Hvor klokt er det å lage en ny tekst til «Deilig er jorden»? FOTO: Istockphoto

Musikalitet i adventstida

Hvor klokt er det å lage en ny tekst til «Deilig er jorden»? (18.12.2012)

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund.

Mens skjellsord og ukvemsord mot Human-Etisk Forbund haglet på sosiale medier i går kveld på grunn av Humanist Forlags utgivelse av en ikke-religiøs utgave av «Deilig er jorden», kunne en høre og se Odd Børretzen i et NRK-portrett bruke en ny og egen tekst til tonene av en salme. Jeg vil tro ingen leet på et øyelokk av det.

Til kontroversen rundt den ene av over 80 sanger samlet i Humanist forlags julesangbok «Når nettene blir lange», kan man nærme seg problemstillingen med argumentet om at dette er en gammel folketone som har fått ny tekst – slik den en gang fikk ny tekst da salmedikter Ingemann skrev sine linjer i 1850. Det er udramatisk. Som lederen av den nye salmeboka i Den norske kirke, Vidar Kristensen kjølig bemerker i Vårt Land 18.12.:

- Dette er fullt lovleg sidan vernetida til desse verka er over. Dette er eit kjent fenomen i historia. Til dømes gjorde Martin Luther det andre vegen då han la kristne tekstar til kjente, verdslege songar.
- Du blir altså ikkje provosert?
- Absolutt ikkje.

Eller man kan nærme seg problemstillingen humoristisk, som minilederen i Dagens Næringsliv uttrykker samme dag etter den såkalte «avkristningen» av Deilig er jorden ble kjent: «De kristne kan svare. Med kristen versjon av 'På låven sitter nissen'.»

Vi skal likevel ha forståelse for at noen reagerer i førjulstider på en slik forandring av en lenge innarbeidet, religiøs tekst til en vakker melodi. Også noen medlemmer i Human-Etisk Forbund gjør det. Trolig ville bråket vært unngått dersom man ikke hadde brukt samme tittel på sangen som den kristne versjonen har.

Selvsagt innebærer ikke dette et krav om at den opprinnelige versjonen ikke lenger kan brukes, som noen ynder å hevde. Lettere konspiratorisk blir saken av at mange tar dette som det endelige beviset på at Human-Etisk Forbund nå vil utrydde siste rest av den kristne kulturarven og at den nye teksten er et angrep på de kristne. Slikt er selvsagt tøv. Det må være fritt opp til den enkelte selv å velge hvilken versjon man vil bruke. Det er ingen tvil om at den religiøse utgaven av folkemelodien vil være vinneren av «tevlingen», blant religiøse så vel som de ikke-så-kristne - i mange år framover.

Til saken kan man også innvende at denne nye teksten ikke har noe med Human-Etisk Forbund (HEF) å gjøre. Et selvstendig forlag med egen redaktør står bak utgivelsen av boka og endringen av teksten på julesalmen. Det ville være utidig av HEF, som deleier i dette forlaget, om man la seg opp i enkeltutgivelser som dette. Redaktøren har i sin stillingsinstruks full frihet til å avgjøre hva som skal utgis av enkeltpublikasjoner. Som tidligere journalist forstår jeg at mediene ikke er særlig interessert i bruke spalteplass på nyansen mellom utgiver, dennes redaktøransvar og deleier.

Tar man seg tid til å bla i samlingen av julesanger nylig utgitt, vil mange kunne ha glede av flere av sangene der. Også kristne. Boka er utmerket i sammenhenger der ingen ønsker å ta jula til inntekt for sitt livssyn. Innholdet utgjør et bredt spekter av sanger og melodier for munterhet og glede.

Uansett, saken viser at førjulstider er følsomme tider. Det er ikke første gangen HEF opplever at en samling sekulære sanger blir oppfattet som en trussel mot den kristne julen. HEF er i adventstider en god fiende. Man skal med andre ord, på denne tiden av året være varsomme med å utfordre den kristne tradisjonen rundt jul. Ikke mange feirer kristmesse her i landet, riktignok, men vi bør likevel utvise stor musikalitet i disse tider. Så får vi heller bruke tida før og etter jul til å minne om at julefeiring kan være en inkluderende høytid – på tvers av både kulturelle og livssynsmessige forskjeller.

Enten man feirer kristmesse eller jul - eller ingen av delene, ønsker jeg alle noen rolige og meningsfulle dager framover. Med eller uten sekulære eller religiøse julesanger.

Siste nytt i Kommentar

Født sånn for å bli sånn. Om epigenetikk og geitekillinger

VITENSKAPSKOMMENTAR: Erik Tunstad ser nærmere på den ofte misforståtte epigenetikken – vitenskapen om hvordan arvestoffet kan uttrykkes på ulike måter.

Trøstesløse drømmer om evig liv forsurer tilværelsen

FILOSOFISKE REFLEKSJONER: Opp gjennom tidene har vi mennesker stort sett forholdt oss til døden ved å benekte den. Problemet med dagens sekulære benektelsesstrategier er at de ikke fungerer så godt i lengden.

Barbro Sveen til minne

Som Fri Tankes første redaktør skapte Barbro Sveen varig soliditet for medlemsbladet, skriver tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gunnar Lingås.

 
Mansons siste manipulasjon

Selv etter sin død skaper Charles Manson bølger og konflikter. Hva gjør at en mann som ble dømt som massemorder for nesten et halvt århundre siden fortsatt lever i popkulturen? Audhild Skoglund har noen teorier.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

ANNONSE
Annonse