Muslimsk oppgjør med jødehatet

Av Didrik Søderlind Publisert: 29.2.2008 I den muslimske umma'en - fra Indonesia i øst til Storbritannia i vest - spres bøker, aviser, TV-serier og f...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.02.2008 kl 08:59


Av Didrik Søderlind
Publisert: 29.2.2008

I den muslimske umma'en - fra Indonesia i øst til Storbritannia i vest - spres bøker, aviser, TV-serier og filmer som inneholder forestillinger om jøder som er som hentet rett fra antisemittismens bibel, falskneriet Zions Vises Protokoller. Dersom du ønsker en mer inngående elendighetsbeskrivelse, kan du lese denne artikkelen fra forskning.no. Siden artikkelen ble skrevet, har situasjonen bare blitt verre. I Europa begynner det nå å bli farlig å være jøde. Synagoger og enslige jøder angripes.

På mange måter er antisemittismen - jødehatet - kun en av mange former for rasisme, og moralsk på linje med å mene at afrikanere er primitive halvaper. Likevel er det et trekk ved antisemittismen som er unike for denne formen for rasisme: Forestillingen om at jødene trakter etter verdensherredømme. Eventuelt at de allerede har oppnådd dette og fungerer som en slags verdensregjering i det skjulte.

Alle med grunnleggende kunnskaper om det 20. århundres historie vet hvor galt det kan gå når slike forestillinger får feste. Likevel ser slike antisemittiske stereotypier ikke ut til å forsvinne. Stort sett er det blant marginale grupperinger på ytre høyre og venstre fløy i politikken vi finner slike forestillinger i dag, men blant muslimer er det skremmende vanlig.

Slik antisemittisme blir enda mer nifs av alle forsøkene på å overse eller bortforklare den. For påfallende mange i Vesten er villige til å bortforklare eller "forstå" slik åpenlys menneskeforakt som - riktignok uheldige - utslag av konflikten mellom israelere og palestinere.

Slik forståelse - som selvfølgelig er godt ment - skjuler en underliggende dobbeltmoral. For de som "forstår" muslimsk antisemittisme, ville neppe "forstått" en europeer som sa at krisen i Zimbabwe skyldes at afrikanere er for primitive til å styre et land på egen hånd. Men når det gjelder muslimer, kan vi tydeligvis ikke forvente at de skal kunne skille saklig og legitim (og nødvendig) israelkritikk fra antisemittiske påstander om at jøder trakter etter verdensherredømme og tørster etter blodet til ikke-jøder.

Heldigvis er det nå tegn som tyder på at vinden er i ferd med å snu. Toneangivende muslimer begynner å forstå hvilket gedigent problem den muslimske antisemittismen er.

Fremst er nok sveitseren Tariq Ramadan, en av Europas mest kjente og innflytelsesrike muslimer, som i siste nummer av det svenske tidsskriftet Minaret retter en bredside mot muslimsk antisemittisme.

Minaret, et tidsskrift som omgående bør undersøkes av alle som har et minimum av interesse for muslimsk kultur i Skandinavia, har nå ute et temanummer om jødisk-muslimsk dialog. Det er her vi finner Ramadans artikkel "Muslimer och antisemitism". Det interessante med Radamdans argumentasjon er nettopp hvordan han angriper forsøk på å sause antisemittisme og israelkritikk sammen.

Han påpeker at skremmende mye av det som kommer fra muslimers munn om jøder er nettopp antisemittisme, og at muslimers unnlatenhet med å påpeke dette er uheldig.

Ramadan skriver:

Situationen är alltför allvarlig för att man skal låta sig nöjas med enkla förklaringar baserade på tendentiös frustration. I sin tros och sitt samvetes namn måste muslimer ta tydlig ställning så att inte denna farliga atmosfär får grepp om länder i väst. Ingenting i islam kan legitimera främlingsfiendtlighet eller diskriminering av en människa på grund av hans eller hennes religion eller etnicitet. Man måste kraftfullt och otvetydigt göra klart att antisemitism är oacceptabel och oförsvarligt. Islams budskap kräver respekt för den judiska tron och andligheten så som ädla uttryck av "Bokens folk".

Sterke signaler kommer annensteds fra også, ikke minst i Norge. Da Islamsk Råd Norge ansatte sin første generalsekretær, var det første rådet gjorde å være med på en støtteerklæring til den jødiske minoriteten i Norge.

Man kan selvfølgelig mistenke at det ligger taktiske hensyn bak slike utspill. Oppegående muslimer forstår at muslimsk antisemittisme skaper et inntrykk av at den muslimske sivilisasjonen består av 1,5 milliarder "Islamic Rage Boys".

Samtidig innser de at det å "forstå" muslimsk jødehat på bakgrunn av Israel-palestina-situasjonen sager av grenen den muslimske diasporaen sitter på.

For hvis antisemittisme blir legitimt dersom Israel gjør noe hårreisende, må det bety at islamofobi er legitimt dersom et muslimsk regime som Iran gjør noe hårreisende. Og så ofte som muslimske regimer som Iran gjør hårreisende ting, ville resultatet blitt katastrofalt for våre muslimske medborgere.

Likevel er jeg fristet til å tro at det slett ikke bare er matnytte og taktisk manøvrering som ligger bak disse utspillene. Jeg mistenker nemlig at de til stor grad kommer fra hjertet, basert på oppriktig sympati med jødenes utsatte stilling. Og ikke bare fordi muslimer, basert på den mistenkeliggjøringen av muslimer som herjer i Vesten i dag, virkelig har lært hvordan det er å være i en utsatt stilling.

Nei, det er interessant å se at det nettopp er muslimer med et dypt religiøst engasjement, som Tariq Ramadan og Islamsk Råd Norge, som opprøres av dette jødehatet. Og det er fordi de anser at islam i sin kjerne er en antirasistisk religion.

De er ikke de første vestlige muslimene som har kommet til denne erkjennelsen.

En av den vestlige verdens mest kjente muslimer, amerikaneren Malcolm X, var opprinnelig del av den merkelige amerikanske Nation of Islam. Nation of Islam lærer, blant merkelige påstander om jøder og UFO'er, at hvite mennesker er "djevler" og ble skapt i et laboratorium av en svart vitenskapsmann. Det bør for ordens skyld nevnes at det er et åpent spørsmål hvor mye Nation of Islam egentlig har med islam gjøre.

Etter å ha besøkt Mekka og ha opplevd muslimer av alle raser og nasjoner tilbe Gud sammen, mente Malcolm X at Nation of Islams rasisme var uforenlig med islam og konverterte til islams hovedretning, sunni.

Den muslimske antisemittismen kommer neppe til å forsvinne. Men at toneangivende muslimer begynner å sette problemet på dagsordenen, er et viktig skritt i positiv retning. Kanskje signaliserer det også en villighet til å ta fatt på andre problemer innen den muslimske verden?

Se bildet større

Det er en form for rasisme som forbausende mange er villige til å overse og bortforklare, nemlig muslimsk antisemittisme.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!