Sperr legene inne!

- Sperr gjerne inne alle leger. Steng gjerne alle sykehus. Det vil ikke ha noen vesentlig innvirkning på nordmenns gjennomsnittlige levealder eller helsetilstand!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.01.2011 kl 12:09

Denne uttalelsen får deg kanskje til å riste på hodet. Du, en oppegående leser med stor tillit til vitenskap og vestlig medisin, vet bedre enn dette. En slik uttalelse, fylt med forakt og mistro til vestlig medisin, kan bare ha kommet fra en av disse alternativskrullingene som frykter «Big Pharma» og synes all «skolemedisin» er gift.

Ja, man skulle kanskje tro det. Men mannen bak uttalelsen er ingen ringere enn Kristian Gundersen, professor i biologi (fysiologi) ved Universitetet i Oslo. Han er heller ikke alene. Sitatet er hentet fra en paneldebatt arrangert i forbindelse med den norske skepsiskonferansen Kritisk Masse tilbake i oktober, og i panelet satt også allmennlege Pernille Nylehn og professor i medisin Stein Evensen. Begge støttet Gundersen i påstanden om at vi i det store og hele er overmedisinerte, og at legestanden burde trekke seg litt tilbake.

Hva mener de med dette? Er ikke gjennombruddene i den vestlige evidensbaserte medisin selve grunnfjellet i vår tids gode helse og høye levealder? Er vi ikke avhengig av gode sykehus og dyktige leger for å kunne leve til vi er 80 år?


Egentlig ikke.
Ifølge fagfolkene i dette panelet, og mange andre med dem, er det i all hovedsak to årsaker til at vi i dag lever så lenge som vi gjør: Kunnskap om smitte, og gode vaksiner.

Smitte og hygiene. Det var tross alt en tid da vi ikke visste om bakterier og virus. En tid da leger kunne gå fra en operasjon med blodige hender, til en annen, uten håndvask og sterilisering. En tid da renslighet i sykehus stod som punkt nummer 46 på listen over viktige ting å huske i behandling av syke, et sted nedenfor den daglige bønn og årelating. En tid da det å nyse inn i åpne sår ikke virket som annet enn en smule uhøflig.

Men så kom Ignaz Semmelweiss. Han så et mønster. I sin jobb som assistentlege ved klinikken for fødselshjelp i Wien oppdaget han at mange flere gravide kvinner døde i hans avdeling enn i klinikkens andre avdeling. Hvorfor var det slik forskjell? I hans egen avdeling jobbet både leger og medisinstudenter, og disse arbeidet daglig med lik av pasienter som døde i barselseng. I den andre avdelingen utdannet man jordmødre og disse var ikke i kontakt med likene.

Man kan le av det i dag, for det virker så skrikende åpenbart, men Semmelweiss' store oppdagelse var at etter å ha undersøkt et lik kunne det være lurt å desinfisere hendene før man stakk sine fingre opp i underlivet til gravide kvinner.

Andre foregangsfigurer som Florence Nightingale bidro også til en forståelse av hvor viktig hygiene var for å unngå smitte. Og etter at man etterhvert også oppdaget eksistensen av bakterier og virus og forstod deres rolle i å skape sykdom, tar vi det i dag for gitt at renslighet er helt sentralt for å holde oss friske. En studie publisert i The Lancet i 2003 estimerte at ved å promotere viktigheten av grundig håndvask med såpe kunne man spare rundt en million liv årlig i den tredje verden, hvor mange dør av noe så banalt som diaré. Det er ikke uten grunn at moderne sykepleieres tre viktigste huskeregler er: 1) Håndhygiene 2) Håndhygiene og 3) Håndhygiene.

Oppdagelsen av at sykdommer ofte skyldes mikroorganismer som bakterier og virus, heller enn onde ånder, sinte guder og generell uflaks, og kunnskap om hvordan man beskytter seg mot slike usynlige men farlige skapninger, er viktigere enn noe helsevesen.


Hva så med vaksiner?
Hvorfor er vaksiner så viktige for folkehelsen? Jeg er en av de som har dette litt ruglete, runde merket på venstre overarm, som om jeg var brennmerket inn i en eller annen okkult orden. Jeg er i dag 36 år og tilhører ett av de siste kullene som ble vaksinert mot kopper, en sykdom de fleste har hørt om, men som ikke er mer enn et metall-lignende ord for de på min alder og yngre. Suksessen til vaksinene har dessverre gjort oss ignorante ovenfor viktigheten av dem.

La oss se litt på tallene. I løpet av det 20. århundre regner man med at inntil 500 millioner mennesker døde av sykdommen kopper, og mange ble blinde og vansiret som resultat av de vonde byllene som dekket kroppen. Så sent som i 1967 estimerte Verdens Helseorganisasjon at 15 millioner mennesker ble smittet av kopper, og at rundt to millioner døde dette året alene. Det er ufattelige tall, men allerede i 1979 ble kopper erklært globalt utryddet. Den første av to sykdommer vi mennesker har klart å eliminere, takket være et omfattende, globalt vaksinasjonsprogram.

Kopper er også den første sykdommen noen ble vaksinert mot. Den britiske legen Edward Jenner oppdaget i 1796 at folk som hadde hatt kukopper ikke ble smittet av kopper. Han forsøkte derfor å smøre verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til den åtte år gamle James Phipps, og oppdaget at gutten dermed ble immun mot kopper. Et medisinsk gjennombrudd av ufattelige dimensjoner.

Dette er grunnlaget for all vaksinering. Små mengder av et smittestoff, som regel inaktivert ved at bakteriene eller virusene er knust, injiseres i mennesker for på den måten å vekke en immunrespons i menneskekroppen. Etter dette har kroppen dannet sitt eget naturlige forsvar mot sykdommen, og er klar til å sloss om den skulle bli infisert med levende smittestoff i fremtiden.

Det er et enkelt prinsipp, og gjennom vaksinasjonsprogrammer mot de mest kjente sykdommene har vi spart uttalige menneskeliv, deformasjoner, lammelser, blindhet og annen lidelse. I Norge får barn syv ulike vaksiner som gis i alt 15 ganger og skal beskytte mot ti ulike sykdommer. Disse vaksinene beskytter mot blant annet difteri, kikhoste, polio, meslinger, kusma, røde hunder og livmorhalskreft.

Men trenger vi egentlig vaksineres mot «uskyldige» barnesykdommer som meslinger? Vel, på verdensbasis står fortsatt meslinger for 5% av alle dødsfall blant barn under fem år, og så sent som i år 2000 anslo Verdens Helseorganisasjon at det var 30-40 millioner tilfeller av meslinger, hvorav 777.000 dødsfall. De siste 150 år regner man med at meslinger har tatt livet av rundt 200 millioner mennesker. Heldigvis øker den globale vaksinasjonsdekningen sakte men sikkert, og dødstallene har sunket hvert år frem mot 2010.

Det har vært en del kontroverser omkring disse vaksinasjonsprogrammene, kanskje spesielt MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, som en del hevdet kunne føre til autisme. Dette vet vi nå er grunnløs frykt. Over 20 omfattende studier har vist at det ikke finnes noen sammenheng mellom verken kvikksølvforbindelsen thiomersal (som finnes i enkelte vaksiner) eller MMR-vaksinen og autisme. Et annet ikke ubetydelig faktum er at opphavsmannen til denne farlige ideen, Andrew Wakefield, er blitt avkledd som svindler. Thiomersal har for øvrig ikke vært benyttet i noen av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge etter 1997.


Kunnskap om smitte og gode vaksiner
er altså ekstremt viktig for folkehelsen. Gjør ikke legene en viktig jobb da? Jo, selvsagt gjør de det, men til tider kan man kanskje hevde at de gjør en litt for god jobb. Vi lever i dag i et samfunn som er overmedisinert fordi vi er hjernevasket med ideen om at vi alle kan ha perfekt helse og at det finnes en kur for alt. Denne vrangforestillingen forsøker legestanden å innfri etter beste evne, og tilbyr medisiner og behandlinger som ofte ikke har noen spesielt god effekt, og hvor en bedre løsning hadde vært å la pasienten heller søke forståelse og omsorg fra sine nærmeste.

Vi vet i dag eksempelvis at antidepressiva neppe har annet enn marginal, om noen, klinisk effekt på milde til moderate depresjoner. Likevel skrives dette ut over en lav sko fra leger. Det samme gjelder antibiotika som brukes mot en hel rekke lidelser som det enten ikke kan ha noen effekt på, eller hvor effekten er dårlig dokumentert. Valium er også et legemiddel som leger skriver ut i store mengder til mennesker som strengt tatt kanskje heller burde blitt tatt hånd om av andre enn helsevesenet.

Når legene inntar arenaer hvor de ikke kan tilby annet enn dårlige løsninger, svekkes tilliten til legestanden, og de mister sin autoritet og troverdighet. Vi har også skjøvet vårt personlige ansvar som medmennesker over på helsevesenet, og dermed samtidig åpnet et vepsebol av et marked for kommersialisert medmenneskelighet kalt «alternativ medisin». Frem til andre verdenskrig hadde også leger lite annet enn placeboeffekt å tilby. I dag har legene i stor grad gått bort fra bevisst bruk av placeboeffekten, og lagt hele dette landskapet åpent for alternative behandlere som utnytter det med stor suksess. Men denne bransjen er så dårlig regulert, og i kjølvannet av en hel del velmenende placebo-kunstnere kommer derfor også salg av alt fra livsfarlige urtemedisiner til meningsløse duppedingser og kurer.


En mistillit til legestanden
fører også med seg en mistillit til vaksiner, og det er farlig. Alternativbransjen er ofte dem som er mest skeptiske til vaksiner, og legestanden har kanskje til syvende og sist bare seg selv å takke.

Professor Stein Evensen uttalte i den nevnte paneldebatten at vaksinasjonene er det aller viktigste middelet vi har for en god folkehelse, like viktig som «rent vann og midtskiller i veiene».

Og god håndhygiene, føyer jeg ydmykt til.

Faktaboks

Ifølge fagfolkene i dette panelet, og mange andre med dem, er det i all hovedsak to årsaker til at vi i dag lever så lenge som vi gjør: Kunnskap om smitte, og gode vaksiner.

Jeg er i dag 36 år og tilhører ett av de siste kullene som ble vaksinert mot kopper, en sykdom de fleste har hørt om, men som ikke er mer enn et metall-lignende ord for de på min alder og yngre. Suksessen til vaksinene har dessverre gjort oss ignorante ovenfor viktigheten av dem.

Vi lever i dag i et samfunn som er overmedisinert fordi vi er hjernevasket med ideen om at vi alle kan ha perfekt helse og at det finnes en kur for alt.

En mistillit til legestanden fører også med seg en mistillit til vaksiner, og det er farlig.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!