Religion betyr fortsatt ufrihet

Frihetskjempere på Oslo Freedom Forum: Shiraz Maher er tidligere islamist og ekspert på islamsk estremisme (øverst t.v.), Abdellah Taia er marrokansk forfatter og filmskaper, og som homofil kan han ikke leve i hjemlandet (øverst t.h.), Amira Yahayoui er grunnlegger av Al Bawsala, en tunisisk NGO for demokratisering (nederst t.v.), og Mustafa Akyol er en tyrkisk forfatter og journalist. FOTO: Arnfinn Pettersen

Religion betyr fortsatt ufrihet

Oslo Freedom Forum har samlet frihetskjempere fra hele verden. Det er påfallende hvordan mange av vår tids største frihetskjempere kjemper mot den samme motstanderen, religion.

Tekst:

Publisert:

I disse dager samler Oslo Freedom Forum frihetskjempere fra hele verden. Det er påfallende hvordan mange av vår tids største frihetskjempere kjemper mot den samme motstanderen, religion.

Charlie Hebdo-tegneren Zineb El Rhazoui har fått en egen hashtag på twitter hvor det diskuteres hvordan hun skal drepes. Manal al-Sharif, som jobber for at kvinner skal ha rett til å kjøre bil i Saudi-Arabia, ble fengslet fordi hun hadde blitt sett mens hun kjørte selv. EL Rhazou lever i Franrike, et av verdens mest sekulære land. Al-Sharif lever i verdens mest undertrykkende, religiøse regime. Det de har felles er fiender med ekstreme fortolkninger av islam.

Aldri demokratisk

At religion er en viktig faktor for å undertrykke mennesker er ingen nyhet. Til alle tider har mennesker som har ønsket makt og innflytelse brukt religiøs overbevisning som grunnlag for forfølgelse og undertrykkelse av fritenkere, demokratiforkjempere og maktkritikere.

Den religiøse makten er aldri demokratisk. Enten den forvalter statsmakt som i Saudi-Arabia eller det er gamle menn som utsteder globale dødsdommer (fatwaer) over kritiske stemmer, er det snakk brutal maktutøvelse som ikke har legitimitet noe annet sted enn i religionene selv. Politisk islam er ikke noen «underdog» i verden. Tvert imot er det snakk om global ideologi med større makt over flere menneskers liv enn noen annen politisk strømning vi har i verden i dag.

Det er en makt det er livsviktig å utfordre.

Har et ansvar

Den religiøse makten viser seg på ulike måter. Den viser seg på en måte når fritenkende bloggere blir pisket på torget i Saudi-Arabia, dømt av landets domstol. Den viser seg på en annen, men like brutal måte, når Zineb El Rhazoui ikke lenger kan vise seg offentlig fordi hun tviholder på Frankrikes sekulære tradisjoner. Den viser seg når myndighetene i Bangladesh ser en annen vei mens islamistiske ekstremister hakker i hjel sekulære bloggere.

Det er lett å kritisere religionskritikere i Norge fordi det ofte kan være snakk om minoriteter som føler seg støtt. I virkeligheten er det imidlertid slik at Norge er et av stadig færre steder det er mulig å ytre seg kritisk mot religion uten fare for egen liv og helse. Vi som lever i land med friheten til å tenke og si hva vi vil har et ansvar for å være med på å åpne det samme rommet for de menneskene som lever i land som er mindre frie.

Gir trygghet

Arrangementer som Oslo Freedom Forum er sårt nødvendige i en ufri verden. Før bloggeren Ananta Bijoy Das fra Bangladesh ble hakket til døde med macheter var han invitert til Sverige for å holde et foredrag i regi av svenske PEN. De ellers så rause svenske myndighetene nektet imidlertid å utstede visum. Das ble drept mens han skulle vært i Sverige. Å gi disse modige fritenkerne oppmerksomhet er imidlertid ikke bare viktig fordi de er trygge mens de er på besøk. Det kan også gjøre myndighetene i enkelte land mer villige til å beskytte egne innbyggere når de ser at det internasjonale samfunnet følger med. Dessuten har land som Norge muligheten til å sørge for at de viktige stemmene når ut til flere når de forsøkes å trykkes ned.

I Norge har kvittet oss med blasfemiparagrafen, men i verden praktiseres det strenge straffer for blasfemi, formelt og uformelt. Straffen er ofte døden for de som tør å utfordre religiøs makt. Vi er i 2015 og religion er fortsatt et stort hinder for friheten til mennesker over hele verden.

Se bildet større

Tom Hedalen er styreleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre. Kristin Mile er generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!