Nettavisene melder at terroristen ikke angrer. Foto: Faksimile

Terrorister pleier ikke å angre

Breivik er ikke den eneste soloterroristen som har kjempet en kamp i rettsvesenet for å bli erklært mentalt frisk, skriver Audhild Skoglund, som følger terror-rettssaken. (17.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Norgeshistoriens største rettssak er i gang, og vi har fått noen av de første livebildene av Norges mest forhatte mann – Anders Behring Breivik – rett inn i stua. Mandagen viste en mann uten anger, som hevdet nødvergerett og lot seg røre til tårer av sin egen propagandavideo. Og, ikke minst, en politisk terrorist som klart slo fast at han ikke anerkjenner norsk rett. Det har han felles med andre massemordere som føler seg hevet over domstolens autoritet.

I 2001 slo den serbiske ekspresidenten Slobodan Milosevic fast at han ikke anerkjente Krigsforbryterdomstolen i Haag, der han stod tiltalt. Krigsforbryterdomstolen har for øvrig slitt med mye av det samme som vi bekymrer oss for i Norge: Tiltalte som forsøker å holde taler fremfor å forholde seg til realiteten i tiltalen. Milosevic var så pratsom at det tok år å kjøre rettssaken mot ham. Til slutt endte han med å dø av hjerteattakk på cella si, før noen endelig dom var avsagt.

Breiviks taletrengthet

Akkurat dette tror jeg ikke vi trenger å frykte i Oslo. Ja, Breivik har behov for å spre sitt destruktive verdenssyn. Og han har til og med fått et unntak fra den vanlige frie forklaringen ved at han får lese opp et eget manuskript for å underbygge sin egen påstand om at han bare gjør som man bør når man befinner seg i en krigstilstand og skal forsvare landet sitt og alle gode, kristne verdier. Oslo tingrett har derimot satt en streng tidsbegrensning på aktørene. I fem dager skal Breivik få gjøre rede for seg, så er det på tide å gå videre til ofrene.

De fem dagene er det ikke alle som synes Breivik skulle fått i det hele tatt. Det virker pussig at en mann som har erkjent handlingene, skal ha noe å komme med til sitt forsvar – enn si ha rett til å komme med det. Og har det egentlig noe å si for oss som nasjon om mannen sperres inne på et mentalsykehus eller i et fengsel, så lenge vi slipper å se mer til ham ute blant oss?

Ansvarlighet

Jeg mener at det har en god del å si. Om han blir dømt til tvungent psykisk helsevern, har det en praktisk side ved at han hyppigere kan søke om løslatelse. Men det har også en symbolsk side for oss som samfunn. Det sier at Breivik ikke er ansvarlig for de handlingene han gjorde, at han ikke kunne bedre fordi han var syk. Vi plasserer ham i en bås for det irrelevante. Og så kan vi ta debatten om psykisk helsevern, uten å anerkjenne at det bor både ondskap og farlige holdninger midt blant oss; at det er en glidende overgang fra de ekstreme holdningene som tyter som en kloakk ut av sosiale medier og kommentarfelter i avisene, og en mann som tar dem på alvor og faktisk handler.

Dømmes han til tvungent psykisk helsevern, kan vi vende tilbake til vårt og sørge for at barnevern, psykiatri og alle de fine, gode institusjonene vi har sånn klokketro på at skal beskytte oss, får mer midler. Så kan vi si oss fornøyde. For det var bare en gal manns rablinger. Nå har vi fått stoppet munnen på ham, og da er problemet fikset.

Men hva gjør vi så med de menneskene vi treffer på kafé, på gata og på nettet som hevder at de støtter Breivik? Sperrer vi dem også inne, eller venter vi og ser om de blir voldelige først? For de må jo også være gale om de kan støtte en mann som er så gal at alt han kommer med bare er å betrakte som tankefeil og vrangforestillinger?

Unabomberen og psykiatri

Breivik er ikke den eneste soloterroristen som har kjempet en kamp i rettsvesenet for å bli erklært mentalt frisk. I USA opplevde retten det samme da Ted Kaczynski, kjent som Unabomberen, sto tiltalt for å ha sprengt 16 egenproduserte bomber som drepte tre mennesker og skadet en rekke andre. Kaczynski hadde, i likhet med Breivik, publisert et manifest hvor han konstruerte en sterk fiende, og hadde utpekt seg selv som den som skulle utløse en krig som skulle redde verden. Breivik har faktisk stjålet en god del fra dette manifestet, som også hamrer løs på venstresiden og feministene. I motsetning til Breivik mente imidlertid Kaczynski ikke at det var muslimene som var den store trusselen, men de multinasjonale selskapene og den moderne teknologien. Derfor bombet han forskere, teknologer og flyselskap. Og han ønsket at andre skulle følge hans eksempel, hvilket flere gjorde.

En rekke psykiatere var inne i bildet for å si sitt om Kaczynskis mentale helse, slik tilfellet er vanlig i amerikansk rett. Her er det normalt forsvarerne som prosederer på utilregnelighet, mens påtalemyndigheten vil ha den aktuelle terroristen erklært tilregnelig. Slik var det også her. Kaczynski selv var imidlertid slett ikke fornøyd med forsvarets strategi, og valgte på et tidspunkt å sparke forsvareren for å representere seg selv. Det ville ikke retten godta. Retten oppnevnte nok en psykiater, som mente han var paranoid schizofren, altså det samme som de første rettsoppnevnte psykiaterne konkluderte om Breivik. Kaoset endte med et forlik hvor Kaczynski slapp dødsstraff og innesperring på psykiatrisk sykehus, men ble dømt til fengsel på livstid.

Normalitet og ideologi

Vi kan altså frustreres over at Breivik får en talerstol, og at rettsstaten skal bruke så mye tid på en mann vi vet er skyldig. Vi kan også frustreres over at psykiaterne er uenige i diagnostiseringen, slik at vi ikke vet hvor vi skal plassere massedrapsmannen. Men at vi tar et skikkelig rettsoppgjør, bør vi ikke irritere oss over. Lippestad og de øvrige forsvarsadvokatene har valgt å føre det forsvaret Breivik har ønsket. Man må anta at det har vært noen diskusjoner og kompromisser på kammerset vi andre ikke er kjent med. Den noe aparte vitnelisten har av mange blitt omtalt som et varslet sirkus. Men la oss nå gi Breivik rom til å snakke, og vitnene til å vise oss hele galskapen av elleville forestillinger fra ytterste venstre til ytterste høyre flanke. Hvis vi klarer å kombinere det med en rettssak som holder anstendige rammer og tidsskjema, kan vi som rettsstat være stolte av oss selv. Avtaler i smug bak lukkede dører, forsvarsadvokater som nekter å støtte klienten, eller evinnelige prosesser som aldri kommer i havn, er ikke noe vi vil være tjent med. Like lite som vi vil være tjent med å avskrive Breivik som et enkelttilfelle som ikke vedrører oss fordi han er ravende gal – og bare det.

Og for øvrig – at terrorister ikke angrer i retten, er som det pleier. Mens vi forventer at islamske ekstremister ikke angrer, leter vi med lys og lykte etter et snev av empati når en av «våre» blir terrorist. Men det er helt normalt at en terrorist som har begått en «vellykket operasjon» er en fornøyd terrorist. Det er også helt normalt at det er «våre egne» vi pleier å sykdomsforklare, ikke islamistene. De vet vi jo er utøvere av en ond ideologi.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...