Statskirken svekker Norges troverdighet

Even Gran er journalist i Fritanke.no Publisert 20.11.2006 Noen ganger går det over stokk og stein når man skal finne nye argumenter for det hjertet...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2006 kl 23:51

Even Gran er journalist i Fritanke.no

Publisert 20.11.2006

Noen ganger går det over stokk og stein når man skal finne nye argumenter for det hjertet renner over av. Vi humanister begynner etterhvert å bli vant til de fleste argumentene fra statskirkevennenes side. Men sannelig dukker det ikke opp noen nye også, innimellom.

I VG i forrige uke skrev Elisabeth Skarsbø Moen at "mange av de som er tilstede på Kirkemøtet vil mene at en statskirke sikrer oss bedre mot seksuelle overgrep enn en fristilt kirke". Mon det. Det kan jo tenkes at en statsutnevnt biskop vil ha bedre kontroll med prestenes underliv enn en fristilt kirkeleder, men jeg tror ikke jeg ville ha brukt akkurat det argumentet i særlig grad, hvis jeg selv skulle forsvare statskirkeordningen. Nå falt jo også Kirkemøtet i forrige uke ned på mellomløsningen, så argumenter av denne typen heldigvis ikke tillagt avgjørende betydning.

Argumentet som har fått mest oppmerksomhet i det siste, kommer imidlertid fra Drammen. Tore E. Hansen i byens Arbeiderpartilag uttrykte i forrige uke bekymring for at de "muslimske fundamentalistene" kan få mer innflytelse hvis statskirken faller. Det falt ikke i spesielt god jord, verken blant kirkemedlemmer eller muslimer.

Ja, nå har han visst beklaget uttalelsen også, etter alt bråket som oppstod. Men hvordan var det egentlig han så for seg at dette skulle skje? Kanskje Hansen tenkte at det kan bli lettere for muslimer å infiltrere kirken hvis staten slipper taket? Eller kanskje han frykter at Kirken vil bli oppsplittet og svak uten statens beskyttende hånd, slik at "muslimske fanatikere" etterhvert klarer å få stadig flere nordmenn til å omvende seg til islam? Det er vanskelig å vite. Det er jo en viss mulighet for at folk fra Drammen og andre steder vil omvende seg til islam uten et statskontrollert kristendomsvesen i Norge, men spesielt sannsynlig tror jeg ikke det er. Så jeg ville nok også her ha lett etter andre argumenter hvis jeg var statskirketilhenger.

Uansett, hvis det er islamsk fundamentalisme Hansen er redd for, bør han og hans parti snarest begynne å tenke på hvordan den norske statskirkeordningen legitimerer muslimsk og annen religiøs fundamentalisme i utlandet. Norge er nemlig i et svært dårlig selskap med sitt statsautoriserte evangelisk-lutherske religionsvesen. Irans prestestyre er ett eksempel. Saudi-Arabia, med Koranen som grunnlovsdokument og fungerende sharia-lovgiving, et annet.

Hvordan skal Norge med troverdighet kunne argumentere for demokratireformer og framvekst av et sekulært sivilt samfunn overfor slike stater, når vi selv tviholder på en anakronistisk sammenblanding mellom religion og politikk?

Den norske statskirkeordningen svekker Norges troverdighet som internasjonal fredmekler og pådriver for menneskerettigheter. På Sri Lanka bruker nasjonalistiske buddhister den norske statskirkeordningen som argument for å legitimere kampen for buddhisme som offisiell statsreligion i landet. Når Norge har statsreligion, kan vel vi også? tenker de. Og selvsagt har de et poeng. Noe annet ville ha vært urettferdig. Slik setter statskirkeordningen norske fredsmeklere i en skvis.

Det hender også at norske utenriksmedarbeidere får beskjed om å "pelle seg hjem og rydde opp i eget reir", når de prøver å snakke om menneskerettigheter overfor utenlandske maktpersoner. De får høre at de ikke har noe de skal ha sagt, så lenge den norske statskirkeordningen og blasfemiparagrafen består. Igjen har utlendingene et klart poeng, og nordmennene står igjen med skjegget i postkassa.

Når vår egen statsforfatning ikke tåler dagens lys, reduseres vår troverdighet som pådriver for menneskerettigheter. Det gjør det vanskeligere for Norge å kjempe mot islamsk fundamentalisme og andre totalitære ideologier, og er dermed med på å legitimere det samme. Det har noe med liv og lære å gjøre.

En forkjemper for likeverd og menneskerettigheter som Arbeiderpartiet bør legge vekt på slike problemstillinger når partiet nå skal bestemme seg for hva de skal mene om statskirkeordningen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon