Politisk korrekt og stolt av det

I går var jeg på Youngstorget sammen med mange tusen andre og sang «Barn av regnbuen», skriver fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund. FOTO: Sjur Stølen/Aktivioslo.no

Politisk korrekt og stolt av det

Av og til er jeg stolt av å være politisk korrekt. Jeg forstår det i denne sammenhengen som en grunnleggende respekt for at alle mennesker er individer: «Mennesker fødes frie og forblir frie og like i rettigheter», skriver fagsjef Bente Sandvig. (27.4.2012)

Tekst:

Publisert:

Hva dette internettet kan brukes til: å spre grums – og å mobilisere til solidaritet –
Bente Sandvig

I går var jeg på Youngstorget sammen med mange tusen andre og sang «Barn av regnbuen». Fra Youngstorget gikk et langt rose- og paraplytog gjennom et regntungt Oslo til Tinghuset. Samtidig har samme sang vært sunget i en rekke norske byer. Det endrer ikke verden, men for meg var det viktig nok en gang å uttrykke solidaritet med de som ble mest direkte rammet av terroren 22. juli. Og for egen del finner jeg også trøst i andre mennesker i disse tunge dagene og ukene hvor ondskap og grusomheter i detalj klarlegges gjennom rettsstatens oppgjør med gjerningsmannen.

Human-Etisk Forbund som frontorganisasjon for islamisering

Det å markere dette ble ikke mindre viktig da jeg i ble klar over at leder i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr, avla meg og andre personer i Human-Etisk Forbund en selsom visitt i sin nettleder. Vi er visstnok noen som har ansvar for at forbundet er blitt en frontorganisasjon for islamisering av Norge. Påstanden faller på sin egen urimelighet, og spørsmålet er selvfølgelig om man i det hele tatt skal bry seg med hva SIANs leder mener.

Vi er visstnok noen som har ansvar for at forbundet er blitt en frontorganisasjon for islamisering av Norge.

Tumyr hevder at Human-Etisk Forbund, «som i sin tid hadde stor spredning av medlemmer fra alle lag av befolkningen» i dag er «i marxist-sosialistenes grep. Utad har forbundet en upolitisk fasade, men i virkeligheten er det Klassekampens ideologi som styrer HEF’s politikk». Han hevder videre at «sosialistene har listet seg inn på gummisåler, der de nå har makten fullstendig» og at forbundet promoterer islamisering i det stille.

Større politisk spredning i dag

Ifølge Tumyr er det altså «bare å slå fast at Human-Etisk Forbund har gjennomgått et kupp i det stille – faktisk helt umerkelig. Det begynte for ca. 30 år siden da Bente Sandvig, nå såkalt fagsjef i forbundet, ble hentet inn fra SV-administrasjonen. Siden har sosialistene fortsatt å befolke ’Humanismens Hus’. (…) Den eneste som forsøkte å holde igjen på sosialist-grupperingen var Levi Fragell»

Et par åpenbare feil om min egen person og rolle har jeg imidlertid lyst til å påpeke sånn til allmen opplysning.

Jeg må minne om at Human-Etisk Forbund er en demokratisk medlemsorganisasjon, og at makten Tumyr tillegger enkeltpersoner på den ene side i et svakt øyeblikk kan oppfattes smigrende, på den andre som nokså langt fra virkeligheten.

Tumyrs oppfatning av at det var større spredning politisk blant medlemmene tidligere, stemmer heller ikke med de faktiske forhold. Tvert i mot viser de senere medlemsundersøkelsene at Human-Etisk Forbunds medlemsmasse aldri før har vært mer spredt politisk og mer representativ i forhold til befolkningen for øvrig enn i dag.

Skille mellom å være muslim og å være islamist

På et vis er det kanskje Levi Fragell som har størst grunn til å være bekymret over Tumyrs karakteristikker her? For egen del kan jeg minne om at det i sin tid var Levi som tilbød meg jobb i organisasjonen. Og NB! Det skjedde før jeg for en periode var partisekretær i SV. I Kjell Horns bok Svik, er jeg framstilt som en av Levis nesegruse beundrere og lojale lakeier, og der er vi visst to alen av samme stykke, mens Tumyr altså oppfatter oss som representanter for helt ulike posisjoner.

Selv ville jeg ha beskrevet min utvikling å ha gått i en mindre typiske venstresosialistisk utvikling de siste tretti år; jeg er blitt mer opptatt av enkeltmennesket og retten til å velge også andre enn A4-løsningene – som private skoler etc. – som jeg i utgangspunktet er sterkt mot. Dette som følge av å ha arbeidet med livssyn og religionsfrihet over mange år: jeg kan ikke påberope meg en frihet og rettighet jeg ikke også er villig til å gi andre, selv om de mener helt andre ting enn meg.

...) jeg er blitt mer opptatt av enkeltmennesket og retten til å velge også andre enn A4-løsningene

Jeg mener også jeg er rimelig godt i stand til å skille mellom det å være muslim/ha muslimsk bakgrunn og det å være islamist. Å påstå at Islamsk Råd Norge er en slags frontorganisasjon for islamisering i Norge, vil jeg mene ikke er sant og skyldes manglende kontakt og et politisk begrunnet behov for klare og entydige fiendebilder. Og ja – jeg har brukt deler av mitt yrkesaktive liv på dialog og samarbeid gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Nettopp fordi jeg mener det er den beste – og tidvis – den eneste metoden for fredelig sameksistens og et samfunn som takler mangfold og uenigheter i livsoppfatninger. Et aktivt samarbeid kan også bidra til at staten etter hvert behandler oss likeverdig og ikke forskjellsbehandler borgere etter om man hører til Den norske kirke eller andre livssyn. Det skammer jeg meg på ingen måte over.

Ytringsfrihet og retten til å kritisere religion

Samtidig er jeg opptatt av at ytringsfrihet og retten til å kritisere religion på ingen måte skal vike som følge av at man er for dialog. Tvert i mot gir kunnskap, kjennskap og kontakt bakgrunn for en mer kvalifisert religionskritikk – noe som er helt nødvendig for å få til en utvikling som sikrer sårbare grupper og individer i ulike tradisjoner. Lars Gule oppfatter jeg som en av de i det norske samfunnet som er aller best til nettopp dette.

Samtidig er jeg opptatt av at ytringsfrihet og retten til å kritisere religion på ingen måte skal vike som følge av at man er for dialog.

Framstillingen av det gamle Norge som lut(h)er idyll, skurrer også: Norge var lenge et religiøst ensrettet land hvor det å være annerledes ble slått hardt ned på. Barn født utenfor ekteskap ble oppfattet som uekte, kvinners mulighet til å prege eget liv var begrenset – og det å være homofil var lenge forbudt. Hvis man påberoper seg nasjonale grunnverdier man anser som truet, synes jeg nok man kan påta seg å være mer konkret: Hvilke verdier er det som står i fare for å gå tapt?

Sist jeg møtte Arne Tumyr stod han og en håndfull meningsfeller sammen på Jernbanetorget under parolen ”Nei til muslimsk terror”, mens jeg og langt flere deltok i en bred, felles markering som sa «Nei til all terror» etter bomben som ble sprengt i Stockholm.
Siden ble en ny bombe sprengt midt i kjernen av det demokratiske Norge, og senere samme dag ble forsvarsløse ungdommer jaget og skutt på Utøya.

Av og til er jeg stolt av å være politisk korrekt. Jeg forstår det i denne sammenhengen som en grunnleggende respekt for at alle mennesker er individer: «Mennesker fødes frie og forblir frie og like i rettigheter.»

Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund, og tidligere leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!