Religion er ikke gjennomsyret av fasitsvar

Det er ikke til å nekte for at troen på en Gud virker forlokkende på mange av oss ikke-troende, skriver Didrik Søderlind.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.10.2012 kl 10:30

Er det slik at vi humanister romantiserer religiøs tro? Det er det i så fall liten grunn til. For det er lite som tyder på at det er noe enklere å finne ut av ting selv om man har Gud på sin side.

I jobben min reiser jeg mye rundt i Norge og holder foredrag om ting som har med livssyn å gjøre, og småprater, diskuterer og krangler med hyggelige og oppegående humanister.

Mange humanister er ikke særlig interessert i eksistensielle betraktninger, noe som er helt finfint. For humanisme kan simpelthen være sunt bondevett satt i system, et uttrykk for en virkelig dennesidig livsoppfatning som ikke bare "avviser overnaturlige forklaringer på virkeligheten", som det heter i humanistbevegelsens minimumserklæring, men er totalt uinteressert i dem.

Likevel er det mange av oss som også er det en god venn av meg kaller "grublehuer", og ikke klarer å slå oss til ro med en slik måte å tenke på, samme hvor logisk og god den er.


En ting jeg ofte synes jeg møter
, blant disse grublende humanistene, er en slags misunnelse overfor religiøse mennesker. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det å tro på en Gud virker forlokkende på mange av oss ikke-troende. For samme hvor feil det måtte føles å skulle bøye seg for en gud, hvor ulogisk og til og med kanskje umoralsk det kan virke, så får det kanskje brikkene i livets puslespill til å falle på plass. For å sette det på en selvparodisk spiss: Har ikke den hjernevaskede en sjelefred vi selvstendig tenkende aldri vil kunne smake?

Jeg har alltid hatt denne dragningen mot troen selv, og har den vel til en viss grad enda. Min vei inn i humanismen var via religionen, da jeg etter hvert ble overbevist om at de religiøse opplevelsene jeg hadde (jeg er temmelig sikker på at det var det det var snakk om) bedre lot seg forklare fra et strengt ateistisk, naturalistisk ståsted. Men selv om jeg med årene er blitt en veldig overbevist ateist, sliter jeg mye med tvil. Finnes Gud likevel? Har jeg valgt feil? Jeg har tatt feil mange ganger før, har jeg gjort det igjen?

Én trøst har jeg likevel: Jeg er overbevist om at vi humanister ikke er de eneste som tviler.

En av mine store lidenskaper er studiet av religion, som for meg er noe av det mest interessante vi menneskedyr har funnet på. Særlig synes jeg det er givende å møte religionen i praksis, slik den utøves i kirker, bedehus, moskeer, synagoger, templer og gurdwaraer.

Når jeg besøker disse gudshusene, slår det meg hvor ofte talene (de jeg forstår, da) handler om tvil, om følelsen av tomhet, om fraværet av det guddommelige. Det samme møter jeg når jeg leser ting disse religiøse menneskene skriver. Det føles litt merkelig. For er det ikke disse menneskene som skal ha fått kabalen til å gå opp, da, med fire ess på toppen?


Noen vil sikkert ønske å påstå at dette
bare er det (post)moderne menneskets usikkerhet, som også har begynt å besmitte mennesker som ellers ville vært trygge i sine religiøse tradisjoner. Forklaringen har kanskje noe for seg, men jeg er overbevist om at det langt fra er hele historien. For hvis du ser på religionene, så gjennomsyres de av tvil. Det gjelder selv religionenes grunnleggere.

Da Gud oppsøkte Muhammed i hulen, slik det fremstilles i Koranen, var det en redd og motvillig profet han møtte.

Og hvem kan vel ha unngått å få med seg Jesu hjerteskjærende ord på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

I det hele tatt virker det som om det for mange er vanskelig å være religiøs. Det er en åpen hemmelighet at mange religiøse grupper som tilbyr sterke, ekstatiske opplevelser og faste rammer - nettopp det er lett å romantisere - fungerer som svingdører der folk kommer ut på den andre siden, tommere enn noensinne.

Jeg har til og med hørt en dypt troende kristen si at han er redd for å bli alvorlig syk, fordi han da tror han kan miste gudstroen sin. Med andre ord det omvendte av det retoriske trumfkortet som gjerne brukes mot ateister, som påstås å vende seg mot Gud på sykeleiet.

Altså er jeg overbevist om at religiøse mennesker med en grublende legning sliter like mye med tvil som humanister med samme livsinnstilling. Skulle jeg illustrert dette poenget med et bilde, er det ikke noe som fungerer bedre enn Francis Bacons berømte portretter av pave Innocent X, sitert etter maleren Diego Velázquez. Her vises en pave, den i verden som i følge katolsk teologi står nærmest Gud, men likevel skriker ut i eksistensiell angst.

Så en humanist som sliter med tvil, vil neppe slite mindre dersom vedkommende skifter livssyn.

For meg er dette en god tanke. For det gjør at jeg føler et enda større fellesskap med mennesker som har tatt en annen livssynsvei enn den jeg selv har endt opp på. Grublende, tvilende mennesker som forsøker å finne mening ved hjelp av det de finner innenfor forskjellige religiøse systemer.

For mens troen kan skille oss mennesker fra hverandre, så er tvilen vår påfallende lik.

Didrik Søderlind er ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon