I går var jeg på Youngstorget sammen med mange tusen andre og sang «Barn av regnbuen», skriver fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund. Foto: Sjur Stølen/Aktivioslo.no

Politisk korrekt og stolt av det

Av og til er jeg stolt av å være politisk korrekt. Jeg forstår det i denne sammenhengen som en grunnleggende respekt for at alle mennesker er individer: «Mennesker fødes frie og forblir frie og like i rettigheter», skriver fagsjef Bente Sandvig. (27.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Hva dette internettet kan brukes til: å spre grums – og å mobilisere til solidaritet –
Bente Sandvig

I går var jeg på Youngstorget sammen med mange tusen andre og sang «Barn av regnbuen». Fra Youngstorget gikk et langt rose- og paraplytog gjennom et regntungt Oslo til Tinghuset. Samtidig har samme sang vært sunget i en rekke norske byer. Det endrer ikke verden, men for meg var det viktig nok en gang å uttrykke solidaritet med de som ble mest direkte rammet av terroren 22. juli. Og for egen del finner jeg også trøst i andre mennesker i disse tunge dagene og ukene hvor ondskap og grusomheter i detalj klarlegges gjennom rettsstatens oppgjør med gjerningsmannen.

Human-Etisk Forbund som frontorganisasjon for islamisering

Det å markere dette ble ikke mindre viktig da jeg i ble klar over at leder i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr, avla meg og andre personer i Human-Etisk Forbund en selsom visitt i sin nettleder. Vi er visstnok noen som har ansvar for at forbundet er blitt en frontorganisasjon for islamisering av Norge. Påstanden faller på sin egen urimelighet, og spørsmålet er selvfølgelig om man i det hele tatt skal bry seg med hva SIANs leder mener.

Vi er visstnok noen som har ansvar for at forbundet er blitt en frontorganisasjon for islamisering av Norge.

Tumyr hevder at Human-Etisk Forbund, «som i sin tid hadde stor spredning av medlemmer fra alle lag av befolkningen» i dag er «i marxist-sosialistenes grep. Utad har forbundet en upolitisk fasade, men i virkeligheten er det Klassekampens ideologi som styrer HEF’s politikk». Han hevder videre at «sosialistene har listet seg inn på gummisåler, der de nå har makten fullstendig» og at forbundet promoterer islamisering i det stille.

Større politisk spredning i dag

Ifølge Tumyr er det altså «bare å slå fast at Human-Etisk Forbund har gjennomgått et kupp i det stille – faktisk helt umerkelig. Det begynte for ca. 30 år siden da Bente Sandvig, nå såkalt fagsjef i forbundet, ble hentet inn fra SV-administrasjonen. Siden har sosialistene fortsatt å befolke ’Humanismens Hus’. (…) Den eneste som forsøkte å holde igjen på sosialist-grupperingen var Levi Fragell»

Et par åpenbare feil om min egen person og rolle har jeg imidlertid lyst til å påpeke sånn til allmen opplysning.

Jeg må minne om at Human-Etisk Forbund er en demokratisk medlemsorganisasjon, og at makten Tumyr tillegger enkeltpersoner på den ene side i et svakt øyeblikk kan oppfattes smigrende, på den andre som nokså langt fra virkeligheten.

Tumyrs oppfatning av at det var større spredning politisk blant medlemmene tidligere, stemmer heller ikke med de faktiske forhold. Tvert i mot viser de senere medlemsundersøkelsene at Human-Etisk Forbunds medlemsmasse aldri før har vært mer spredt politisk og mer representativ i forhold til befolkningen for øvrig enn i dag.

Skille mellom å være muslim og å være islamist

På et vis er det kanskje Levi Fragell som har størst grunn til å være bekymret over Tumyrs karakteristikker her? For egen del kan jeg minne om at det i sin tid var Levi som tilbød meg jobb i organisasjonen. Og NB! Det skjedde før jeg for en periode var partisekretær i SV. I Kjell Horns bok Svik, er jeg framstilt som en av Levis nesegruse beundrere og lojale lakeier, og der er vi visst to alen av samme stykke, mens Tumyr altså oppfatter oss som representanter for helt ulike posisjoner.

Selv ville jeg ha beskrevet min utvikling å ha gått i en mindre typiske venstresosialistisk utvikling de siste tretti år; jeg er blitt mer opptatt av enkeltmennesket og retten til å velge også andre enn A4-løsningene – som private skoler etc. – som jeg i utgangspunktet er sterkt mot. Dette som følge av å ha arbeidet med livssyn og religionsfrihet over mange år: jeg kan ikke påberope meg en frihet og rettighet jeg ikke også er villig til å gi andre, selv om de mener helt andre ting enn meg.

...) jeg er blitt mer opptatt av enkeltmennesket og retten til å velge også andre enn A4-løsningene

Jeg mener også jeg er rimelig godt i stand til å skille mellom det å være muslim/ha muslimsk bakgrunn og det å være islamist. Å påstå at Islamsk Råd Norge er en slags frontorganisasjon for islamisering i Norge, vil jeg mene ikke er sant og skyldes manglende kontakt og et politisk begrunnet behov for klare og entydige fiendebilder. Og ja – jeg har brukt deler av mitt yrkesaktive liv på dialog og samarbeid gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Nettopp fordi jeg mener det er den beste – og tidvis – den eneste metoden for fredelig sameksistens og et samfunn som takler mangfold og uenigheter i livsoppfatninger. Et aktivt samarbeid kan også bidra til at staten etter hvert behandler oss likeverdig og ikke forskjellsbehandler borgere etter om man hører til Den norske kirke eller andre livssyn. Det skammer jeg meg på ingen måte over.

Ytringsfrihet og retten til å kritisere religion

Samtidig er jeg opptatt av at ytringsfrihet og retten til å kritisere religion på ingen måte skal vike som følge av at man er for dialog. Tvert i mot gir kunnskap, kjennskap og kontakt bakgrunn for en mer kvalifisert religionskritikk – noe som er helt nødvendig for å få til en utvikling som sikrer sårbare grupper og individer i ulike tradisjoner. Lars Gule oppfatter jeg som en av de i det norske samfunnet som er aller best til nettopp dette.

Samtidig er jeg opptatt av at ytringsfrihet og retten til å kritisere religion på ingen måte skal vike som følge av at man er for dialog.

Framstillingen av det gamle Norge som lut(h)er idyll, skurrer også: Norge var lenge et religiøst ensrettet land hvor det å være annerledes ble slått hardt ned på. Barn født utenfor ekteskap ble oppfattet som uekte, kvinners mulighet til å prege eget liv var begrenset – og det å være homofil var lenge forbudt. Hvis man påberoper seg nasjonale grunnverdier man anser som truet, synes jeg nok man kan påta seg å være mer konkret: Hvilke verdier er det som står i fare for å gå tapt?

Sist jeg møtte Arne Tumyr stod han og en håndfull meningsfeller sammen på Jernbanetorget under parolen ”Nei til muslimsk terror”, mens jeg og langt flere deltok i en bred, felles markering som sa «Nei til all terror» etter bomben som ble sprengt i Stockholm.
Siden ble en ny bombe sprengt midt i kjernen av det demokratiske Norge, og senere samme dag ble forsvarsløse ungdommer jaget og skutt på Utøya.

Av og til er jeg stolt av å være politisk korrekt. Jeg forstår det i denne sammenhengen som en grunnleggende respekt for at alle mennesker er individer: «Mennesker fødes frie og forblir frie og like i rettigheter.»

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon