Martin Luther gikk til angrep på den katolske kirkens makt på 1500-tallet. - For en gangs skyld skal jeg rette en stor takk til protestantene og Martin Luther, skriver Even Gran.

Tusen takk for reformasjonen!

Den katolske kirke baserer seg på «kanonisk rett» og belærer staten om hvordan et medlem defineres. Og så skal de ha penger.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2015 kl 08:19

KOMMENTAR:

Oslo katolske bispedømme har avlevert et langt klagebrev til staten der hensikten er å argumentere for hvorfor de skal slippe å betale tilbake penger for de fleste av «medlemmene» de har innmeldt i sine registre uten å spørre dem først.

Katolikkene gir først myndighetene en belæring om hvordan de definerer medlemskap, og kommenterer ganske skarpt at Fylkesmannen og staten misforstår hva et medlem er. De er altså ikke bare uenig med staten. Staten misforstår. Og så forventer de at staten forholder seg til medlemskapet slik katolikkene definerer det.

Og katolikkenes medlemsdefinisjon er kort oppsummert: Dåp. Du er medlem for livet når du døpes. Da er du katolikk og medlem i det verdensomspennende katolske trossamfunn. Og uansett hvilket land du bor, så er du medlem i den katolske kirke lokalt der du bor.

Det ligger som en klar forutsetning i hele klageskrivet at en slik katolikk skal Den katolske kirke i Norge ha statsstøtte for. For det står i trossamfunnsloven (§9) at det er trossamfunnene selv som definerer sitt eget medlemskap. Dermed basta.

Har ikke aktiv innmelding, «og det trenger vi ikke heller»

Til tross for dette har katolikkene prøvd å etterleve kravet fra Fylkesmannen om at de ufrivillig innmeldte «medlemmene» må melde seg aktivt inn. De skriver at det er et legitimt krav. De har derfor prøvd å kontakte alle de har meldt inn de siste årene uten å spørre først (selv om det skinner ganske tydelig gjennom at de egentlig ikke mener dette er nødvendig).

De har imidlertid ikke skaffet seg ordinær, skriftlig og aktiv innmelding. «Medlemmene» som er kontaktet har bare bekreftet muntlig at de gjerne vil være medlem. Det er jo ikke nødvendig med en ny innmelding, for de var jo allerede medlemmer! Dette er jo folk som er medlemmer etter kanonisk lov, og som Den katolske kirke derfor skal ha statsstøtte for. De har reelt sett vært medlemmer hele tiden. Kirken finner seg derfor ikke i å betale tilbake 40 millioner til staten, og trolig ytterligere ca. 40 millioner til kommunene. Den offentlige støtten har vært legitim.

Katolikkene har forresten ikke greid å få tak i alle som har blitt oppført uten viten og vilje. Men de fleste av disse ukjente vil katolikkene også ha støtte for. Hvorfor? Jo, fordi det er overveiende sannsynlig at de også er katolikker (dvs. døpt katolsk), skriver de.

Den vurderingen er gjort på bakgrunn av den andelen de fikk tak i, og som svarte at de gjerne vil stå som medlemmer. Det var godt over 90 prosent, skriver katolikkene, men de er villige til å redusere tallet litt, ned mot 80 prosent, for å være på den sikre siden. Alle disse ukjente personene, som ikke vet at de er innmeldt og ikke har blitt kontaktet, mener altså katolikkene det er helt legitimt at de beholder den økonomiske støtten for. Alt annet er en misforståelse.

Kanonisk lov overstyrer statens krav til medlemskap

Fylkesmannen (dvs. staten) mener det er en forskjell på medlemskap i teologisk forstand, som de ikke legger seg opp i, og den typen medlemskap som danner grunnlag for økonomisk støtte i Norge. Sistnevnte bestemmes av norsk lov, fastholder Fylkesmannen. Dette avvises bestemt av Oslo katolske bispedømme, på følgende måte:

«Denne lovforståelsen og den lovanvendelsen som denne ligger til grunn for, er grunnleggende feil. (…) OKB vil i relasjon til spørsmålet om betydningen av Den katolske kirkes interne regler (kanonisk rett) vise til trossamfunnsloven §§ 7 (2) og 9 (1): Ingen kan høyra til eit trudomssamfunn uten at han dessutan fyller dei vilkåra som trudomssamfunnet set. (…)Trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på.»

Og slik fortsetter det. Uansett hvor mye Fylkesmannen for eksempel viser til Personopplysningslovens paragraf 20 om at alle som registrerer personopplysninger har plikt til å informere, ja uansett hvor sterkt norsk lov krever skriftlig og aktiv innmelding før offentlig støtte kan utbetales, så har katolikkene trumfkortet:

- Det er trossamfunnet selv som definerer. Det står i loven. Det er vi som bestemmer!

Takk Luther!

Det er nesten som å vandre inn i en verden en ikke visste fantes å lese katolikkenes forsvarsskriv. Det oser av arroganse og en gjennomført holdning om at «kanonisk lov» skal overstyre norsk lov på en måte som tvinger norske myndigheter til å utbetale statsstøtte til de medlemmene katolikkene måtte finne det for godt å definere seg fram til.

Det skal bli spennende å følge denne saken videre, for dette kan jo norske myndigheter og domstoler umulig akseptere. Da blir det jo fritt fram for ethvert tros- og livssynssamfunn å definere medlemskap på sin egen måte, og melde inn folk over en lav sko. Verdensreligionen, anyone? Hele verdens befolkning som medlemmer? Alle blir medlemmer ved fødselen! Kjør på. Gi oss statsstøtte!

Enkelte passasjer i forsvarsskrivet er nærmest surrealistiske. Det er ingen tvil om, skriver katolikkene (side 41), at en katolikk som rent faktisk er bosatt i Norge, etter kirkens regler anses for å høre til Den katolske kirke.

Neste avsnitt fortjener å bli sitert i sin helhet:

«Slik lokal tilhørighet til Den katolske kirke er etter kanonisk rett ikke noe som den enkelte ber om eller tar initiativ til, men både en plikt og rettighet som tildeles personen i kraft av kirkens regler (som personen er "underlagt" i kraft av dåpen) og et foreliggende faktisk forhold.»

Er man døpt er man altså forpliktet til å være katolikk, og norske myndigheter må bare høre etter og punge ut.

For en gangs skyld skal jeg rette en stor takk til protestantene og Martin Luther: Hipp hurra for reformasjonen!

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon