Nei til stortingsprest!

At kirken vil utnytte vårt felles Storting til å drive sjelesorg og kristen forkynnelse, oppleves det som en krenkelse av overordnet symbolsk betydning. FOTO: Scanpix/Microstock

Nei til stortingsprest!

Når kirken vil utnytte vårt felles Storting til å drive sjelesorg og kristen forkynnelse, oppleves det som en krenkelse av overordnet symbolsk betydning, skriver Levi Fragell.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.08.2014 kl 12:22

Se bildet større

Levi Fragell er tidligere generalsekretær og tidligere leder i Human-Etisk Forbund. Han var også i flere år president i det humanistiske verdensforbundet IHEU.

Avisen Vårt Land melder at en ny stortingsprest etter Per Arne Dahl sannsynligvis vil bli ansatt i oktober, og at det er fem søkere til stillingen – som forvaltes av Den norske kirke, men finansieres av Stortinget. Når kirken i samarbeid med landets lovgivende forsamling vil utnytte vårt felles Storting til å drive sjelesorg og kristen forkynnelse, så oppleves det som en krenkelse av overordnet symbolsk betydning. Jeg håper at humanister, fritenkere og demokratisk innstilte kristne vil reise en kraftig protest mot dette åpenbare brudd på respekt for norske borgere med ulike livssyn.

Religion/livssyn er ofte den enkeltes viktigste identitetsmarkør. Hvordan kan man snakke om likeverd for kolleger – og for medmennesker for øvrig – når man aksepterer at det ansettes en egen prest på Stortinget, som iført prestesnipp utøver en tjeneste på vegne av sitt eget livssyn i arbeidsplassens egne lokaler. Stortinget blir også oppfattet som samfunnets symbol for våre viktigste fellesverdier, som nettopp likeverd og åndsfrihet.

Kirken innrømmer at målet er misjon

Oslo bispedømme legger ikke skjul på at hensikten med denne virksomhet nettopp er å formidle «evangeliet og troen på Gud». Biskop Ole Christian Kvarme sier det slik, ifølge Vårt Land:

«Tjenesten her handler om å være nærværende i møte med mennesker i «det stille rom». Det krever en prest som har erfaring med sjelesorg og veiledning. Vi ser også etter en prest som er en god kommunikator og som kan formidle evangeliet og troen på Gud i våre liv.»

Vi livssynshumanister er vokst opp med statskirke og en skole med bønn, salmesang og prestebesøk. Vi har vent oss til å resignere i mange relasjoner, siden vi har vært en minoritet i en massekultur, og først og fremst engasjert oss på barna vegne – hvor vi har oppnådd en gradvis utvikling, millimeter for millimeter. Men når nå kirken også vil utnytte vårt felles Storting til å drive sjelesorg og kristen forkynnelse, så oppleves det som en krenkelse av overordnet symbolsk betydning. At politikere jeg selv har gitt min støtte nå ser ut til å ville akseptere ansettelse av stortingsprest, vil få følger for min egen tillit til disse og deres parti.

Prinsipper av global betydning

Dette dreier seg om prinsipper av global betydning. Som tidligere leder for den internasjonale humanistunionen IHEU gjaldt mitt og organisasjonens fremste engasjement å hindre krenkelser, vold, utstøtelser, drap og opprør på grunn av livssynskonflikter. Jeg var blant annet i Pakistan og holdt et foredrag for lærere på universitetet i Islamabad. En av professorene sa i debatten: «Hvordan kan du komme hit og belære oss om toleranse for andres livssyn, når du selv representerer et land med statskirke?» I India møter jeg den samme argumentasjon når det gjelder konflikter mellom hinduer og muslimer. I Midt-Østen vil striden om religionene og deres ulike politiske og sosiale status kunne utløse enda verre katastrofer enn dem vi nå er vitne til.

Og her i Norge reviderer vi en grunnlov som opprettholder favorisering av Den norske kirke og bestemmer at kongen skal være kristen. Og så ansetter vi en stortingsprest.

Det er flaut.

Siste nytt i Kommentar

Når nazistene kommer til byen

KOMMENTAR: – Hvis Motstandsbevegelsen skal marsjere i gatene dine, gjør du lurt i å planlegge ut fra et ganske heftig worst case-scenario, skriver Arnfinn Pettersen.

Erfaringene med marginalisering og demonisering er ikke særlig oppløftende

KOMMENTAR: – Det er lett å bli motløs i møtet med strenge dogmatiske ideologier, men løsningen er ikke å bygge murer og forby, skriver Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund.

Er vi et livssynssamfunn eller en kamporganisasjon?

KOMMENTAR: Bør virkelig Human-Etisk Forbund legge seg ned hvis stat og kirke blir skilt?

 
Frykt og forelskelse i naturen. Erik Tunstad skriver om biofili, biofobi og naturvern

Hvorfor bruker ikke barn naturen lenger? Er det vår skyld? Er det deres skyld? Er det samfunnets skyld? Gjør fremmedgjøring fra oss naturen egentlig mindre tilbøyelig til å ta vare på den?

Åpner for privatisering av milliardverdier

BAKGRUNN: Eiendommene skal ikke engang selges. Staten kan bare gi dem bort til kirken. Justisdepartementets lovavdeling velsigner transaksjonen som lovlig. Vi har tatt en titt på begrunnelsen.

Et udogmatisk livssyn

Hva egentlig det idémessige grunnlaget for livssynshumanismen? Filosofen Morten Fastvold tar en gjennomgang av det nordiske humanistmanifestet.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse