Noen ganger må man bare holde kjeft

Jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett! Javisst har du det. Men noen ganger må du bare holde kjeft.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.11.2009 kl 12:06

Tenk deg at onkelen din hater muslimske innvandrere. Han vil helst pælme alle ut av landet med en eneste gang. De er livsfarlige terrorister og religiøse fanatikere, og når han virkelig kommer på gli blir de fort svin, krapyl, rotter, avskum.

Så er det julaften. Rundt bordet går praten om den fine snøen som har lagt seg, om svoren på ribba som er like sprø som alltid, og om gavene som snart skal deles ut.

På den andre sida av bordet sitter onkel. Han konverserer høflig om ribbesvor og hvit jul. Det gjør du også. Du liker onkelen din. Han har alltid vært en god far og en omsorgsfull ektemann. Han er morsom å snakke med, er oppriktig interessert og har alltid en bra kommentar på lur.

Du vet at han egentlig ikke er full av hat. Du vet at hvis du bare kunne ha fått han på tomannshånd og tatt en skikkelig prat, så kunne det ha vært starten på en endring. Men det vil ikke skje over natta. Du vet at du må snakke med han over lang tid. Dere måtte ha møtt hverandre og blitt personlige venner på en helt annen måte enn man blir ved å treffes i familieselskaper et par ganger i året. Det ville ha blitt en lang prosess.

Tenk deg så at dette er prosjektet ditt. Du skal få fram det gode i onkelen din, og få ham til å legge hatet til side.

Hva gjør du i juleselskapet for å få han på gli? Fortsetter du den høflige julepraten, og inviterer han ut på en spasertur i romjula? Eller slenger du et bilde av en bevisstløs Ali Farah fra Sofienbergparken foran han, slår knyttneven i bordet så ribbefettet skvetter og sier at han er en helvetes rasistjævel som har skyld i at innvandrere som Farah behandles som dritt.

Du gjør jo ikke det, hvis du vil ha han på gli. Kaller han en rasistjævel, altså. Det må vel sies å være en garantert oppskrift på totalhavari for prosjektet "redd onkel". I tillegg til å få styrket sine rasistsynspunkter, vil onkelen din også få styrket fordommene om alle disse gale antirasistene som ikke en gang skjønner at de skal holde kjeft på julaften. Neste jul nekter han å komme, og da får du i hvert fall ikke invitert han ut på spasertur.

Derfor holder du kjeft.

Og det er nettopp derfor vestlige medier bør "holde kjeft" også, og avstå fra ytterligere publisering av disse Muhammedkarikaturene.

Man kan si mye om Muhammedkarikaturene, hvorfor de ble trykket og hvorfor så mange ble så sinte. Men at de også var ment som en direkte provokasjon, og at svært mange muslimer lot seg provosere, er det ingen tvil om.

Det er ingen overdrivelse å si at det ikke er helt samstemmighet mellom måten islam praktiseres på mange steder i verden i dag, og moderne, liberale verdier. Muslimsk kultur henger til dels igjen i en middelaldersk tenkemåte som blant annet gir seg utslag i undertrykking av kvinners og homofiles grunnleggende rettigheter.

Hvordan får vi gjort noe med det? Hvordan skal vi som mener at liberale og sekulære verdier er det beste fundamentet for et godt samfunn, i størst grad kunne bidra til modernisering av islam? Skal vi være litt tålmodig og akseptere at modernisering av islam kommer til å ta litt tid, eller skal vi legge oss på den samme konfronterende linja som fundamentalistene, slik at de nok en gang får pisket opp stemningen og styrket sin definisjonsmakt over hva som er "riktig islam". Vil det gjøre livet lettere for de moderate muslimene som prøver å dra dette i riktig retning?

Svaret gir seg selv. Hvis man vil oppnå resultater, må man holde seg inne med motparten og bygge tillit. Snakk med alle som har et minimum av erfaring med forhandlinger. Kunsten er å stryke, klappe, lirke og dra. Slik kan man få en bevegelse i riktig retning. Slenger man en feil kommentar er det rett tilbake til skyttergravene. Og jo flere fornærmelser som slenges, jo lenger ned graver man seg.

Og for ordens skyld (jeg hører innvendingene i bakhodet her): Selvsagt skal det være lov til å kritisere islam. Religionskritikk og ytringsfrihet er en nødvendig del av et sunt, liberalt samfunn. Kritiserer man islam med begrunnede, rasjonelle argument, eller skriver bøker som heter for eksempel Sataniske vers, så må det være grenser for hvor mye man skal bry seg om sinte reaksjoner.

Men det gjelder å velge sine kamper. Provokasjoner for provokasjonens egen skyld, fyrt ytterligere opp av en belærende "vi har ytringsfrihet vi"-holdning, er ikke veien å gå.

Konflikten mellom den muslimske og den vestlige kulturtradisjonen er, i tillegg til klimatrusselen, et av vår tids største problemer. For å løse dette har vi alle ansvar for å sikre et debattklima og en gjensidig tillit mellom partene som gjør det mulig å sette seg ned og bli enig om en felles vei videre. Det gjelder uansett om det er snakk om onkler, venner, naboer eller sivilisasjoner. Man greier ikke å påvirke noen som er pisse forbanna.

Les kommentar fra Gøran Hoff Mikkelsen:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!