Paven undergraver HIV/AIDS-arbeidet

Min erfaring som humanist og HIV/AIDS-aktivist har lært meg at religiøs tilhørighet spiller ingen rolle for om ungdom er seksuelt aktive eller ikke.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.04.2009 kl 11:08

"Du kan ikke løse (HIV/AIDS-problemet) med distribusjon av kondomer. Tvert imot, det vil øke problemet."
Pave Benedikt XVI, Dakar 2009

En flause er like vanskelig å trekke tilbake som det er å reparere et knust egg. Jeg er rimelig sikker på at Vatikanstaten, med sin fiktive statsstatus i FN, hadde sett at deres leder ikke hadde plumpet ut i et så kontroversielt terreng på sin første reise i Afrika. Men dessverre, dåden er alt begått. I likhet med sin forgjenger Johannes Paul II, har den nåværende paven tabbet seg ut, og gjennom denne enkelthandlingen har han - bevisst og ubevisst - satt livene til de omkring 22 millioner mennesker i sub-Sahara Afrika (UNAIDS) som lever med HIV, i fare.

Spørsmålet som opplyste afrikanere stiller seg er dette: av alle problemer som for tiden rammer en gjennomsnittlig afrikaner, hvorfor måtte denne hellige mannen velge å adressere kondomer? Hvorfor bryr denne "hellige mann" seg med kondomer i blant alle de andre HIV/AIDS-relaterte afrikanske bekymringsfulle saker? Og hvorfor må han bidra til å undergrave HIV/AIDS-politikken, på samme måte som de mange USA-støttede bistandsorganisasjonene har gjort de siste seks årene?

Mange av oss som har bejublet avgangen til tidligere president George W. Bush jr, den fanatiske baptisten som promoterte AAA (Absolutt Avholdenhet Alene), følte oss satt tilbake av pavens uinformerte, nei, skjødesløse påstand. For vi hadde allerede håpet at seieren til president Obama, som er pro-valg, skulle markere en ny begynnelse for pro-valg HIV/AIDS-aktivister som meg selv. Derfor var utsagnet ingenting annet perfeksjonert plage.

Mine bekymringer er to: velferden til HIV-positive afrikanere og framtiden til unge afrikanere som blir foret med slikt religiøst vrøvl. En annen oppriktig bekymring i tillegg er skjebnen til de mange som trenger tilgang til kondomer. FNs befolkningsfond (UNFPA) har allerede i sin siste rapport estimert at dagens forsyning av kondomer i lav- og middelinntektsland - hvor mange er afrikanske - er langt lavere enn det antallet som trengs for å beskytte folk fra å bli smittet av HIV.

Tidene forandrer seg. Det er bekymringsfullt å se hvordan Benedikt XVI og hans like motsetter seg slik nødvendig endring. I motsetning til den gang den drakoniske katolske politikken ble fastlagt, er kondomer i dag ikke lenger demoniske gjenstander brukt av ugifte og utro menn. I dag er det snarere brukt av de positive, de som lever positivt med HIV-viruset. De trenger det for å redusere spredningen av sykdommen og mestre livet med viruset. Slike misledende utsagn som pavens har hindret at etisk kondom distribusjon og bruk blir fremmet, og på den måten satt ikke bare de positives liv i fare, men også livene til de som lever med dem.

Uansett hva man kaller det eller hvordan man ser på det, faktum er at mange unge er seksuelt aktive, både heteroseksuelt og homoseksuelt. Min erfaring i løpet av de siste fem årene som humanist og HIV/AIDS-aktivist har lært meg at religiøs tilhørighet har ingenting med hvorvidt man er seksuelt aktiv å gjøre. Faktisk møtte jeg som UNICEF-sertifisert ungdomsrådgiver mange religiøse ungdommer som betrodde meg at de hadde hatt ubeskyttet sex. Demoniseringen av kondomer vil gjøre den gruppen ungdommer mer betenksomme i forhold til kondomer. Av dette kan det også sluttes at mulighetene som er åpne for ungdom vil bli begrensete når fokuset ligger på utelukkende avholdenhet eller troskap (når man er gift), fordømmelse av kondombruk som demonisk og de som ikke er i stand til å "stå i mot sexpress" som svake. Dette er uakseptabelt.

Det internasjonale samfunn, særlig de europeiske bistandsorganisasjonene, har ikke skuffet oss med sin fordømmelse av det pinlige utsagnet (dessverre har ikke den internasjonale humanistunionen IHEU gitt formelt uttrykk for sitt syn, til tross for sin holdning til paven). Vatikanets forsøk på å modifisere og klargjøre pavens blunder - en innrømmelse av pavelig mistak - vitner på sin side om at de er bevisst standpunktet til de mange som har førstehånds kjennskap gjennom sitt arbeid med de som trenger oppriktig rådgivning, ungdommen og de positive. Blundere som denne trenger rask reaksjon, og derfor må humanister være oppmerksomme og på vakt, slik at de blindt religiøse ikke drukner oss i sitt hav av ignoranse.

Yemi Ademowo Johnson

Yemi Ademowo Johnson er filosof og antropolog, tidligere generalsekretær i IHEYO (Den internasjonale humanistorganisasjonen for ungdom) og nasjonal koordinator for Young Humanistas Network, Nigeria. Han er redaktør for IHEYO-magasinet YouthSpeak.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }
Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!