Tenk positivt - alt er din feil!

Kvinnemagasiner, alternative tidsskrifter og Oprah Winfrey lærer tilhørerne sine at tanker blir til ting, at du kan føle deg ut av kreft og at alt von...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2008 kl 11:31

Kvinnemagasiner, alternative tidsskrifter og Oprah Winfrey lærer tilhørerne sine at tanker blir til ting, at du kan føle deg ut av kreft og at alt vondt du har opplevd er din egen feil. Teorien er markedsført som «Hemmeligheten», forklart som «kvantefysikk» og «urgammel visdom» og kamufleres som «positiv tenkning». La oss ta en kikk på hovedproblemene med at The Secret blir en del av populærkulturen.

Første gang jeg møtte «loven om tiltrekning» var i samarbeidet med noen mediefolk. Vi skulle ha ferdig et vanskelig prosjekt på kort tid, og jeg stilte noen kritiske spørsmål ved utførelsen. «Du må visualisere suksess! Vi kommer til å lykkes!» sa lederen for prosjektet, før hun kom med en lang utredning om Den Store Hemmeligheten: Hvis vi bare var overbevist om at alt ville gå bra, kom det til å gå bra. Det var ikke dårlig planlegging eller lav arbeidsinnsats som kunne sette oss ut av kurs; det var negative tanker og følelser.

Forvirret gikk jeg hjem og satte meg inn i The Law of Attraction - Loven om tiltrekning; en selvhjelpsteori som fikk sin renessanse på grunn av den australske tv-produsenten Rhonda Brynes film, «The Secret» i 2006. Konseptet er enkelt: Tankene og følelsene dine fungerer som en magnet og tiltrekker seg materielle goder, fremgang, resultater og former verden omkring deg. Hvis du er sikker på at det kommer til å gå bra, som at du kommer til å få en jobb etter det jobbintervjuet, vil du tiltrekke deg jobben med den positive innstillingen din.

På den andre siden tiltrekker du deg negative hendelser ved et negativt fokus: Er du bekymret for at pengene ikke strekker til, vil du være fattig bestandig.

Bryne og The Law of Attraction-misjonærene i «The Secret» bruker deretter tiden på å lære deg hvordan du kan lure deg selv. De anbefaler å ignorere alle problemer du har og late som om de ikke eksisterer. Hvis du er alvorlig syk, er den eneste måten å bli frisk på å innbille deg selv at du er frisk. Har du pengeproblemer, må du lure deg selv til å tro at du er rik. Mange selvhjelpsbøker basert på «Loven om tiltrekning» anbefaler folk å trekke kredittkortet, kjøpe store ting de ikke har råd til og ikke tenke på konsekvensene. Hvis du bare klarer å lure deg til å tro at du har like mye spenn som Bill Gates, vil universet sende deg pengene. Hvis alt du får er kreditorer på døra trodde du ikke hardt nok.

«Loven om tiltrekning» markedsføres som en vitenskaplig lov, og teorien har flere selvutnevnte «kvantefysikere» som talspersoner. Loven forklares med at tankene dine har en energifrekvens, og siden alt til syvende og sist er energi, tiltrekker frekvensene i tankene dine materie på samme frekvens.

Å kritisere de vitenskaplige prinsippene i The Secret er ikke vanskelig. Fysikeren Ali Alousi begynner kritikken sin med følgende spørsmål: «Hva er sannsynligheten for at tankene skal påvirke noe som helst utenfor hodet?» Det beste argumentet er likevel at Loven om tiltrekning begrunnes med ikke-dokumenterte påstander, ikke undersøkelser, og derfor ikke kan kalles vitenskap.

Den «kvantefysiske» forklaringen har kommet sammen med nylanseringen av teorien for stort publikum - begrepet Law of Attraction har vært i bruk i teosofiske miljøer fra midten av 1800-tallet. Konseptet har vært at Gud/Universet/Livsånden belønner positive tanker og straffer dårlige - en slags tanke-karma. Teorien er blitt undervist gjennom storparten av nittenhundretallet og var definitivt ingen hemmelighet før den plutselig ble populærkultur.

Det skremmende er at The Secret begynner å bli en sosialt akseptert vrangforestilling å ha. Kvinner og Klær brakte en lengre featureartikkel som fremstilte Loven om tiltrekning som et faktum og intervjuet flere kjendiser og mediefolk som ene og alene begrunnet sin suksess med «Hemmeligheten». Mainstream kvinnekultur omfavnet teorien samtidig som Oprah Winfrey, og siden kvinnebladene uten problemer kan skrive ukritisk om spøkelser, healing og astrologi, kan de også fronte en tese som sier at «Ja, problemene går sin vei hvis du lukker øynene» - uten å måtte forsvare det.

Hemmelighetens sørgelige natteside er at det er «victim blaming» satt i system. Alt er alltid offerets feil, enten du har vært utsatt for incest eller lever i et land uten mat og rent vann. I tillegg oppfordrer misjonærene for Loven om tiltrekning mennesker med alvorlige sykdommer å ikke oppsøke medisinsk behandling om det får dem til å fokusere på at de er syke. Tror du hardt nok vil du bli helbredet, uansett sykdom. «I've seen kidneys regenerated. I've seen cancer dissolved», sier New Thought-pastoren Michael Beckwith i et intervju, på spørsmålet om hvordan Law of Attraction kan brukes helsemessig.

Sykdommen er din feil, fordi du var redd for å bli syk. Blir du ikke frisk av The Secret, tenkte du ikke positivt nok. Å godta skyldplassering av denne typen som «positiv tenkning» og en glad selvhjelpsteori for de tusen hjem, er på grensen til det uetiske.

Loven om tiltrekning er en del av nyreligiøse fenomener vi kommer til å se mer av fremover; teorier bygget på tro og åndelig overbevisning og markedsført med pseudovitenskap. «Det er bevist!» lyder reklamen. Vi som humanister og skeptikere må skjerpe? vår vitenskaplige kunnskap for å kunne kritisere religiøse fenomener som nekter for at de er religion. Når kjendiser kan si til KK at de fikk jobben i TVNorge fordi de praktiserte The Secret - og det ikke framstår som i samme klasse som å si «Gud bønnhørte meg og gjorde meg programleder» - har vi en jobb å gjøre.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon