Dagens forside på VG (til høyre) fokuserer på de 35 som trolig har fått narkolepsi som et resultat av svineinfluensavaksinen Pandemrix. Til venstre: Faksimile fra annonsen til antivaksineaksjonen fra 2009.

Svekket tillit til vaksiner skader folkehelsen

KOMMENTAR: Det sitter mange tapere igjen etter "svineinfluensaskandalen". De eneste som sitter med et fett glis, er den farlige antivaksinebevegelsen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.02.2012 kl 07:50

Det finnes en gruppe mennesker som mener at all vaksinering er skadelig, og gjør hva de kan for å få folk til å slutte å vaksinere seg selv, og barna sine, på generell basis. De baserer seg på dogmatisk irrasjonalitet, ubegrunnet frykt og en tilsynelatende patologisk mistro til helseråd fra myndighetene. De kaller seg "vaksineskeptikere", men baserer dessverre ikke sin skepsis på rasjonalitet og vitenskap.

Farlig protest mot alle vaksiner

Disse menneskene lanserte en stor protestaksjon i forkant av svineinfluensavaksineringen høsten 2009. Det ble demonstrert, rykket inn annonser i riksdekkende aviser og hengt opp plakater. Aksjonsgruppa ble til og med invitert til debatt på NRK. Argumentene deres var imidlertid ikke basert på nøkterne og begrunnede betraktninger om at akkurat denne vaksinen var problematisk. Det hadde i så fall vært helt legitimt.

Nei, under hele kampanjen lå denne gruppas paranoide og konspiratoriske syn om at alle vaksiner er skadelige og unødvendige, og at vi mennesker trolig hadde hatt det bedre om vaksiner aldri hadde blitt oppfunnet. Det biter ikke på denne gjengen at milliarder av mennesker har blitt vaksinert uten å ta skade, at livsfarlige sykdommer har blitt utryddet, og at det er dokumentert hinsides enhver rimelig tvil at nærmest ingenting har vært mer positivt for folkehelsa enn massevaksinasjonsprogrammene.

En av aksjonistene, Ingunn Røiseland, torpederte den siste resten av troverdighet denne gruppa hadde da hun mente det var grunn til å tro at CIA plasserer små GPS-chiper i vaksinene, slik at de kan overvåke oss. Ingen fra gruppa sa at vaksinen kunne føre til narkolepsi. Det var det nemlig ingen som visste på den tiden.

Isteden trakk gruppa fram skremselspropaganda om at vaksinen inneholdt kvikksølv, formaldehyd og andre ting som høres veldig skummelt ut, men som ikke er noe skummelt i det hele tatt. I den grad disse stoffene finnes i vaksinene, er det i mikroskopiske doser og former som gjør det ufarlig.

Bivirkning at antivaksinebevegelsen "fikk rett"

Nå, i etterpåklokskapens lys, kan vi sitte her og konkludere med at Folkehelseinstituttet overdrev faren, at vaksineringen var unødvendig og at en liten andel trolig har utviklet narkolepsi som følge av den. Det er selvsagt sterkt beklagelig.

Som en ekstra bivirkning må vi også leve med at antivaksinebevegelsen kan lene seg tilbake og si "hva var det vi sa". Alarmropene om at vaksinen "er farlig fordi den inneholder kvikksølv og formaldehyd" er fortsatt tullball, men de har fått rett i at vaksinen trolig var unødvendig, og faktisk også skadelig (dog for et veldig lite mindre mindretall, og ikke på en måte som de forutså).

Antivaksinebevegelsen kommer til å bruke dette for hva det er verdt for å få folk til å si nei til alle typer vaksiner. Det er dessverre grunn til å være redd for at foreldre, i stigende grad, kommer til å si nei til barnevaksiner mot difteri og stivkrampe, meslinger, røde hunder, kikhoste og polio.

Resultatet kan bli at disse potensielt livstruende og invalidiserende sykdommene, som nå blir effektivt holdt nede av vaksinene, kan komme tilbake. Dette kan fort bli mer skadelig for samfunnet enn de økonomiske og helsemessige skadene som har blitt påført oss av svineinfluensavaksineringen. Vi tåler at en viss andel av befolkningen ikke er vaksinert, så lenge mange nok er immune. Da vil ikke sykdommen spre seg. Men faller vaksinasjonsgraden under et visst nivå, så er vi i gang.

Svekket tillit til helseråd er farlig

Det er lett å forstå, og vanskelig å kritisere, Folkehelseinstituttet i denne saken. Med den informasjonen vi hadde i 2009, virket det rimelig å tilby vaksine til hele befolkningen. Står man overfor en potensiell fare som det er mye usikkerhet knyttet til, er det et godt prinsipp å være føre-var. Svært sjeldne bivirkninger av medisiner, som økt risiko for narkolepsi, er det dessuten svært vanskelig å oppdage før man tester ut medisinen på en stor gruppe. Dette er alltid et problem med nye medisiner. Hadde Pandemrix-vaksinen bare blitt rullet ut til noen få, ville trolig ikke narkolepsi-faren ha blitt oppdaget i det hele tatt.

Vi får håpe at norske myndigheter og Folkehelseinstituttet har lært på dette. Vi vanlige innbyggere som velger å stole på fagkunnskap, rasjonalitet og vitenskap, har reelt sett ikke noe annet valg enn å stole på de helserådene de gir oss. Den tilliten må Folkehelseinstituttet behandle som gull. Hvis tilliten svekkes, og mistroen til rådene deres stiger i befolkningen, kan det fort bli vel så skadelig for folkehelsen på lang sikt, som en ny smittsom sykdom med lav dødelighet kan ha på kort sikt.

Etter "svineinfluensaskandalen" er tilliten til helsemyndighetene og Folkehelseinstituttet svekket. Vi får håpe vi slipper å gå ubeskyttet gjennom en ny dødelig spanskesyke før tilliten til vaksinering styrkes igjen.

For å unngå dette, kan det være en fordel å slå et slag for sunn kritisk tenkning, basert på den beste kunnskapen vi har tilgjengelig. Det er det beste bolverket vi har mot hysteri både i den ene og den andre retningen.

For en dypere analyse av saken:
Les Gunnar Tjomlids artikkel: Svineinfluensa – noen tanker om massevaksinasjonen

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon