Torgeir Husby og Synne Sørheims første rettspsykiatriske rapport ble godkjent uten merknader av Den rettsmedinske kommisjonen, men har møtt massiv kritikk utenfor det rettsmedisinske miljøet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Psykiatriens rykte etter Breivik

Om noe har blitt klart i 22. juli-saken den siste uken, er det at psykiaterne ikke kan regnes som kompetente til alene å avgjøre spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2012 kl 19:24

Denne uken starter retten å behandle spørsmålet rundt Anders Behring Breiviks tilregnelighet, ved at de første psykiatriske vitnene skal i vitneboksen fredag. Retten skal da ta stilling til to sprikende rapporter om Breiviks mentale helse, noen ulne formuleringer fra rettsmedisinsk kommisjon og en faglig strid som nesten har overskygget selve rettsoppgjøret.

Breivik-saken har gitt den norske befolkningen innsyn i det som er velkjent blant helsearbeidere og mange som selv har hatt behov for hjelp i psykiatrien: at psykiatriske vurderinger er en kompleks prosess hvor meningene spriker. Det finnes ingen absolutte metoder for å plassere en persons psyke innenfor én sykdomskategori og utelukke andre. Det finnes mange tester, klinisk erfaring og måter å observere som regnes som gode, men til syvende og sist sitter det mennesker overfor pasienten som må bruke eget skjønn.

I Breivik-saken har ikke rettspsykiatrien imponert.

De to rapportene

Den første rettspsykiatriske rapporten, levert av Synne Sørheim og Torgeir Husby, ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon uten merknader. Sørheim og Husby konkluderte som kjent med at Breivik lider av paranid schizofreni og følgelig ikke kan straffes for sine handlinger. Rapporten ble offentliggjort av VG etter å ha blitt spredt høyt og lavt gjennom lekkasjer. Den forårsaket en massiv kritikk fra ulike fagfelt.

Blant funnene som ble kritisert var en test som plasserte Breiviks praktiske funksjonsnivå som så lavt at han knapt ville vært i stand til å knytte egne skolisser. Sørheim og Husby tolket også Breiviks nyord – såkalte nelogismer – som tegn på schizofreni. Senere kunne kommentatorer slå fast at mange av disse nyordene fantes på nettet og var oversatt fra engelsk. Husby og Sørheim tolket Breiviks tanker om en nærstående borgerkrig mellom islam og Vesten som paranoia. Eksperter på feltet høyreekstremisme har påpekt at dette er en vanlig tankegang i de miljøene Breivik assosierer seg med.

Det skulle altså vært flust av faglige innvendinger mot denne psykiatrirapporten, men kommisjonen fant ingen.

Den massive faglige kritikken førte til at retten bestilte en ny psykiatrisk vurdering. Denne ble forfattet av psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen og konkluderte med at Breivik lider av narsissisme og har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han er altså det vi folkelig sett kaller en psykopat. Ifølge denne rapporten er altså Breivik tilregnelig og kan dømmes til fengsel. Denne rapporten ser ut til å ha mer gehør blant folk flest. På den andre siden er den kun lekket til noen få aviser, og har ikke vært mulig for andre å vurdere. Vi vet altså ikke hvorvidt den er faglig god eller ikke.

Og der stod saken da rettssaken tok til – én godkjent rapport som var sterkt kritisert, og en rapport som konkluderte motsatt som vi ventet på at rettsmedisinsk kommisjon skulle vurdere. Den samme kommisjonen som mente den første rapporten var god.

Rettsmedisinsk inhabilitet

I etterpåklokskapens lys kan man spørre seg om det er særlig lurt å la de samme menneskene vurdere en rapport som motsier en annen som allerede er godkjent. Kritikken i mediene gikk nemlig ikke bare på Sørheim og Husbys kompetanse, men også på rettsmedisinsk kommisjon, som ikke så de faglige svakhetene som ble åpenbare for så mange av oss som leste rapporten. De fleste vil åpenbart ha et behov for å forsvare seg mot faglig kritikk. Av en eller annen grunn ser det ut til at systemet har tillit til at psykiatere ikke lider av den slags smålighet.

Etter det som har skjedd i retten de siste ukene, er det liten grunn til å tillegge psykiatere større objektivitet enn andre fagfolk. Etter først å ha bedt psykiaterne komme med en tilleggserklæring, leverte kommisjonen et svar til retten om at rapporten var tatt til etterretning. Partene gikk ut og tolket dette som at rapporten nå var godkjent. Det viste seg å ikke stemme. Dommeren måtte gå til det uvanlige skrittet å skrive et brev til rettsmedisinsk kommisjon for å be om et klart svar på hva kommisjonen egentlig mente. Og før helgen kom svaret. Rapporten var fremdeles tatt til etterretning. Man har hverken godkjent den eller underkjent den, det blir opp til retten å vurdere.

Psykiatriens plass

I rettslokalet sitter de fire rettspsykiaterne midt i rommet, mellom dommerne og vitneboksen. Denne sentrale plasseringen bærer bud om hvor vesentlig deres rolle vurderes å være. Det vanlige i straffesaker i Norge er at det rettspsykiaterne kommer frem til, vil retten følge. Formelt sett er en rettspsykiatrisk vurdering et av flere beviser i saken, men tradisjonen har gjort at spørsmålet om straff eller behandling for den tiltalte avgjøres av psykiaternes vurderinger.

Med rotet i Breivik-saken kan man spørre seg om rettspsykiatrien ikke burde ha en mer tilbaketrukket rolle. At man bør se vurderingene fra rettspsykiatere som et av flere bevis, og ikke nødvendigvis som det eneste som avgjør hvordan en tiltalt skal vurderes.

Forrige uke var nemlig også fylt med vitnemål fra andre fageksperter, denne gangen innen politikk og samfunn. De var samstemte i at Breiviks tanker slett ikke er uvanlige innen de ekstremistiske miljøene. De såkalte neologismene ble kommentert som høyst forståelige politiske uttrykk av ekspertene. Noen ble ansett som vellykkede, andre ikke. Men slik er det jo også for alle som arbeider med språk og daglig setter sammen to ulike ord til et nytt, i et forsøk på å videreutvikle språket til å favne nye meninger.

Breivik ble av disse ekspertene, og av religionshistorikeren Mattias Gardell, som innledet vitnemålene denne uken, trygt plassert i en høyreekstrem tradisjon. Tankene hans er stort sett hentet fra andre. Breivik er ikke engang original, hvor forrykt vi enn måtte synes tankene hans er. Professor Tore Bjørgo ved Politihøyskolen sa det slik da han skulle kommentere Husby og Sørheims karakteristikk av Breiviks verdensbilde som vrangforestillinger: «De manglet kulturkompetanse. Det minner meg om to norske rettspsykiatere som drar til New Guinea. De ser ikke ut til å vite noen ting rundt det høyreekstreme miljøet.»

Psykiatriskepsisen

Hvordan retten skal vekte de to motstridende psykiatrirapportene bør ikke bare avhenge av hvordan den rettsmedisinske kommisjonen har opptrådt. De har hatt faglige innvendinger mot Aspaas og Tørrisen og nektet å godkjenne deres rapport. Men de andre vitnene i rettssalen i forrige uke og denne uken vil ha vektige innvendinger mot mye av det arbeidet Husby og Sørheim har gjort.

I en sak som dreier seg om terrorisme bør eksperter på dette feltet veie like tungt i å vurdere gjerningsmannen som psykiatristanden, som åpenbart mangler den aktuelle kompetansen. Hva som er ideologi og hva som er patologi er ikke lett å skille, men akkurat nå jobber en rad med vitner i rettssalen for å belyse de svakhetene rettsmedisinsk kommisjon ikke har evnet å se i Husby og Sørheims arbeid.

Det er vanskelig å se for seg at rettspsykiatrien vil ha samme autoritet i rettssaker i fremtiden. Med Breivik-saken har vi lært mye om de mange faglige uenighetene som finnes i feltet, om skjønn og fagkonflikter. Vi har sett en strøm av psykologer og psykiatere stå frem i mediene og fjerndiagnostisere Breivik. Opptredenen til fagfolkene har ikke virket betryggende, og det må få følger.

En av de positive effektene av psykiatridiskusjonen i Breivik-saken kan være at det blir lettere å være kritisk til en del påstander fra psykiatrisk hold uten å havne helt ute i la-la-land. Til nå har psykiatriskepsis først og fremst vært knyttet til smakløse stunt hvor scientologer har kjørt rundt med ropert og sjikanert psykiatriske pasienter på sykehus. Eller man har sett alternative miljøer som har en idé om at man skal akseptere psykiske avvik som en vei til åndelig utvikling. Ingen av delene er særlig konstruktivt. Mange mennesker har fått et nytt liv ved hjelp av psykiatrien. Stadig flere schizofrene og bipolare er i dag i arbeid og har et relativt velfungerende liv takket være nye medisiner og nye behandlingsformer.

Det er å håpe at det etter at 22. juli-saken er over er mulig å se både det positive psykiatrien bidrar med i så mange liv, og samtidig se dens begrensninger. Den troen vi har hatt på diagnoser som evige sannheter, og på psykiatriens evne til å gjennomskue alt menneskelig som nær guddommelig, må da forkastes til fordel for et mer nøkternt syn: Psykiatri er et fagområde på linje med andre. Det gjøres både godt og dårlig arbeid innen feltet. Ikke alle faglige aktører er like kompetente. Og også psykiatere rammes av menneskelige svakheter som stolthet, krenkbarhet og hevngjerrighet.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon