Selvvalgt behandlingsstopp kan noen ganger være en god løsning

Det offentlige bør legge til rette for at folk kan få lagt ut sitt livstestamente på nettet, slik som i Danmark.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2010 kl 21:31

Nye og kostbare behandlingsmuligheter og den varslede eldrebølgen utgjør noe av bakgrunnen for at helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har ønsket å få politikerne på banen i en debatt om prioriteringer i helsetilbudet. Det blir ikke nok penger til alt, men ressursterke pasienter står på for å oppnå kostbar - og noen ganger fånyttes - behandling. Tilfeldigheter og urettferdighet må ikke få råde grunnen. Derfor er det viktig at helsedirektøren nå synes å få helsepolitikerne med på en bred offentlig høring, med sikte på klarere prioriteringer fra politisk hold.

Et av dilemmaene som reises gjelder å avslutte av behandling av håpløst syke, og om man skal skille mellom yngre og eldre pasienter. En hel fjerdedel av helsebudsjettet går med til behandling det siste leveåret. Ifølge debatten skjer det her mye hensiktsløs behandling, som i noen tilfeller bare bidrar til en unødig lang og lidelsesfull dødsprosess, eller gir et falskt håp om bedring.

Egosentriske holdninger

Forfatteren Eva Marie Solheim har satt søkelyset på den egosentrisitet som preger vår kultur. Vi er godt vant, og mye vil ha mer. Hun viser til tidligere tiders idealer, der man lot hensynet til andre telle mer, og hvor man i nød- eller knapphetssituasjoner ga barn og unge en forkjørsrett i forhold til de med et langt liv bak seg: "Å ha evnen til å se andre som like viktige, eller viktigere enn en selv, blir lett borte når vi har lært å stå på krava". Men kanskje er man ikke alltid best tjent med "å stå på krava" hele veien ut i et sykdomsforløp.

Motstridende teorier

Demografen Lars Vatten har beskrevet to motstridende teorier om den økte levealderens innvirkning på helse og sykelighet: Lyspæreteorien (compression of morbidity-hypotesen) sier at en gjennomsnittlig levealder på rundt 85 år, med en sunn livsstil, godt kosthold og god medisinsk behandling vil redusere (komprimere) den tiden man er syk. Når man til slutt rammes av en livstruende sykdom, er man allerede så gammel at man dør i løpet av kort tid. Lyspærer er garantert å lyse et visst antall timer, og de skal fungere optimalt hele levetiden. Når de først svikter, skjer det plutselig, og da er det slutt.

Forlenget-sykelighet-teorien (expansion-of-morbidity-hypotesen) er mer pessimistisk. Den peker på at kroniske, degenerative lidelser vil starte sitt forløp like tidlig i livet, uavhengig av om levealderen blir lengre. For eksempel starter fortsatt forkalkninger i arteriene i tyveårsalderen og utvikles over 30-40 år før angina pectoris kan påvises. Resultatet vil bli en lengre sykdomsfase.

Vatten mener den siste teorien er mest realistisk. I den vestlige verden forventes derfor kvinner å leve rundt tyve år av sitt liv som uføre og menn mellom ti og femten år. Det blir derfor ikke lenger døden, men den uførhet og lidelse som langvarig og kronisk sykdom fører med seg, som blir utfordringen.

Noen ganger vil man derfor være best tjent med at en behandling ikke pågebegynnes - eller at den avsluttes.

Lindrende behandling

For et års tid tilbake fikk vi fra Helsedirektoratet Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Denne skal hjelpe helsepersonell i å ta vanskelige beslutninger. Når livsforlengende behandling avsluttes, skal lindrende behandling om nødvendig trappes opp, sier veilederen. Det er det ikke vanskelig å være enig i.

Derfor er det nedslående at Norge ligger etter andre land på dette området. Nyere undersøkelser (R. Førde o.fl.) viser at vi blant annet har et underforbruk av morfin og lindrende sedering av døende. Kanskje må dette settes i sammenheng med at lindrende behandling har lav prestisje hos legene. Mange kronikere og døende fortsetter å lide unødig. Dette er en stor utfordring for helsevesenet, og som ikke vil bli mindre når levealderen øker og vi får flere eldre.

Generasjonskonflikt

Økt levealder gir flere hjelptrengende og demente. Listen for å få tildelt sykehjemsplass ligger, som kjent, allerede alt for høyt. I 1967 hadde vi omtrent fire yrkesaktive for hver person utenfor arbeidslivet. Forholdstallet har nå allerede blitt to til en, og ennå skjevere ligger det an til å bli. Det handler derfor, som flere har påpekt, ikke bare om penger, men om hvem som skal ta seg av alle de skrøpelige gamle når disse mister evnen til å ta vare på seg selv.

I Japan, som så foreløpig ligger i tet når det gjelder overvekt av eldre, har man forlengst registrert den konflikten spesielt yngre mødre opplever ved å skulle ivareta omsorgen for egne barn, samtidig med omsorgskrav både for egne og ektemannens foreldre. I Japan er man på godt vei med å utvikle roboter til å overta oppgaver forbundet med stell og pleie i eldreinstitusjoner.

Generasjonskonfliktene om samfunnets ressurser vil uunngåelig sette eldreomsorg opp mot barnehager og utdanning. Når de eldstes behov krever stadig mer, blir det mindre til barn og unge.

Flere demente
Etter fylte 90 år vil andelen av de som utvikler demens øke dramatisk. Vi blir snart svært mange over 90 - og mange demente. Allerede i dag er demens ofte en (uuttalt) betingelse for å få innvilget sykehjemsplass. Mange hensleper her sine siste leveår uten livskvalitet og uten livsinnhold. Liv mange syke kanskje ikke ville ha ønsket å gjennomleve, dersom de hadde vært i stand til å uttrykke sin vilje og avslå livsforlengede behandling

Kompetent viljeserklæring

Pasienter som er beslutningsdyktige (kompetente) kan avslå behandling de ikke ønsker. Når den syke ikke lenger er kompetent, heter det i veilederen at legen skal ta hensyn til hva pasienten ville ha ønsket. Det kan ikke være lett for legen.

I Danmark innførte man for kort tid tilbake en mulighet for å registrere livstestament på nettet. "Føre var", mens man fremdeles er klar og kompetent, kan man skrive ned hva man ønsker, og helst hva man ikke ønsker av livreddende og livsforlengende behandling i ulike sykdomdssituasjoner som måtte oppstå, og hvor ens egen beslutningskompetanse er gått tapt, for eksempel på grunn av bevissthetstap, demens eller annen svekkelse.

Slik styrkes pasientautonomien også når denne autonomien er gått tapt. Dette utelukker ikke bruk av legens kliniske skjønn i det enkelte tilfelle, men en slik viljeserklæring må utvilsomt gjøre det lettere for legen å treffe beslutninger om behandlingsstopp. I Norge er Foreningen Retten til en verdig død behjelpelig med utstedelse av livstestament, samt lommekort som fornyes hvert år.

Den danske løsningen synes enklere og bør etter min mening undersøkes nærmere i forbindelse med den offentlige høringen som nå synes å være på trappene. Det kan være mye å vinne - både for den syke og pårørende, for helsepersonell og samfunn - på at livsforlengende behandling avsluttes og en naturlig død får inntre.

Les også:
- Det var jo det jeg mente da... - Kari Vigelands kommentar til helsedirektør Bjørn Inge Larsens utspill om prioriteringer i helsevesenet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon