Noen ganger må man bare holde kjeft

Jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett! Javisst har du det. Men noen ganger må du bare holde kjeft.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2009 kl 12:06

Tenk deg at onkelen din hater muslimske innvandrere. Han vil helst pælme alle ut av landet med en eneste gang. De er livsfarlige terrorister og religiøse fanatikere, og når han virkelig kommer på gli blir de fort svin, krapyl, rotter, avskum.

Så er det julaften. Rundt bordet går praten om den fine snøen som har lagt seg, om svoren på ribba som er like sprø som alltid, og om gavene som snart skal deles ut.

På den andre sida av bordet sitter onkel. Han konverserer høflig om ribbesvor og hvit jul. Det gjør du også. Du liker onkelen din. Han har alltid vært en god far og en omsorgsfull ektemann. Han er morsom å snakke med, er oppriktig interessert og har alltid en bra kommentar på lur.

Du vet at han egentlig ikke er full av hat. Du vet at hvis du bare kunne ha fått han på tomannshånd og tatt en skikkelig prat, så kunne det ha vært starten på en endring. Men det vil ikke skje over natta. Du vet at du må snakke med han over lang tid. Dere måtte ha møtt hverandre og blitt personlige venner på en helt annen måte enn man blir ved å treffes i familieselskaper et par ganger i året. Det ville ha blitt en lang prosess.

Tenk deg så at dette er prosjektet ditt. Du skal få fram det gode i onkelen din, og få ham til å legge hatet til side.

Hva gjør du i juleselskapet for å få han på gli? Fortsetter du den høflige julepraten, og inviterer han ut på en spasertur i romjula? Eller slenger du et bilde av en bevisstløs Ali Farah fra Sofienbergparken foran han, slår knyttneven i bordet så ribbefettet skvetter og sier at han er en helvetes rasistjævel som har skyld i at innvandrere som Farah behandles som dritt.

Du gjør jo ikke det, hvis du vil ha han på gli. Kaller han en rasistjævel, altså. Det må vel sies å være en garantert oppskrift på totalhavari for prosjektet "redd onkel". I tillegg til å få styrket sine rasistsynspunkter, vil onkelen din også få styrket fordommene om alle disse gale antirasistene som ikke en gang skjønner at de skal holde kjeft på julaften. Neste jul nekter han å komme, og da får du i hvert fall ikke invitert han ut på spasertur.

Derfor holder du kjeft.

Og det er nettopp derfor vestlige medier bør "holde kjeft" også, og avstå fra ytterligere publisering av disse Muhammedkarikaturene.

Man kan si mye om Muhammedkarikaturene, hvorfor de ble trykket og hvorfor så mange ble så sinte. Men at de også var ment som en direkte provokasjon, og at svært mange muslimer lot seg provosere, er det ingen tvil om.

Det er ingen overdrivelse å si at det ikke er helt samstemmighet mellom måten islam praktiseres på mange steder i verden i dag, og moderne, liberale verdier. Muslimsk kultur henger til dels igjen i en middelaldersk tenkemåte som blant annet gir seg utslag i undertrykking av kvinners og homofiles grunnleggende rettigheter.

Hvordan får vi gjort noe med det? Hvordan skal vi som mener at liberale og sekulære verdier er det beste fundamentet for et godt samfunn, i størst grad kunne bidra til modernisering av islam? Skal vi være litt tålmodig og akseptere at modernisering av islam kommer til å ta litt tid, eller skal vi legge oss på den samme konfronterende linja som fundamentalistene, slik at de nok en gang får pisket opp stemningen og styrket sin definisjonsmakt over hva som er "riktig islam". Vil det gjøre livet lettere for de moderate muslimene som prøver å dra dette i riktig retning?

Svaret gir seg selv. Hvis man vil oppnå resultater, må man holde seg inne med motparten og bygge tillit. Snakk med alle som har et minimum av erfaring med forhandlinger. Kunsten er å stryke, klappe, lirke og dra. Slik kan man få en bevegelse i riktig retning. Slenger man en feil kommentar er det rett tilbake til skyttergravene. Og jo flere fornærmelser som slenges, jo lenger ned graver man seg.

Og for ordens skyld (jeg hører innvendingene i bakhodet her): Selvsagt skal det være lov til å kritisere islam. Religionskritikk og ytringsfrihet er en nødvendig del av et sunt, liberalt samfunn. Kritiserer man islam med begrunnede, rasjonelle argument, eller skriver bøker som heter for eksempel Sataniske vers, så må det være grenser for hvor mye man skal bry seg om sinte reaksjoner.

Men det gjelder å velge sine kamper. Provokasjoner for provokasjonens egen skyld, fyrt ytterligere opp av en belærende "vi har ytringsfrihet vi"-holdning, er ikke veien å gå.

Konflikten mellom den muslimske og den vestlige kulturtradisjonen er, i tillegg til klimatrusselen, et av vår tids største problemer. For å løse dette har vi alle ansvar for å sikre et debattklima og en gjensidig tillit mellom partene som gjør det mulig å sette seg ned og bli enig om en felles vei videre. Det gjelder uansett om det er snakk om onkler, venner, naboer eller sivilisasjoner. Man greier ikke å påvirke noen som er pisse forbanna.

Les kommentar fra Gøran Hoff Mikkelsen:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon