Trengs en internasjonal blasfemidag?

Jeg har aldri vært tilhenger av direkte provoserende utsagn om religion. Venner har derfor beskyldt meg for å være altfor ettergivende, til tross for ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2009 kl 12:17

Jeg har aldri vært tilhenger av direkte provoserende utsagn om religion. Venner har derfor beskyldt meg for å være altfor ettergivende, til tross for min kjennskap til religionens ugjerninger. Ingen av disse beskyldningene har imidlertid greid å vinne meg over til "de hissige vepsene". Ingen! Ikke en gang protestene mot Miss World-konkurransen, som medførte både tap av menneskeliv og store materielle ødeleggelser i Nigeria. Jeg husker jeg uttalte at Isioma Daniel (en nigeriansk journalist som i dag er bosatt i Norge) burde ha ordlagt seg på en mer gjennomtenkt måte enn å antyde at profeten Muhammed, hvis han hadde levd, ville ønsket å ha en av skjønnhetsdronningene som kone. Hva med mine kunnskaper om grusomhetene til Somalias islamske presteskap og den kristne pastorers innblanding i stigmatisering av og drap på "barnehekser" i mange afrikanske land? Det er ikke nok, sier jeg.

Til tross for min bestemte holdning må jeg innrømme at den danske karikaturstriden i 2005, som skapte så mye oppstyr verden rundt, nesten fikk meg til å endre standpunkt. Jeg ble bekymret over de religiøse fanatikernes mange krenkelser av ytringsfriheten. Hvordan kunne disse menneskene nesten å sensurere hele det sosiopolitiske ytringsrommet? Hvordan kunne de forsøke å undertrykke menn og kvinner som ikke deler deres tro, men som ønsker å ytre motsatt syn? Har de monopol på tilgangen til det offentlige rommet? På en dialektisk måte fikk disse spørsmålene meg til å tenke at det er mer ved aktivitetene til blasfemilov-tilhengerne. Ja! Det er mer ved aktivitetene deres, men krever det, som amerikanske Center for Inquiry (CFI) har foreslått og vedtatt, at man innfører en internasjonal blasfemidag? , Jeg har ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, så svaret mitt blir tosidig: "Ja" og "Nei".

Ja, vi trenger en internasjonal blasfemidag. Jeg ble overbevist av CFI-direktør Ron Lindsays rettferdiggjøring av behovet for en dag til å takle blasfemiaktivistene: "for å utsette alle religiøse trosretninger for samme omfang av undersøkelser, diskusjon og kritikk som andre områder av intellektuell interesse blir utsatt for." For å fremme dette ble jeg medlem av Facebook-gruppen Blasphemy Day International. Men da jeg fikk tenkt meg om på nytt, to dager senere, gikk jeg tilbake til mitt foregående standpunkt. Det var dette som skapte behovet for å gjøre nærmere rede for det andre svaret mitt: Nei!

Nei, vi trenger ikke noen internasjonal blasfemidag. Jeg har innsett, oppriktig talt, at humanister er blasfemiske alle andre dager i året. Det holder at vi bekrefter vår overbevisning. For å si det mildt, ble jeg svært opprørt av mange av bildene/tegneseriene som ble brukt til å markere dagen. Til å begynne med trodde jeg at jeg var den eneste (som var opprørt), men da jeg leste artikkelen til tidligere CFI-direktør Paul Kurtz, ble jeg overbevist om at jeg ikke er alene. Han sa: "... at CFI støtter opp om nidskrifter om kristendom ved å oppmuntre anti-katolske, anti-protestantiske eller andre anti-religiøse tegneserier, bryter grensene for sivilisert debatt i et pluralistisk samfunn. Det er ikke ulikt de antisemittiske tegneseriene fra nazitiden."

Men siden jeg ikke kan være både for og mot, måtte jeg finne ut - hvor hører du hjemme, Yemi? Svaret ble til slutt: blant tilhengerne av en internasjonal blasfemidag. Ja, vi trenger en slik dag, men ikke for å lage smedeskrifter om figurer eller symboler fra andre trosretninger eller for å være særskilt støtende. Nei, det vi trenger er en dag for å sette søkelyset på farlig overtro, for eksempel tro på heksekunst, helligdagsyndromet, eksistensen av ånder (hellige eller ikke).

Jeg vet at det var våre erfaringer med religion som tvang fram tegneseriene, plakatene og de flammende talene, men spørsmålet vi må stille oss selv og tenke over før vi lager alt dette anti-religiøse materiellet, er: i hvilket lys vil dette sette min overbevisning? Skal humanisme fremstå som noe lovløst og hensynsløst, eller som noe mer menneskelig og selvbevisst? Jeg velger å være mest opptatt av det siste, og går inn for en internasjonal blasfemidag med måte. Hva med deg?

Fremad!

(Oversatt av Ståle Johnsen)

Yemi Ademowo Johnson er aktiv humanist og menneskerettighetsaktivist i Nigeria. Han kjemper blant annet mot de groteske hekseribeskyldningene mot barn i landet. Les mer om dette her.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon