsmåling støttes av så mange som 24% av amerikanerne - handler om langt mer enn skatteopprør. Det er en splittet bevegelse, uten klar ledelse, uten sentralisert struktur. Bak står både ekte grasrotengasjement og svært pengesterke aktører, og protestene har samlet mange av Obamas motstandere på grasrotnivå i amerikansk politikk.

Tebevegelsen inkluderer alt fra reaksjonære kristenkonservative til rabiate libertarianere, alt fra sprø konspirasjonsteoretikere til beinharde markedsliberalister. Stokk konservative Sarah Palin er en av heltene. Libertarianeren Ron Paul en annen. TV-programlederen Glenn Beck fra Fox News en tredje. Det er en pussig troika.

Den mangfoldige tea party-forsamlingen har imidlertid en del til felles. Det første er at de oppfatter Obamas politikk som "sosialistisk". Det andre fellestrekket er at bevegelsen - i amerikansk sammenheng - fremstår som overveldende hvit. Ifølge en undersøkelse utført for CBS og New York Times er bare 1% av tea party-aktivistene afroamerikanere. 89% er hvite. Resten er stort sett latinamerikanere.

Det er ikke mer blendahvitt enn de fleste norske partier, men det er likevel fristende å konkludere med at Pat Buchanan - en av amerikansk gammelkonservatismes gudfedre - har et poeng når han ser på bevegelsen som et utslag for gryende hvit etnonasjonalisme i Statene. Enkelte deler av bevegelsen er det vanskelig å forstå på noen annen måte. Buchanan ser på det som gode nyheter. Tebevegelsen er for ham et folkeopprør som - i motsetning til "golfklubbrepublikanerne" - ikke lar seg påvirke av at de oppfattes som rasister. Samtidig hevder Buchanan - forutsigbart nok - at de ikke er rasister.

Det kommer an på øynene som ser. Tebevegelsens offisielle talsmenn - i den grad de i det hele tatt finnes - fokuserer på bruk av skattepenger, motstand mot "big government" og motstand mot "sosialisme". Det er i dette dresskledde bildet Fremskrittspartiets amerikanske gjest passer inn. I sin tid ble Tim Phillips betalt gode penger som lobbyist for Enron. I dag leder han en organisasjon som omtaler menneskeskapt global oppvarming som en bløff, og som arbeider mot både miljølovverk og helsereform. Ille nok, vil kanskje noen si. Men det ulmer langt verre ting blant tebevegelsens aktivister.

I midten av mars samlet tusenvis av tea party-demonstranter seg utenfor Capitol for å protestere mot helsereformen. En demokratisk kongressmann skal ha blitt møtt med tilropet "nigger". En annen skal ha blitt kalt "faggot", et nedsettende navn på homofile. Blant de mange - og ofte håndlagede - plakatane var det ikke bare protester mot budsjettunderskudd, men også plakater der Obama ble sammenlignet med Hitler, plakater der det ble truet med våpenmakt og plakater der det ble protestert mot "voodoo-medisin". (hitlingen er imidlertid et fenomen som har rammet en rekke amerikanske presidenter de siste tiårene, ikke minst George W. Bush).

I andre tea party-demonstrasjoner har det vært verre eksempler. Et av de grelleste ble gjengitt i den venstreorienterte amerikanske Huffington Post. Det viser en sort mann som er i ferd med å skjære over strupen på selveste onkel Sam. Nettavisen viser også en plakat der det hevdes at Obamas mål er "hvitt slaveri".

Det er heller ikke bare i tebevegelsens ytterkanter at grumset dukker opp. Under et tea party-møte i Greenville i Nord-Carolina nylig gikk den tidligere republikanske kongressmannen Tom Tancredo på scenen som hovedtaler. - Amerikanere må be om at vi klarer å holde fast på dette landet, sa Tancredo. Om Obama sa han: - Dersom hans kone sier at Kenya er hjemlandet hans, hvorfor sender vi ham ikke simpelthen tilbake?

Det er vanskelig å ikke forstå det som et nikk til påstandene om at Obama ikke en gang er født i USA, og at han derfor ikke hadde rett til å stille til valg. Det er en konspirasjonsteori som etterhvert har fått betydelig gehør på amerikansk høyreside. En annen taler på samme møte - baptistpastoren Stan Craig - sa at han var klar til å "kle seg opp, ta med seg geværet og reise til Washington".

Man kan si hva man vil, men trusler om væpnet revolusjon ligger på et litt annet nivå enn uenighet om global oppvarming. Og mens det ikke er så pussig at Fremskrittspartiet ønsker den mørkeblå Phillips velkommen er det mer foruroligende at de ønsker å la seg inspirere av tebevegelsen. Har de kanskje valgt å overse noe?

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!