ANNONSE
Annonse

I går ferdigstilte Stortinget gaven til det norske folk i anledning Grunnlovens 200-års jubileum: En grunnlov som tar opp i seg sentrale menneskerettigheter.

Menneskerettigheter inkorporert i Grunnloven:

– Takk for gaven, selv om den ikke inneholdt alt på ønskelisten

– Jeg minner om at menneskerettighetene er og skal være et udelelig hele, skriver fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig. Hun er glad for gårsdagens grunnlovsendringer, men beklager at Stortinget ikke gikk hele veien.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.05.2014 kl 12:31

I går ferdigstilte Stortinget gaven til det norske folk i anledning Grunnlovens 200-års jubileum: en grunnlov som tar opp i seg sentrale menneskerettigheter. Dermed er det langt på vei ryddet opp i den litt uklare lov-statusen til menneskerettighetene: § 110 c i Grunnloven slo tidligere fast at staten skulle beskytte menneskerettighetene og at dette skulle skje i lovs form. Menneskerettighetsloven ble vedtatt i 1999, men som kjent kan en vanlig lov endres ved alminnelig flertall. I går ble en rekke av de sentrale rettighetene skrevet direkte inn i Grunnloven. Det gir rettighetene grunnlovsvern, og gjør at Grunnloven blir et moderne verdidokument framfor et litt gammeldags klenodium.

Først et hurra og en ektefølt takk til Inge Lønning som dessverre ikke fikk oppleve denne dagen: Takket være ham og gode hjelpere samt Stortingets selvstendighet og vilje til å utfordre en regjering de ikke synes hadde ambisjoner nok på menneskerettsområdet, kom vi lenger enn det var grunn til å frykte. Ikke minst daværende stortingspresident Torbjørn Jagland var en viktig aktør i å få etablert Stortingets Menneskerettighetsutvalg, senere kalt Lønning-utvalget.

Litt mangelfulle vedtak

Vedtakene ble riktignok litt mangelfulle, fordi regjeringspartiene ikke vil se økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som likeverdige med sivile og politiske. Det som var Carl I. Hagens solodissens i Lønning-utvalget, ble i neste omgang også regjeringspartienes politikk. La oss håpe det ikke er et (av flere) signal om at det er lett å være høy og mørk på vegne av menneskerettighetene i opposisjon, mens det å havne i en maktposisjon der man virkelig kunne få gjort noe, gjør en unnvikende og feig. Det var en nedslående erfaring sett i lys av de siste dagers hendelser, å oppleve at de blåblå ser menneskerettighetene som en buffé hvor man som stat kan velge og, ikke minst, vrake hvilke rettigheter man vil forholde seg til. Så mens Kina kan velge bort ytrings-, livssyns- og organisasjonsfrihet, kan Norge tilsynelatende velge bort økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Jeg minner om at menneskerettighetene er og skal være et udelelig hele.

Jeg minner om at menneskerettighetene er og skal være et udelelig hele. Selv om det er flere ulike konvensjoner, skal de leses, forstås og tolkes i sammenheng. Det er nettopp ikke slik at Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, eller konvensjonene om kvinners eller barns rettigheter, er underordnet Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Det blir nå en litt haltende konstruksjon ved at sivile og politiske rettigheter har grunnlovsvern, mens de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene primært er sikret gjennom at de er inkorporert i menneskerettsloven og gitt forrang ved eventuell motstrid med annen intern lovgivning. Også dette må eventuelt prøves rettslig og ikke politisk, som Høyres talsmenn prøvde å gjøre til et poeng i debatten. Samtidig ble jo noen av de sosiale og kulturelle rettighetene vedtatt – slik som rett til utdanning (men ikke til helsehjelp -), og det skaper jo nok en uklarhet: Er noen rettigheter i samme konvensjon viktigere enn andre? Å grunnlovsfeste de sentrale rettighetene, enten de er sivile eller sosiale, er snarere å ta ansvaret for dem «hjem» framfor å overlate til Den europeiske menneskerettsdomstolen og FN-systemet å kikke oss i kortene.

«Menneskerettighetenes ånd» ble beholdt

På den annen side ble noen av de mest partipolitiske markeringsforslagene avverget:

Med en stemmes overvekt avviste Stortinget å avvike fra «menneskerettighetenes ånd» om at rettighetene er individuelle, ved å stemme ned KrFs forslag om å innsette familien som en grunnleggende enhet i samfunnet. Tilsvarende ble ikke retten til liv radikalt utvidet i forhold til konvensjonene da KrFs forslag om å føye til «fra unnfangelse til naturlig død» falt.

Og det er en god ting at man ser nærmere på de såkalte derogasjonsbestemmelsene (§§ 115 og 116) – altså mulighetene for å begrense grunnlovsrettighetene i gitte kritiske situasjoner. Her var det lagt opp til vel vide og uklare fullmakter, uten at det var gitt noen prosedyre på hvordan og hvem som skulle foreta avveiningene av for eksempel «Tungtveiende allmenne hensyn». Formuleringen kan gi assosiasjoner til at et flertalls interesser i en gitt situasjon, kunne tillates å overkjøre enkeltindividers eller minoriteters.

Det blir anledning til å kommentere detaljene etter hvert når endelig utskrift av den samlede, nye Grunnloven foreligger.

det vi nok vil legge merke til er dette noe problematiske at det fortsatt er de samme paragrafene og temaene som var avleggs i 1814 som fortsatt er det i dag.

Men det vi nok vil legge merke til er dette noe problematiske at det fortsatt er de samme paragrafene og temaene som var avleggs i 1814 som fortsatt er det i dag. I 1814 startet man nasjonsbyggingsprosjektet med religiøs ensretting og utestenging av jøder, jesuitter og munkeordener. Kongen skulle bekjenne seg, og alltid ha bekjent seg til den evangelisk-lutherske lære – for å unngå konvertitten Karl-Johan som statsoverhode. Religionsfrihet for alle innbyggere kom først på plass i 1964, da Grunnloven fylte 150 år. Det paradoksale er at det ikke er restene etter den opprinnelige Grunnloven som er de mest anakronistiske elementene i den Grunnloven vi nå har fått revidert. Nei, det er de endringene som ble gjort 21. mai 2012 som stikker seg ut som underlig gammelmodige:

Første ledd i § 2:

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.»

Midtfeltet i § 16:

«Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov.»

Og § 4:

«Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.»

La oss håpe at stortingsrepresentantene ved neste korsvei slutter å føle seg forpliktet av kirkeforliket fra 2008, og rydder opp i dette. De optimistiske av oss kan håpe og tro at det skjer allerede over sommeren når grunnlovsforslagene om stat og kirke skal behandles. De mer nøkterne satser kanskje heller på at det skjer i neste stortingsperiode, eller neste – eller -

Å la andre ledd i § 2 stå alene, hadde vært langt bedre og mer i tråd med de endringene som ble foretatt i går:

«Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»

Så, alt i alt: Takk for gaven, selv om den ikke inneholdt alt på ønskelisten!

Men da vet vi hva vi skal ønske oss og arbeide for i neste omgang: En grunnlov der nasjonal identitet ikke kobles til den historiske majoritetens religion, en grunnlov som inkluderer oss alle som borgere på en likeverdig måte, og der statsoverhodet har religionsfrihet på lik linje med øvrige borgere. En grunnlov som sikrer demokrati, rettsstat og menneskerettighetene forstått som et udelelig hele.

Takk for gaven, selv om den ikke inneholdt alt på ønskelisten!

Personlig har jeg Lønning-utvalgets formulering av ny livssynsfrihetsparagraf høyt på ønskelisten:

«Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion og livsanskuelse. Denne frihet omfatter rett til å endre religion eller livssyn etter eget valg, og til å praktisere sin religion eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre.»

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.