Straffelovens "dødshjelpparagrafer" er utdaterte

70 % av befolkningen er for rett til legeassistert selvmord. Kari Vigeland mener tiden er moden for å endre "dødshjelpsparagrafene" når Straffelovens tredje del nå skal behandles.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.05.2009 kl 12:48

Straffeloven av 1902 er under revisjon. I slutten av mai skal Stortinget behandle den tredje og siste delen, hvor de såkalte "dødshjelpsparagrafene" - § 235 om medlidenhetsdrap (eutanasi) og § 236 om medvirkning til at noen berøver seg livet (assistert selvmord) - er med. Odelstingspreposisjonen (nr. 22) legger ikke opp til noen større endringer, men gir en liten åpning for at nødrettshensyn skal kunne tillegges vekt.

I forarbeidene til loven av 1902 ble de to paragrafene begrunnet med at livet er et uavhendelig gode, og at den enkelte ikke kan gi avkall på retten til liv. Det ble vist til et pliktetisk forbud om ikke å ta liv, som en del av den vestlige verdens felles kulturarv.

Før 1902 hadde man ingen særregel om medvirkning til selvmord, og slik medvirkning ble regnet som straffri. Da § 236 ble innført i 1902, ble også konsekvensorienterte vurderinger lagt til grunn. Man ønsket ikke å straffe den som forgjeves hadde forsøkt å begå selvmord (noe som ble straffet i England helt frem til 1961). Men man ville ramme medvirkeren for derigjennom å stemple selvmord som en uønsket handling: Den som skyter seg et skudd for pannen eller tar en dose gift for å unndra seg ansvar for slette handlinger (min utheving), han har vist "en slet og feil Moral", som omgivelsene plikter "at afholde sig fra al Fremme af".

Dette var en begrunnelse rettet mot kriminelle, som ved hjelp av selvmord kunne unnslippe den tids brutale straffereaksjoner. En begrunnelse som er helt uten relevans for vår tid, og for uhelbredelig syke og døende mennesker som ønsker aktiv dødshjelp for å befris fra sine lidelser. I dag støtter en stor majoritet av befolkningene over hele den vestlige verden aktiv dødshjelp (assistert selvmord eller eutanasi). Legene har vært mer tilbakeholdende, men de kommer etter. I Nederland, der legene utfører eutanasi med loven i hånd, er støtten hele 90% - de vet hva det handler om.

Noen frykter at legalisering av aktiv dødshjelp vil føre til en praktisering som kommer ut av kontroll - slippery-slope-argumentet. Dette tilbakevises av en omfattende metaundersøkelse, publisert i Journal of Medical Ethics i 2007. Undersøkelsen dekker både eutanasi, slik det praktiseres i Nederland, og legeassistert selvmord, som har vært praktiseret i den amerikanske staten Oregon gjennom en tiårs periode. Den solide dokumentasjonen har virket overbevisende også på nestoren innenfor norsk medisin, professor Peter F. Hjort. Han har tidligere vært en profilert motstander av aktiv dødshjelp, men har nå gått i tenkeboksen.

I Sverige er assistert selvmord straffritt. I Norge likestilles det med medlidenhetsdrap (eutanasi). Legeforeningen i Sverige vil imidlertid frata legene lisensen dersom de praktiserer dette. Her, som ellers i verden, er legeforeninger og legeetiske råd prinsippielt i mot enhver form for aktiv dødshjelp, mens undersøkelser der leger kan svare anonymt, viser at oppfatningene er delte.

I en representativ undersøkelse blant svenske leger sist høst, publisert i Scandinavian Journal of Public Health, ble deltagerne spurt om de var for eller i mot legeassistert suicid, forutsatt at dette er legalisert og følgende kriterier oppfylt: Pasienten er døende og lider uutholdelig; er kompetent og velinformert om alternative lindrende muligheter; er ikke under påtrykk fra andre; er i stand til å administrere medikasjonen selv; lider ikke av psykiatrisk sykdom som kan behandles; legen har kjent pasienten over tid; og en annen lege bekrefter at disse kriteriene er oppfylt. (Dette ligger nær opp til Oregons kriterier.)

De svenske legene var delt omtrent på midten i sine svar (34 % for; 25 % i tvil; 39 % i mot, 2 % besvarte ikke spørsmålet). Eldre leger (over 50 år) var oftere for enn yngre, noe som ble sett i sammenheng med en større lydighetsorientering hos de yngre, mens de eldre legene bygde på egen erfaring og autoritet. En tidligere undersøkelse om holdning til aktiv dødshjelp (eutanasi) blant svenske leger viste en klart mer negativ holdning. Det er derfor rimelig å hevde at legeassistert selvmord har sterkere støtte enn eutanasi både hos allmennheten og blant leger. Dette er med og understreker hvor utdatert norsk straffelov er på dette punktet så lenge den ikke har et klart skille i straffereaksjonene for disse to formene for dødshjelp.

Statens medicinsk-etiska råd (SMER) fungerer i Sverige som et serviceorgan for riksdagen og regjeringen. Foruten eksperter på filosofi, jus og teologi, består rådet av representanter for helse- og omsorgsyrkene og riksdagsrepresentanter fra samtlige partier. Høsten 2008 oversendte SMER dokumentet Avgöranden i livets slutskede til sosialministeren. Her utredes en rekke problemstillinger: pasientens autonomi (som ofte innskrenkes); livstestament; terminal sedering (å sove seg inn i døden); og selvvalgt livsavslutning. Rådet anbefalte at legeassistert selvmord eksplisitt skulle legaliseres. Hva har siden skjedd? Ingenting.

Sosialministeren synes å være i ferd med å "smita runt den demokratiska processen" ved å la SMERs anbefalinger vedrørende livets slutt forbli i skrivebordsskuffen, skrev bioetikeren P.C. Jersild i en lederartikkel i Dagens Nyheter (Alliansen och döden, 040409). Han beskriver det politiske spillet i samlingsregjeringen: hvert av partiene "kaprar sig sin hjärtefråga" og prøver samtidig å unngå å tre inn på de andre partienes revir. Kristendemokraterna i Sverige, et marginalt parti som ikke ville nådd over sperregrensen hvis det var valg i dag, har annektert omsorgen ved livets slutt. Men dette er hele regjerningens ansvar, påpeker Jersild. Han har vært medlem av SMER i 20 år og hatt god andledning til å følge med i politikeres behandling av etiske spørsmål.

Ut fra folkemeningen burde tiden være moden, ikke bare for å gjøre hjelp til selvmord straffritt (slik det var før 1902), men også for å innføre en rettighet for døende mennesker til å få hjelp til å avslutte sitt liv når bare håpløs lidelse gjenstår. En stor majoritet av det norske folk (70 %) slutter opp om legeassistert selvmord, slik som det praktiseres i Oregon og andre amerikanske stater.

Kari Vigeland er førsteamanuensis emerita i psykologi og styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død.

Les også intervju med Kari Vigeland og Sigrid ga dødspille til en syk i Dagsavisen.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!