Skal vi gi opp?

Publisert 22.4.2007 Det er søndag, det regner og det er grått i hovedstaden. Arbeiderpartiet har nettopp gjort sitt vedtak om Den norske kirke og liv...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.04.2007 kl 21:36

Publisert 22.4.2007

Det er søndag, det regner og det er grått i hovedstaden. Arbeiderpartiet har nettopp gjort sitt vedtak om Den norske kirke og livssynsmangfoldet. Etter dette statsbærende partiets mening skal Den norske kirke fortsatt nevnes spesifikt i hele fire Grunnlovsparagrafer (§§ 4, 16, 21 og 22). Arbeiderpartiet ønsker altså ikke likestilling på livssynsområdet. Vi har lidd nederlag.

Selv trenger jeg økt kunnskap på mange områder. Det gjør også Arbeiderpartiets delegater. Store deler av partiets ledelse og grunnplan trenger rett og slett å skoleres i menneskerettigheter. De trenger å opplæres i ydmykhet over for denne delen av norsk lovverk. Noen må skolere dem i FNs holdning til minoritetsbeskyttelse. Arbeiderpartiets vedtak sier det meste om behovet for at menneskerettigheter bør bli et oppgradert tema i norske skoler.

I debatten om statskirkeordningen hittil har livssynsminoriteter solidarisk argumentert at Den norske kirke bør få frihet til selv å velge sine ledere. Den norske kirkes ledere har på sin side krevd en nyordning av forholdet mellom staten og sitt eget trossamfunn, av hensyn til livssynsminoritetene i Norge.

- En rørende gjensidig omsorg, har Ingvill Thorson Plesner uttrykt om denne praktiseringen av Den gylne regel. Hun satt selv i Kirkerådets Bakkevig-utvalg og utredet statskirkeordningen der. I dag arbeider hun ved Senter for menneskerettigheter (underlagt Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo).

Flertallet i Arbeiderpartiet viste seg å være døv for denne problemstillingen. Trolig må vi venta enda en generasjon eller to før klokskap om minoriteters rettigheter har sunket inn i hele partiet. Neste generasjoners politikere vil garantert lese hoderystende om dagens vedtak - slik vi i dag skammer oss over tidligere jøde- og jesuittparagrafer i Grunnloven.

I Frankrike ryddet de opp i forholdet mellom stat og kirkesamfunn i 1905. En intellektuell gjorde en drabelig innsats i senatet for et skille. Hans navn var Victor Hugo. På en trist dag som denne er det grunn til å etterlyse norske intellektuelle. Hvor har de vært under debatten om statskirkeordningen? Medlemskapskriterier i Forfatterforeningen og debatt om forfatteres image synes å ha vært viktigere for disse åndsmenneskene enn menneskerettighetsforpliktelser og likeverd for livssyn. De intellektuelles svik i denne saken kommer undertegnede ikke til å glemme på lang tid.

Skal vi gi opp? Det er fristende. Man kan bli motløs av Senterpartiets spill på folkelig frykt for nedleggelse av Kirken ved et skille. Man kan lett bli paralysert av kirkestatsråds Trond Giske tallmanipulering og kjøttvekttenkning. Hans frekkhet ved først å argumentere mot et skille, for deretter - etter sentralstyrets bevegelse i saken - å adoptere motstanderes argumenter for den nå vedtatte bastarden av en løsning, burde ikke overraske. På samme måte som jeg mistet mye av respekten for norsk rettssystem etter å ha vært igjennom tre rettsinstanser i KRL-saken, er det vanskelig å mobilisere beundring for Giskes spill i denne saken. Å observere den respekterte biskop emeritus Gunnar Stålsett i hans kamp for å beholde egne privilegier, har bare vært trist. At en intellektuell, tidligere AKPer Edvard Hoem med gjenvunnet barnetro, skremmer med et svekket norsk språk ved skilsmisse mellom stat og luthersk religion, appellerer nok mer til latter enn til irritasjon.

Nei, vi må holde ut noen år til. Det er vår plikt å kjempe videre. Et håp er at SV kan få regjeringen på rett spor når kompromiss skal søkes. Dessuten finnes det mye klokskap i Stortinget i dette spørsmålet. Løpet er ikke kjørt. Men når vår side, som utvilsomt har hatt argumentene, totalt ignoreres av Arbeidepartiets landsmøteflertall, må det være lov å deppe en dag eller to. Men vi lover: kreftene og sola er snart tilbake.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon