Oppskriften på en åpen og inkluderende folkekirke

Publisert 25.09.2006 Statskirkedebatten går, for ikke å si raser. Hva er framtida for Den norske kirke? Skal det være faste, løsere eller ingen bind...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.09.2006 kl 10:52


Publisert 25.09.2006

Statskirkedebatten går, for ikke å si raser. Hva er framtida for Den norske kirke? Skal det være faste, løsere eller ingen binding til staten? Skal kirka helt eller delvis ut av grunnloven, og skal den få en egen lov - eller holder det med en felles lov for tros- og livssynssamfunnene? Spørsmålene er mange, men felles for de fleste av dem er at de har fokus på hva som skal skje med kirka, og ikke minst hvordan man kan sikre en "fortsatt åpen og inkluderende folkekirke".

Dette er det perspektivet statskirketilhengerne særlig i Arbeiderpartiet, samt statskirkeaksjonister som Erik Hillestad og Gunnar Stålsett, er svært opptatt av. Spørsmålet er strengt tatt hvordan man skal sikre en kirke som mener det samme som Arbeiderpartiets landsmøte vedtar, en kirke som er for utradisjonelle kirkelige verdier som homofiles rettigheter og kvinnelige biskoper. For virkelig å sikre dette fins det selvfølgelig bare én oppskrift, og det er fortsatt statskirke og evigvarende arbeiderpartistyre av kirkedepartementet.

For det finnes nok av skrekkeksempler for liberalt innstilte statskirkefolk. I USA er det ingen statskirke. Ifølge den amerikanske konstitusjonen skal stat og religionsvesen holdes adskilt, og det finnes ingen kirker eller trossamfunn med statsstøtte. Like fullt blomstrer menighetslivet. Men et slikt fundamentalistisk religiøst liv er det få som ønsker for Norge, og hvis det er et mulig framtidsscenario ved et skille mellom stat og kirke, er det mange som blir statskirketilhengere.

Tenk om den lille prosenten statskirkemedlemmer som faktisk er aktive i menigheten og i menighetsvalg skulle få reell makt i kirka, ja, kanskje til og med påvirke den med sine muligens litt mer konservative meninger enn det folkeflertallet har. Hva om mørkemannskristendommen tar over Den norske kirke og utraderer den åpne og inkluderende folkekirka?

Dette er et eksempel på trusselbildet som holdes opp som konsekvens av et skille mellom stat og kikre. Nå er det vel ikke sikkert at vi får slike tilstander i Norge. Høyst sannsynlig får vi ikke slike tilstander i Norge. Tar vi en titt på Sverige kan vi se hvorfor.

I 2000 fikk Sverige "fornyade relationer" mellom stat og kirke. Svenska kyrkan var ikke lenger statskirke, selv om den likevel fikk beholde en særstilling i lovverk og lignende. Men Svenska kyrkan har i alle fall overtatt styre og stell i egen butikk, og er den blitt mer mørkemannsstyrt etter det?

Ikke mye tyder på det. Hør bare hva Svenska kyrkan kommer til å gjennomføre i 2006: i løpet av året vil homofile par kunne få forholdet sitt velsignet i en offentlig gudstjeneste. Dette har Kirkemøtet i Uppsala vedtatt med 160 mot 81 stemmer. Aftenposten skrev at dette var "første gang i historien at en luthersk kirke innførte et formalisert ritual for velsignelse av homofile par som har inngått ekteskap". Ikke mye mørkemannsfakter over det.

Den løsere tilknytningen mellom den svenske staten og Svenska kyrkan synliggjorde det økonomiske aspektet ved medlemskap for befolkningen. Resultatet er at i underkant av en prosent forlater kirken hvert år. Det kan synes lite, men en jevn tapping av medlemmer vil kunne få dramatiske konsekvenser etter hvert.

Svenske Kyrkans tidning har regnet ut at med et utmeldingstall på knapt en prosent hvert år, vil Svenska kyrkan være halvert i løpet av nitti år. Derfor er de opptatt av sine meningsmålinger. Og meningsmålinger viser at 29 % tenker ofte eller i blant på å melde seg ut av kirka. Kanskje ikke så rart, siden 33 prosent av medlemmene er enten ateister eller agnostikere.

De fem prosentene som er nærmest å melde seg ut står også lengst fra kirken i oppfatninger og deltar nesten aldri i kirkelige aktiviteter. De angir kirkens motstand mot kvinnelige prester og kirkeavgiften som de vanligste årsakene til at de vil melde seg ut.

Akkurat disse er det vel ikke verdt at Svenska kyrkan skal bry seg altfor mye med, men, og dette men'et er viktig: Svenska kyrkans forskningsavdeling mener at kritikken fra disse fem prosentene deles av langt flere, om ikke i så sterk grad. "Derfor er det viktig for kirka å høre på dem."

Fikk dere med dere det? Det er viktig for Svenska kyrkan å lytte til kirkefremmede som er kritiske til kirkens umoderne og dogmatiske holdninger.

Og det er enda viktigere, ifølge forskningavdelingen, å lytte til den knappe fjerdedelen som oppgir at de i blant er usikre på om de kommer til å stå som medlemmer i framtida.

"Mange av dem som kommer til å gå ut av kirka i framtida har allerede begynt sin vandring ut. Derfor er det ekstra viktig å lytte til hva de kirketilhørige selv har å si," sier Jonas Bromander i Svenska kyrkans forskningsavdeling til Kyrkans tidning.

Dette ville aldri en statskirke ha trengt å vurdere.

Se bildet større

Kirsti Bergh er redaktør for Fri tanke

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!