Denne neshornmora måtte seinere bøte med livet på grunn av menneskets overtro på hornets virkning som potensmiddel og kreftkur. Foto: Lewa Wildlife Conservancy

Naturlig medisin ødelegger naturen

Neshornet er blant verdens utrydningstruede dyr. Overtroen på hornets medisinske virkning er en hovedårsak. Neshornet er ikke det eneste dyret som lider for alternativmedisinen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.04.2013 kl 16:39

Midt på åttitallet bodde jeg i Kenya med min familie. Min far jobbet for Redd Barna, noe som førte ham ut på mange reiser rundt om i landet for å besøke ulike prosjekter. Mine to brødre og jeg fikk ofte være med, og turene tok oss gjennom regnskog, over brunsvidde savanner, gjennom vulkanske månelandskap, forbi kaffeplantasjer, langs Victoriasjøen, gjennom ørken, og langs kritthvite strender og det indiske hav.

På våre mange safarier fikk vi se de fleste ville dyr som dette øst-afrikanske landet midt på ekvator har å by på. Et av de mest fantastiske vesenene var neshornet. Dette opp til fire meter lange og nesten to meter høye dyret med de bittesmå øynene gresset dorskt som om det ikke hadde en trussel i verden. Men noen meter unna gikk alltid en væpnet vakt. Hvert eneste dyr hadde en personlig livvakt med et halvautomatisk våpen ruslende etter seg under den stekende afrikanske solen. Deres jobb var å beskytte det utrydningstruede neshornet fra krypskyttere, og deres ordre var enkel: Skyt for å drepe.

Neshornet – en utdøende art

Det finnes to afrikanske neshornarter. Det hvite nesehornet, White Rhino, hvis navn egentlig ikke har noe med farge å gjøre men kommer fra det hollandske ordet «weit» som betyr «vid» og henspeiler til munnens fasong, er igjen delt i to subgrupper, nordlig og sørlig hvitt neshorn. Sistnevnte ble ansett som utryddet på slutten av 1800-tallet grunnet krypskyttere, men i 1895 ble det oppdaget en liten gruppe neshorn på under hundre individer i Sør-Afrika. Gjennom et vellykket beskyttelsesprogram har disse nå økt til rundt 20.000 dyr.

Den nordlige gruppen hvite neshorn er nå erklært utryddet i vill tilstand etter at de fire siste individene ikke er blitt observert siden 2006. Det finnes likevel syv neshorn i fangenskap i Tsjekkia og USA, og fire av de tsjekkiske er nå plassert ut i Kenya i håp om at de skal reprodusere seg.

Det sorte nesehornet har også opplevd et dramatisk fall i antall dyr, og er nå utryddet fra store deler av det afrikanske kontinent. Fra en vill bestand på flere hundre tusen dyr rundt år 1900, var det tidlig på nittitallet bare i underkant av 2500 individer igjen. Tiltak for å beskytte arten gjør at arten nå teller litt over 4000 dyr.

De siste årene har det dessverre vært en dramatisk økning i drap av neshorn fordi krypskytterne er blitt mer sofistikerte enn noensinne tidligere. Med helikoptre, lydløse bedøvelsespiler, nattkikkerter og skuddsikkert beskyttelsesutstyr har organisert kriminalitet blitt en ny trussel. Hornene sages av og dyrene blør i hjel i store smerter. Mens det i 2010 ble drept 333 neshorn, er det så langt i år allerede drept 265. Det er mer enn én om dagen, og et stort innhogg i bestanden. Sammenlignet med 2007 hvor bare 13 neshorn ble drept er dette en trist dreining i negativ retning.

Et vandrende potensmiddel

Så hva er det som truer disse vakre, men nå så sjeldne, dyrene? Det overraskende og triste svaret er: alternativ medisin. Eller mer presist: tradisjonell kinesisk medisin (TCM).

Neshornet er ettertraktet for sitt navngivende horn som blant annet skal være effektivt mot impotens. Dette er selvsagt vrøvl, men helt i tråd med alternativmedisinens banale ide om at hvis noe ligner på en kroppsdel, så må det også ha en medisinsk effekt på kroppsdelen. Denne signaturlæren stammer fra en tid da man mente at Gud hadde gitt oss tegn i naturen om hvilke planter som kunne brukes som medisin for ulike kroppsdeler. Valnøttkjerner minner om en hjerne, og må derfor selvsagt ha en positiv effekt på hjernen. Hjerteformede blad kunne brukes mot hjerteproblemer. Alrunen hadde en rot som lignet på en menneskekropp, og var derfor ekstra verdifull fordi den kunne brukes som et universalmiddel. Basert på denne ideen er det klart at Guds budskap til mennesket er at neshornets struttende og harde horn selvsagt må være et effektiv potensmiddel.

Pulverisert horn anses også som en kur mot kreft og har i dag en verdi på over det dobbelte av sin vekt i gull. At hornet er laget av det samme stoffet som våre egne fingernegler synes ikke å dempe interessen. Prisen for et kilo horn kan ligge på rundt en halv million kroner. Når et horn kan veie over 3 kg sier det seg selv at dette er en lukrativ virksomhet.

Dessverre er ikke neshornet det eneste dyret som er i ferd med å utryddes som et resultat av den kommersielle jakt på «naturlig medisin».

Svartbjørnens edle galle

Inne i en stor lagerhall står en rekke bur på rekke og rad. Innenfor metallgitteret stirrer desperate øyne ut. Øynene til en asiatisk svartbjørn som ikke har kunne stå oppreist eller bevege seg på flere år. Kroppen er deformert etter et liv uten bevegelse, presset inn mot metallgitteret som har omsluttet hele dets verden siden den var en liten bjørnunge.

En flekk på magen er barbert fri fra hår, og ut fra et hull kommer en slange som leder ut av buret. Gjennom denne slangen tappes det galle fra bjørnens indre, en væske som har stor verdi innen tradisjonell kinesisk medisin. Slangen eller røret som går inn i bjørnens mage medfører infeksjoner, svulster og bukhinnebetennelse - ofte med døden til følge. Selve tappeprosessen skal være svært smertefull for dyrene, og de er observert å stange hodet i burene og tygge sine egne poter i desperasjon og stress.

Gallen brukes til alt fra å være betennelsesdempende, bedre synet, dempe feber, beskytte leveren og destruere gallestein - uten at noen av disse helseeffektene er reelle. Gallen er derimot rik på et stoff, ursodeoxycholsyre, som har en dokumentert medisinsk effekt mot blant annet «graviditetskløe», men dette stoffet fremstilles i dag syntetisk og trenger slettes ikke høstes fra bjørnegalle.

I tillegg til at denne høstingen av galle fra bjørnene er livslang tortur av dyrene, står de nå også i fare for å bli utryddet i flere områder av Asia. Bjørnene drepes for å høste hele galleblæren, såvel som andre kroppsdeler som for eksempel potene. I blant blir dyrene jaget og drept på en måte som gjør at de dør sakte og under størst mulig lidelse, fordi overtroen tilsier at denne lidelsen får galleblæren til å bli større før de dør.

Torturen og nedslaktingen av den asiatiske svartbjørn har kun én årsak, og det er alternativmedisinens overtro og manglende rasjonalitet.

Listen er lang

Tigeren er også i ferd med å utryddes. En av hovedårsakene til dette er ideen om at ulike deler fra dette mektige og flotte dyret kan brukes som naturlig medisin. Ben fra tigeren brukes som kur mot leddgikt, og en tigerpenis trukket i alkohol er selvsagt effektivt mot infertilitet - hvis man velger å ta medisinske råd fra mytologi heller enn vitenskap. Værhårene skal i følge samme overtro hjelpe mot tannverk, og nesen av en tiger hengende over sengen til et nygift ektepar øker sjansen for å få et guttebarn. Dette er en viktig årsak til at de fleste ville tigre nå er borte fra de asiatiske skoger.

Tigerkurene høres kanskje absurde ut, men en av de mest populære alternative behandlingsmetoder som også benyttes i den vestlige verden er haibrusk for å kurere kreft. Denne ideen stammer fra myten om at haier ikke får kreft, noe som er feil. Haier får i aller høyeste grad kreft, til og med i bruskvevet. Haibrusk mot kreft selges likevel i enorme mengder på verdensmarkedet, og et kjapt søk på Google viser at selv norske helsekostbutikker selger kapsler med haibrusk. Men haibrusk hjelper ikke mot kreft, og sammen med de døde kreftpasientene dør også millioner av haier hvert eneste år. Over hundre haiarter er nå i ferd med å bli utryddet på grunn av alternativbransjens kyniske rovdrift på naturen - og syke mennesker.

Dette er bare noen av dyrene som tortureres og slaktes for å tilfredsstille faktaallergikere spesielt i Asia, men også i resten av verden. Saiga-antilopen, moskusoksen, flere skilpaddearter, sjøhesten, magnoliaplanten, enkelte typer ginseng, lakrisrot og flere andre planter og dyr er i ferd med å utryddes i stor grad fordi disse brukes innen alternativ medisin. Felles for alle er at måten de brukes ikke har noen dokumentert medisinsk effekt, tvert i mot er de stort sett dokumentert ineffektive, og bruken er basert på en vrangforestilling om at alt det beste kommer rett fra naturen. At naturen raseres som en konsekvens av dette synes å være mindre viktig. Det er tåredryppende paradoksalt.

Manglende kontroll

Heldigvis er det meste av disse «naturlige medikamenter» forbudt å importere og selge i den vestlige verden, men det er umulig å kontrollere kjøp og import av slike preparater spesielt fra utenlandske nettbutikker. Det høye forbruket av denne type alternative preparater i USA og Europa bidrar til å opprettholde behovet for mer nedslakting av truede dyrearter og mer rovdrift på nesten utryddede planter.

Et av alternativbransjens fremste argument mot effektiv skolemedisin er legemiddelindustriens kyniske kapitalisme. Selv om de økonomiske interesser selvsagt er sterke, så styres denne industrien av strenge reguleringer og kontrollmekanismer for å beskytte forbrukerne, det vil si syke mennesker, mot kynisk utnyttelse. Innen alternativbransjen finnes lite eller ingen slik kontroll. De enorme kommersielle kreftene innen alternativ medisin er derfor hovedårsaken til at flere dyre- og plantearter nå er i ferd med å bli utryddet.

Naturen er riktignok en rik kilde til effektiv medisin. Majoriteten av farmasøytiske medisiner har tross alt sitt opphav i planteriket, men innen evidensbasert medisin er det etiske reguleringer og kontrollmekanismer på plass for å beskytte naturen. Et eksempel er den effektive cellegiften taxol som opprinnelig kom fra barken til tresorten barlind. Høsting av denne barken medførte at trærne døde, og man fryktet derfor at tresorten på sikt kunne bli utryddet. Dermed ble det iverksatt forskning for å fremstille stoffet syntetisk, noe man etterhvert lyktes med. Vitenskapelig redelighet og etikk sørget for at denne plantens eksistens ble satt foran den kommersielle medisinske utnyttelse. Den samme fokus på naturvern ser vi dessverre ikke innen deler av alternativbransjen.

Det samme gjelder bruk av dyr innen forskning. Reglene her er usedvanlig strenge for å sikre at bare et minimum av dyr må lide, og at dyrene lider minst mulig. Men enda viktigere er det at denne type dyreforskning tross alt fører til effektiv medisin til vårt felles beste, mens alternativbransjens rovdrift på naturen er basert på antivitenskapelige tradisjoner og myter som utelukkende er negativt for menneskeheten.

Neste gang du hører at alternativ medisin ikke er farlig - tenk litt på dyrene som lider og utryddes for å ivareta en bransje basert utelukkende på overtro og kunnskapsløshet. Det er grotesk og trist, og den eneste måten å snu dette på er gjennom opplysning og kritisk tenking. Selv om tiltak for å beskytte dyr kan ha en god effekt, så vil man komme til kort så lenge det økonomiske insentiv for krypskyttere er til stede. Det vil det være så lenge tradisjoner, irrasjonalitet og myter får overkjøre vitenskapelig basert kunnskap.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...