NIGERIA: Kan håpet vinnes tilbake?

Den sittende presidenten Goodluck Jonathan (t.v.) står mot presidentkandidat general Muhammadu Buhari i morgendagens valg i Nigeria. For mange nigerianere oppleves valget mellom de to som et valg mellom pest eller kolera. FOTO: Lisensiert under Wikimedia Commons

NIGERIA: Kan håpet vinnes tilbake?

Lørdag skal Adeyemo Johnsen og millioner andre nigerianere gå til valgurnene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.03.2015 kl 22:45

Lørdag er det valg i mitt hjemland Nigeria. Dette vest-afrikanske landet med over 150 millioner innbyggere, har både Afrikas største befolkning, Afrikas største økonomi og var på 1990-tallet kjent som «Afrikas kjempe». I dag kan ikke landet lenger smykke seg med dette tilnavnet. Mange vil nok heller si «Afrikas sovende kjempe», for håpet som hvilte i landets fremtid på 1990-tallet, har blitt knust gjennom de senere årenes uansvarlige offentlige ledelse og dårlige forvaltning av landets ressurser.

Dypt religiøst land

I dag er ikke utdanning lenger en budsjettprioritet. Etter at sharia-lov ble innført i de nordlige statene i Nigeria, har mange kvinner og jenter blitt fratatt rettigheter og hindret skolegang. Arbeidsledigheten ligger på rundt 45 prosent og rammer særlig de unge, som i stedet har tydd til alskens kriminalitet, blant annet nettsvindel, her populært kalt «Yahoo-Yahoo».

Nigeria er et veldig religiøst land, der mange svindlende pinsepastorer som kjører rundt i digre biler, bor i herskapshus og utbytter de over 70 prosent fattige som lever på under 2 dollar dagen (jeg er ikke tilhenger av fattigdomsdefinisjonen på under 1 dollar per dag). Korrupsjon har blitt dagligdags og fortellingene om milliarder som stjeles fra statskassen regnes ikke lenger som nyheter.

Harde kår for optimister

På tross av de enorme problemene, finnes det mange nigerianere som ikke er villige til å gi opp. Mange av disse patriotene mente i sin tid at den beste måten å hjelpe Nigeria tilbake til fordums storhet på, var å sende de militære tilbake til kasernene. Derfor ble Nigeria igjen et demokrati 29. mai 1999 (den forrige demokratiske regjeringen ble styrtet 31. desember 1983).

Men fra 1999 til i dag har det vært få endringer å se. Den offentlige politikken har i stedet gradvis skapt et samfunn på randen av kollaps, der folk må leve på håpet om at det skal være mulig å overleve eller skaffe seg en bedre fremtid. Fra de økonomiske problemene forårsaket av kortsiktig regjeringspolitikk og høy arbeidsledighet til en omfattende plyndring av statskassen av dagens maktpersoner – den nigerianske staten ser ubetinget ut som et håpløst prosjekt! Den tilsynelatende håpløsheten vi opplevde i tidligere år, er dessverre ingenting mot dagens tilstand!

Mordere i religionens navn

Den største plagen dagens Nigeria har vært hjemsøkt av, er den militante opprørsgruppen Boko Haram, et moderne lands mareritt. Disse morderne (i religionens navn) har satt en så lav pris på menneskelivet at avisoverskrifter og nyheter om hundrevis av dødsfall ikke lenger får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss; ikke fordi vi alle har blitt så hjerteløse, men fordi vi har blitt så vant til disse overskriftene: «Boko Haram dreper 15 i Borno», «Boko Haram dreper 48 nigerianske fiskere», «Boko Haram dreper 100» osv.

Medlemmene i denne dødbringende sekten er ikke tilfreds med uendelige antall mord og utslettelse av hele samfunn som oppfattes som «uislamske», de er også mestre i bortføring og voldtektsmenn. 14. april 2014 kidnappet sekten 276 jenter fra den nordøstlige byen Chibok, i staten Borno. På tross av den internasjonale protesten formidlet med hashtagen #BringBackOurGirls, har gruppen hele veien nektet å frigi jentene.

Den generelle oppfatningen i Nigeria er at sekten har gjort jentene til sexslaver. President Goodluck Jonathan og hans folk ennå ikke klart å #BringBackOurGirls fra Sambisa-skogene, der det mistenkes at sektmedlemmene skjuler seg. Selv om det hevdes at enkelte av jentene har klart å rømme fra fangenskapet, venter de fleste av foreldrene fremdeles på at deres småjenter skal bringes «trygt» hjem igjen, og det har de gjort i 276 dager når denne artikkelen skrives – med håp om at de ikke blir seksuelt misbrukt, og at de fremdeles er i live.

Valg i skyggen av Boko Haram

Og mens landet fremdeles forsøker å takle all utryggheten Boko Haram forårsaker, er det på tide å velge hvem som skal få lede landet i de neste fire årene. Den nåværende presidenten, Goodluck Jonathan, og hans politiske parti PDP, Peoples Democratic Party, har vært anklaget for ikke å gjøre nok for de nigerianerne som stemte på ham i 2011.

Mange mener til og med at han ikke har gjort noe som helst for å lindre massenes lidelser. Noen går så langt som å påstå at hans manglende evne til å håndtere terroristene i Boko Haram og hans skjødesløse holdning til korrupsjon, ikke bare skremmer bort utenlandske investorer (som er redde for å bli kidnappet), men skader landets renommé i enda større grad.

I de siste ukene har den nigerianske hæren gått til offensiv mot områdene som kontrolleres av Boko Haram.

Les mer om situasjonen og valget i Nigeria i denne saken.

Lov mot homofili

Presidenten har ikke klart å beskytte humanistene og de seksuelle minoritetene i Nigeria mot diskriminering. Loven mot homofili som ble undertegnet 7. januar 2014, på tross av kraftige protester, er et godt eksempel på hans manglende forståelse av den vanskelige situasjonen til religiøse og seksuelle minoriteter. Sett mot denne bakgrunnen er ikke president Goodluck Jonathan noen favoritt under morgendagens presidentvalg.

Mannen som med størst sannsynlighet vil etterfølge ham, er en tidligere militærdiktator, general Muhammadu Buhari fra opposisjonspartiet APC (All Progressives’ Congress), en mann som har siktet mot posisjonen siden 1999. Ironisk nok var den samme general Muhammadu Buhari en av de sentrale aktørene ved kuppet i 1983, som veltet den siste demokratiske regjeringen.

Som et toegget sverd har tro og skjebne også dukket opp i løpet av denne valgkampen: at dårlig ledelse av nasjonen er skjebnebestemt, betydningen av troen til de som skal lede oss, samt troen på det nigerianske prosjektet.

Et stagnert land

I dag bekymrer de fleste nigerianere seg over den politiske elitens manglende evne til å fremkalle de nødvendige styrereformene. Dagens Nigeria har stagnert, om ikke gått tilbake. Dårlig og uansvarlig ledelse trenger gjennom til alle maktens korridorer.

En gjennomsnittlig nigerianer vil i dag generere sin egen elektrisitet, betale spesialvakter for sikkerhet, bore/grave sin egen brønn og mye mer, fordi regjeringen har sviktet. Derfor kunne man forvente at fokuset ved det kommende valget ville være på hva de som håper å få styre landet, kan tilby.

Religion en faktor i valget

Men overraskende nok er ikke kandidatenes politiske manifest like høyt prioritert som deres religiøse tilknytning og godkjenningsstempler fra Guds menn og kvinner.

De to ledende kandidatene har forsøkt å utnytte sine religiøse forbindelser: President Goodluck Jonathan er kristen, mens general Muhammadu Buhari er muslim. Det er skremmende å høre kommentarer som «Jeg vil stemme på ham fordi han er kristen», «Vi kan ikke stemme på en muslim-muslim-liste», «Vi har hatt nok av kristne regjeringer», «Min pastor går god for ham, derfor vil jeg stemme på ham», osv. Disse spørsmålene er kanskje uviktige i andre land, men her i Nigeria har de stor betydning.

Svinnende håp

Etter at valgkampanjen startet, har vi også opplevd rikelig med personangrep fremfor saksbaserte debatter. Det selvfølgelige resultatet er at mange nigerianere begynner å miste det «håpet» de har satt sin lit til, om at den etterlengtede endringen (CHANGE – som har blitt slagordet til alle kandidatene, inkludert min egen og den eneste kvinnen, professor Remi Sonaiya) noen gang vil komme til Nigeria. Like mange av oss har fortsatt å håpe at de bortførte jentene vil komme hjem snart; vi kan bare fortsette å håpe at Nigeria en dag vil bekjempe terroristene i Boko Haram og velge en ærlig og menneskerettighetsbevisst leder igjen, uansett hva slags religion denne personen måtte vedkjenne seg!

Der det er liv, er det som kjent håp. Ikke sant?

Adeyemi J. Ademowo bor i Nigeria

Se bildet større

Adeyemi Johnson Ademowo har vært aktiv i den nigerianske og den internasjonale humanistbevegelsen og er i disse dager i ferd med å avslutte sin PhD-utdanning i Nigeria.

Fakta

Fakta om valget i Nigeria

  • Valget i Nigeria ble utsatt fra 15. februar til 28. mars på grunn av islamistgruppa Boko Harams herjinger nord i landet.
  • Drøyt 68,8 millioner nigerianere, av en befolkning på over 180 millioner, er registrert som velgere.
  • Det skal velges president og representanter til Representantenes hus og Senatet i nasjonalforsamlingen, samt 36 delstatsforsamlinger.
  • President Goodluck Jonathan fra People's Democratic Party (PDP) stiller til gjenvalg for en ny periode.
  • Tidligere juntaleder (1983-85), generalmajor Muhammadu Buhari stiller som kandidat for All Progressives Congress (APC).
  • APC anklager Jonathan for ikke å ha gjort nok for å bekjempe Boko Haram.
  • Over 13.000 mennesker er drept, og over én million mennesker er drevet på flukt siden Boko Haram grep til våpen i 2009.
  • Boko Haram kontrollerer nå deler av det nordlige Nigeria, og har varslet boikott av valget.

Fakta om Nigeria

  • Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1960.
  • Afrikas mest folkerike land med drøyt 180 millioner innbyggere.
  • Også kontinentets rikeste land, målt i BNP.
  • Drøyt halvparten av befolkningen er muslimer, knapt halvparten er kristne.
  • Gjennomsnittlig levealder 44 år.
  • 67,3 % av voksne menn, og 49,6 prosent av voksne kvinner kan lese og skrive.

(NTB)

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!