Nordmenn blir lykkeligere

Velstandsøkning så ikke ut til å gjøre nordmenn mer lykkelige. Men de siste årene har faktisk lykkenivået steget og verdiene våre gått i mer idealistisk retning.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2008 kl 10:18

Siden 1985 har vi opplevd en enorm velstandsutvikling i Norge. Både inntekt, formue og forbruk har skutt i været. Men er vi blitt lykkeligere av det? Svaret er både ja og nei ifølge en ny bok av Ottar Hellevik, Jakten på den norske lykken. Samfunnsviteren Hellevik har forsket på resultatene fra Norsk Monitors toårlige undersøkelser på nordmenns verdier og lykkenivået i befolkningen fra årene 1985-2007.

Større velstand har nok bidratt til å heve lykkenivået, men andre forhold må samtidig ha virket i motsatt retning, mener Hellevik. Lykkenivået lå nemlig flatt frem til 2003, til tross for velstandsutviklingen og til tross for at FN i en rekke år har rangert oss som verdens beste land å leve i. Men så synes det å ha skjedd noe. Ifølge den siste Monitor-undersøkelsen har lykkenivået klart steget den siste perioden frem til 2007, samtidig som det har skjedd verdiendringer i befolkningen.

På syttitallet fremsatte den amerikanske samfunnsforskeren Ronald Inglehart en teori om hva som skjer når det økonomiske nivået i et samfunn når et visst nivå og den økonomiske fordelingen er anstendig, slik at man får et tilfredsstillende nivå av materiell trygghet. Da vil det etter hvert skje verdiendringer hos innbyggerne, fra materialistiske til postmaterialistiske, også kalt idealistiske verdier. Fokus forflytter seg fra vektlegging av anskaffelser og forbruk til selvrealisering, natur- og miljøorientering, vennskap og åndelige verdier.

Verdiundersøkelser verden over (World Values Study) har gitt støtte til denne teorien, men med to unntak: Norge og USA. Nordmenn har derimot gjennom vekstperioden vært preget av en sterkt materialistisk innstilling ("mye vil ha mer"). Denne innstillingen er særlig utbredt blant unge menn, de såkalte moderne materialister. Disse får ofte en konkurransepreget innstilling overfor andre mennesker ("jeg har større bil enn deg"), mens det er de nære og varme forhold vi har til andre (venner og familie), sammen med ekte selvrealisering som gir lykke og mening i det lange løp. Ekte selvrealisering innebærer at vi bruker oss selv på en meningsfull måte, i motsetning til hva vi kan kalle kvasi selvrealisering og overflatisk fjas som vi ser mye av i dag.

Den siste Monitor-undersøkelsen viser at verdiendringene som har funnet sted endelig går i postmaterialistisk retning også i Norge, og det er disse verdiene som gir lykke. Samtidig viser undersøkelsen at lykkeopplevelser først og fremst er knyttet til tilfredshet med nære relasjoner; at man bor sammen med familie (og ikke alene), og at man opplever helsen som god.

Hva så med religiøs tro og praksis? Også dette hadde en positiv, om enn beskjeden, sammenheng med lykke. For eksempel var ga det større utslag om man mislikte at det var for mye sport i TV. De som iriterer seg over dette er altså litt mindre lykkelige enn de som ikke iriterer seg over all sporten! Og her er det flest kvinner. (Hva skal vi gjøre med dette, jenter?)

På linje med mange andre undersøkelser avdekker også denne at det er de nære ting som er avgjørende for lykkefølelsen. Samfunnsforhold og politikk er viktige bare når det synes å kunne ha en umiddelbar betydning for oss selv og våre nærmeste.

Har vi omsider fått nok velstand her i landet, slik at verdiutviklingen fortsetter i postmaterialistisk retningen? Hellevik mener at vi på bakgrunn av vår ekstreme velstandsutvikling, forut for den dreiningen vi nå ser i postmaterialistisk retning, gikk inn i en hedonistisk preget nytelsesesperiode. Dette kan ha vært et særpreget norsk ekstra trinn på utviklingen fra de tidligere materialistiske verdiene - som var knyttet til trygghet - på veien til idealistiske verdier. Denne særpregete forbruks- og nytelsesdyrkende perioden kan nå endelig være på retur i Norge. Nok kan være nok. Det ser jo lovende ut.

Men så har det skjedd saker og ting denne høsten. I kjølvannet av finanskrisen i USA trues hele verdensøkonomien, og til og med vår norske velstand. Det er ikke godt å si hva det vil bety for vår videre verdiutvikling og lykkefølelse. Vil vi bevege oss i mer materialistisk retning igjen, men da med trygghetssøken og ikke hedonisme som mål? Eller har det skjedd noe dypere med tidsånden som gjør at orienteringen mot de idealistiske verdiene har fått feste og tåler en trøkk? Det er lov å håpe.

Kari Vigeland er førsteamanuensis emerita psykologi, styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død og tidligere leder og generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon