Nei, HEF gjør ikke knefall for niqab-bruk i skolen

Det er ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere, understreker HEFs fagsjef Bente Sandvig i denne kommentaren. FOTO: NTB-Scanpix/Shutterstock

Nei, HEF gjør ikke knefall for niqab-bruk i skolen

KOMMENTAR: Det er ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere, understreker Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.09.2017 kl 13:44

Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund

I kjølvannet av at styreleder Tom Hedalen kommenterte Human-Etisk Forbunds vedtak på sin egen Facebookside og i oppfølgende intervju med Fritanke.no, har det vært en viss temperatur på diskusjonen i ulike Facebook-tråder. Noen truer med å melde seg ut av Human-Etisk Forbund fordi forbundet nå visstnok gjør knefall for bruk av niqab og burka i skole og på universitet og høyskoler, mens andre roser Human-Etisk Forbund for å være prinsipielle og ryddige og ikke la seg bruke i et betent politisk spill.

Ut fra den pågående diskusjonen er det uansett ikke helt lett å kjenne igjen verken vedtaket eller diskusjonen fra hovedstyrets behandling av regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i utdanningsinstitusjoner.

Human-Etisk Forbund mener at politikk skal lages på et best mulig kunnskapsbasert grunnlag.

Ikke minst gjelder det på områder som handler om å begrense noens menneskerettigheter, og derfor forberedte generalsekretæren et bredt anlagt drøftingsnotat før sommeren, deretter behandlet hovedstyret saken på sitt møte 10. september. Fritanke.no har tidligere redegjort for voteringer og flertall og mindretall.

Behov for regulering

Nå er høringssvaret ferdigskrevet og sendt til Kunnskapsdepartementet, og alle kan selv lese forbundets vurderinger.

Kort oppsummert:

Human-Etisk Forbund ser behovet for å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg i undervisningsforløpet. Spørsmålet er hvilke virkemidler som best tjener formålet: Dagens lokale regulering eller et nytt nasjonalt forbud? Det er altså ikke slik at det å si nei til nasjonalt forbud, innebærer at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere.

Utdanningsinstitusjoner har i dag anledning til å regulere eller helt forby slike plagg på elever/studenter gjennom sine ordensreglement, mens det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme at ansatte i barnehage og skole ikke kan bære slike plagg. I Kunnskapsdepartementets gjennomgang slås det fast at det er svært få som bruker slike plagg, og at lokal regulering har vist seg å fungere godt. Med andre ord er det vanskelig å se behovet for et nasjonalt forbud.

De som argumenterer for det, er mest opptatt av å sende et tydelig signal om at her møter vi hverandre uten å dekke til ansiktet og at det å kunne se hverandre er en viktig forutsetning for kommunikasjon, mens de som er skeptisk er opptatt av at forbud i lovs form bare bør brukes der det er strengt nødvendig og man ikke har andre virkemidler til rådighet.

Hensyn til læringsmiljø, kommunikasjon og sosialisering

Den saklige begrunnelsen – hensyn til læringsmiljø, kommunikasjon og sosialisering ivaretas godt slik dette reguleres i dag, og det er altså vanskelig å se hva et nasjonalt forbud skal bidra mer og bedre til utover en slik signaleffekt som mindretallet ønsket.

Human-Etisk Forbund er opptatt av at de virkemidlene utdanningsinstitusjonene har til disposisjon tydeliggjøres, og oppfordrer til at flere kommuner og fylker bør følge Østfolds eksempel og ta inn en formulering som: «Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt er ikke tillatt i undervisningssituasjoner.»

I tillegg foreslår Human-Etisk Forbund at man følger opp den lokale reguleringen med en plikt til å ha en samtale med vedkommende som dukker opp med ansiktsdekkende plagg for å kunne fange opp den enkelte kvinnens situasjon: Det gjelder bruk av tvang, i forhold til klesbruk og ekteskap og eventuell kjønnslemlestelse, og det gir også en mulighet til å fange opp signaler om radikalisering.

Positiv til lokale forbud

Videre stiller Human-Etisk Forbund seg positiv til å hjemle adgangen til lokale forbud dersom det er nødvendig eller ønskelig for de lokale instanser. Så langt har de som selv har skoen på uttrykt at dette klarer de fint å håndtere selv, og det har forbundet tatt til etterretning.

Human-Etisk Forbunds standpunkt enda kortere oppsummert:

1. HEF mener det er på sin plass å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og utdanningsinstitusjoner

2. HEF mener dagens ordning med lokale forbud ivaretar dette på en god måte i dag

3. HEF mener de lokale aktørene har de virkemidler de trenger, men at disse kan tydeliggjøres

4. HEF mener at en ny plikt til å gjennomføre en samtale med den som møter opp med ansiktsdekkende plagg er et godt supplement til dagens regulering

5.
HEF mener det ved behov kan innføres en hjemmel for lokale forbud

6. HEF mener ikke at ansiktsdekkende plagg er ok – verken på elever, studenter eller lærere

7. HEF mener nasjonalt forbud ikke er veien å gå når andre virkemidler fungerer

Forskjellen mellom flertallet og mindretallet i hovedstyret handler om valg av strategi og virkemidler for å oppnå det samme. Verre er det egentlig ikke.

Siste nytt i Kommentar

Mansons siste manipulasjon

Selv etter sin død skaper Charles Manson bølger og konflikter. Hva gjør at en mann som ble dømt som massemorder for nesten et halvt århundre siden fortsatt lever i popkulturen? Audhild Skoglund har noen teorier.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

 
Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.