Hvor klokt er det å lage en ny tekst til «Deilig er jorden»? Foto: Istockphoto

Musikalitet i adventstida

Hvor klokt er det å lage en ny tekst til «Deilig er jorden»? (18.12.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Mens skjellsord og ukvemsord mot Human-Etisk Forbund haglet på sosiale medier i går kveld på grunn av Humanist Forlags utgivelse av en ikke-religiøs utgave av «Deilig er jorden», kunne en høre og se Odd Børretzen i et NRK-portrett bruke en ny og egen tekst til tonene av en salme. Jeg vil tro ingen leet på et øyelokk av det.

Til kontroversen rundt den ene av over 80 sanger samlet i Humanist forlags julesangbok «Når nettene blir lange», kan man nærme seg problemstillingen med argumentet om at dette er en gammel folketone som har fått ny tekst – slik den en gang fikk ny tekst da salmedikter Ingemann skrev sine linjer i 1850. Det er udramatisk. Som lederen av den nye salmeboka i Den norske kirke, Vidar Kristensen kjølig bemerker i Vårt Land 18.12.:

- Dette er fullt lovleg sidan vernetida til desse verka er over. Dette er eit kjent fenomen i historia. Til dømes gjorde Martin Luther det andre vegen då han la kristne tekstar til kjente, verdslege songar.
- Du blir altså ikkje provosert?
- Absolutt ikkje.

Eller man kan nærme seg problemstillingen humoristisk, som minilederen i Dagens Næringsliv uttrykker samme dag etter den såkalte «avkristningen» av Deilig er jorden ble kjent: «De kristne kan svare. Med kristen versjon av 'På låven sitter nissen'.»

Vi skal likevel ha forståelse for at noen reagerer i førjulstider på en slik forandring av en lenge innarbeidet, religiøs tekst til en vakker melodi. Også noen medlemmer i Human-Etisk Forbund gjør det. Trolig ville bråket vært unngått dersom man ikke hadde brukt samme tittel på sangen som den kristne versjonen har.

Selvsagt innebærer ikke dette et krav om at den opprinnelige versjonen ikke lenger kan brukes, som noen ynder å hevde. Lettere konspiratorisk blir saken av at mange tar dette som det endelige beviset på at Human-Etisk Forbund nå vil utrydde siste rest av den kristne kulturarven og at den nye teksten er et angrep på de kristne. Slikt er selvsagt tøv. Det må være fritt opp til den enkelte selv å velge hvilken versjon man vil bruke. Det er ingen tvil om at den religiøse utgaven av folkemelodien vil være vinneren av «tevlingen», blant religiøse så vel som de ikke-så-kristne - i mange år framover.

Til saken kan man også innvende at denne nye teksten ikke har noe med Human-Etisk Forbund (HEF) å gjøre. Et selvstendig forlag med egen redaktør står bak utgivelsen av boka og endringen av teksten på julesalmen. Det ville være utidig av HEF, som deleier i dette forlaget, om man la seg opp i enkeltutgivelser som dette. Redaktøren har i sin stillingsinstruks full frihet til å avgjøre hva som skal utgis av enkeltpublikasjoner. Som tidligere journalist forstår jeg at mediene ikke er særlig interessert i bruke spalteplass på nyansen mellom utgiver, dennes redaktøransvar og deleier.

Tar man seg tid til å bla i samlingen av julesanger nylig utgitt, vil mange kunne ha glede av flere av sangene der. Også kristne. Boka er utmerket i sammenhenger der ingen ønsker å ta jula til inntekt for sitt livssyn. Innholdet utgjør et bredt spekter av sanger og melodier for munterhet og glede.

Uansett, saken viser at førjulstider er følsomme tider. Det er ikke første gangen HEF opplever at en samling sekulære sanger blir oppfattet som en trussel mot den kristne julen. HEF er i adventstider en god fiende. Man skal med andre ord, på denne tiden av året være varsomme med å utfordre den kristne tradisjonen rundt jul. Ikke mange feirer kristmesse her i landet, riktignok, men vi bør likevel utvise stor musikalitet i disse tider. Så får vi heller bruke tida før og etter jul til å minne om at julefeiring kan være en inkluderende høytid – på tvers av både kulturelle og livssynsmessige forskjeller.

Enten man feirer kristmesse eller jul - eller ingen av delene, ønsker jeg alle noen rolige og meningsfulle dager framover. Med eller uten sekulære eller religiøse julesanger.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...