Til tross for at kirken gir sin tilslutning til prinsippet om likebehandling, er den uenig med Stålsett-utvalget i at Den norske kirke må behandles likt som andre tros- og livssynssamfunn. Biskop Atle Sommerfeldt har målbåret dette synspunktet i mange debatter. (Foto av Sommerfeldt: Johnny Leo Johansen)

Sjonglering med like-behandlingsprinsippet

Den som tar seg bryet med å lese høringsuttalelsene til NOU-rapporten «Det livssynsåpne samfunn», vil bli slått av hvor lemfeldig forhold Den norske kirke har til prinsipper den ellers smykker seg med, skriver HEF-rådgiver Kaja Melsom.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.09.2013 kl 14:22

Den som tar seg bryet med å lese høringsuttalelsene til NOU-rapporten Det livssynsåpne samfunn, vil bli slått av hvor lemfeldig forhold Den norske kirke har til prinsipper den ellers smykker seg med. Her sjonglerer kirken fritt med likebehandlingsprinsippet og utviser store akrobatiske evner i omgangen med prinsippet om ikke-diskriminering. Gjengangeren er at kirken sier ja til likebehandling forutsatt at den selv får særbehandling.

Til tross for at kirken gir sin tilslutning til prinsippet om likebehandling, er den uenig med Stålsett-utvalget i at Den norske kirke må behandles likt som andre tros- og livssynssamfunn. Dette forklares med at kirken er så mye mer enn en religiøs organisasjon og derfor ikke kan behandles som et hvilke som helst trossamfunn. Ved å peke på den «integrerte» rollen kirken tradisjonelt har hatt i samfunnet, krever den å få fortsette med å representere fellesskapet ved store nasjonale hendelser og å forvalte oppgaver på vegne av det offentlige, som gravferdsforvaltningen.

Det kreves selvstendige argumenter

Men å peke på hvordan ting alltid har vært, er ikke noe argument for hvorfor det bør fortsette å være slik. Spesielt ikke i denne høringsuttalelsen. Behovet for å utrede statens livssynspolitikk skyldes at samfunnet stadig blir mer mangfoldig på tros- og livssynsfeltet, og at samrøret mellom stat og kirke derfor blir mer og mer problematisk i et menneskerettslig perspektiv. Med dette som utgangspunkt, kreves det selvstendige argumenter for hvorfor vi skal fortsette med en statlig favorisering av Den norske kirke.

Vestre Slidre kirkelige fellesråd begrunner kravet om særbehandling med at kirken «ikkje er noko ein fyrst og fremst høyrer til fordi ein har vald eit livssyn, men fordi ein er fødd inn i ein samanheng der kyrkja ved bygg og funksjon spelar ei viktig samfunnsmessig rolle». Men her synliggjør fellesrådet problemet med kirkens «integrerte funksjon», snarere enn å legitimere den. Kirken tar det for gitt at ikke-medlemmer synes det er greit å bli behandlet som medlemmer, selv når de ikke har gjort noe aktivt for å oppsøke kirken. Av hensyn til den enkeltes trosfrihet, er dette problematisk.

Kirken forstår ikke at ikke alle ønsker dens omfavnelse

Til tross for at flere og flere melder seg ut av kirken, virker det ikke som om kirken har tatt inn over seg at dens eget ønske om å omfavne hele befolkningen, ikke nødvendigvis innebærer at hele befolkningen ønsker å bli omfavnet om av kirken. Dette må være forklaringen på at sjømannskirkene på ramme alvor mener at bevilgningene de får av staten ikke skal kompenseres overfor de andre tros- og livssynsorganisasjonene, siden sjømannskirkene er «tilhører alle, uavhengig av tros- og livssynsforankring».

Det finnes selvfølgelig mange flotte prester i kirken, som ikke-troende og annerledes troende kan ha stort utbytte av å snakke med. Men det finnes også mennesker i dette landet som har et mer inderlig forhold til sin tro eller livssynsmessig overbevisning enn den jevne statskirkemedlem. For disse betyr det virkelig noe hvem som representerer dem på høytidelige dager, eller som tar dem imot til samtale når livet er vanskelig. Det finnes også dem som synes det er ugreit at barna blir dratt med på en forkynnende gudstjeneste i skoletiden, selv om mange finner det uproblematisk.

Retter massiv kritikk mot Barneombudet

Barneombudet rapporterer i sin høring om en økning i «meldingar frå urolege foreldre som fortel om at Den norske kyrkja har ein altfor stor plass i skulekvardagen til barna. Meldingane dreiar seg om skulegudstenester, men også om andre ting som bordbønn, gjesting frå prestar i skuletida som driv med forkynning, og bruk av skuletida til konfirmasjonsundervising». Det er forstemmende at dette ikke ser ut til å gå det minste inn på kirken. I stedet for å gå i seg selv, har kirken rettet massiv kritikk mot Barneombudet, som i sin høringsuttalelse anbefaler en slutt på praksisen med skolegudstjenester fordi den «strir mot formålet med opplæringslova om at opplæringa skal ’gi innsikt i kulturell mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding’».

Det er i grunnen vanskelig å forstå at det største trossamfunnet i Norge uviser så liten respekt for mennesker som virkelig synes at tro og livssyn er viktige saker, og som synes det betyr noe med en gudstjeneste fra eller til. Det er også forunderlig at et trossamfunn som gjerne tar på seg æren for å ha frembrakt menneskerettighetene, ikke er mer opptatt av at tros- og livssynstilhørigheten til minoritetene respekteres.

Det at kirken stadig fremstiller seg selv som representant for felleskulturen, bidrar til at få reagerer når den krever særbehandling på bekostning av andre tros- og livssynssamfunn.

Det at kirken stadig fremstiller seg selv som representant for felleskulturen, bidrar til at få reagerer når den krever særbehandling på bekostning av andre tros- og livssynssamfunn. Men kirken slutter ikke på magisk vis å være ett av mange trossamfunn selv om den har et sterkt ønske om representere oss alle. Like lite forsvinner problemene med å bruke religion som samfunnslim.

Fordi religioner gjerne er gjensidig ekskluderende, fungerer trossamfunn spesielt dårlig som forvaltere av felleskulturen. Med en gang man definerer hvem som hører hjemme ved å vise til religiøs tilhørighet, er det automatisk noen som ikke hører hjemme. I et livssynsmangfoldig samfunn som det norske, vil dette dreie seg om stadig flere nordmenn. Å styrke de religiøse skillelinjene i befolkningen er neppe en oppskrift på fredelig sameksistens og godt nasjonalt samhold.

Kirkens lemfeldige forhold til prinsippet om likebehandling gir alene grunn til å tvile på at den er så godt skikket til å forvalte norske verdier som den skal ha det til selv.

Kirkens lemfeldige forhold til prinsippet om likebehandling gir alene grunn til å tvile på at den er så godt skikket til å forvalte norske verdier som den skal ha det til selv. Ironisk nok, ser det heller ut til at kirken leverer nok et argument for at en stat uten tros- eller livssynmessig preferanse er best egnet til å forvalte fellesverdiene.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon