Sara Azmeh Rasmussen er styremedlem i Human-Etisk Forbund

Mens muslimer venter på frelsen

Publisert 23.11.2007 En mangeårig debatt og intern strid om Kirkens syn på homofili kulminerte nylig i det som må betegnes som en stor seier for den ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2007 kl 06:43


Publisert 23.11.2007

En mangeårig debatt og intern strid om Kirkens syn på homofili kulminerte nylig i det som må betegnes som en stor seier for den mer liberale fløyen i Den norske kirke. Med en betydelig majoritet gikk årets Kirkemøte inn for å fjerne forbudet mot at homofile som lever i partnerskap kan ha vigslede stillinger. Dette innebærer at man har fjernet seg fra en dogmatisk forståelse av Bibelen og søkt å integrere et moderne syn på kjønnsidentitet og seksualitet i den kirkelige praksis.

Parallelt med denne prosessen raste debatten om homofili i islam. På et debattmøte i Humanismens hus den 7.november tok nemlig ingen av de muslimske representantene, leder i muslimsk studentsamfunn, Usman Rana, og nestleder i Islamsk Råd, Asghar Ali, avstand fra dødsstraff for homofili. Til tross for at dette synet er sjokkerende, er det en naturlig og logisk konsekvens av en teologisk rigid tilnærming.

Islamsk Råd Norge, som er paraplyorganisasjonen for de muslimske menighetene i Norge, demonstrerte enda en gang at den står for en bokstavtro og radikal form for islam. Iet intervju med Fritanke.no ønsket ikke generalsekretær, Shoaib Sultan, å fordømme dødsstraff for homofili klart og tydelig. Han banet seg heller ut av knipen gjennom tvetydige ord og uttrykk. På spørsmål om hans syn på denne praksisen i Iran svarte han med at han som sunni-muslim ikke kunne uttale seg om teologiske problemstillinger i det shiitiske Iran. Han ble dessverre ikke konfrontert med lignende praksis i det teologiske og åndelige senteret for den sunni-muslimske verden. I Saudi-Arabia ble to menn i oktober dømt til 7000 piskeslag for homoseksuelle handlinger. Dette er i realiteten en dødsdom som får dødscellene i USA til å fremstå som humane.

Denne saken viser tydelig at vi har å gjøre med religioner i helt forskjellige utviklingsfaser. Spriket mellom Den norske kirkens og Islamsk Råds syn reflekterer grunnleggende ulike tilnærminger, ikke bare til homofili, men også i synet på enkeltindividet og sin egen rolle. Den norske kirken demonstrerer i dette tilfellet at den har integrert et fragmentert verdensbilde i sin selvforståelse og gitt avkall på å være en sentral premissleverandør i samfunnet. Den viser også at den har fjernet seg betraktelig fra den trangsynte og ahistoriske teologien.

Islamsk Råd kjemper derimot øyensynlig mot denne utviklingen og fastholder religionens posisjon som en hellig overbygning som forkynner den ultimate sannheten eller konstitusjonen for menneskeheten. Uttalelsene fra muslimske representanter i homofilisaken røper et syn hvor enkeltmennesket er fastlåst i en sosial, religiøs og kjønnsmessig identitet. Den representative muslimske institusjonen i Norge står slik for en fundamentalistisk og formalistisk teologi, og en reaksjon mot moderniteten.


Islams store bror, den europeiske jødedommen
representerte den samme utfordringen før 1700-tallet. Men strømningene fra opplysningstiden hvor det ble stilt spørsmål ved tradisjonens og religionens autoritet resulterte i store endringer i hvordan mange jøder oppfattet sin egen tradisjon. Gjennombruddet kom med den tysk-jødiske opplysningstenkeren Moses Mendelssohn som mente at religiøs tro kunne kombineres med modernitetens tankegods. Følgelig var det ingen motsetning mellom å tro og samtidig ta fullt og helt del i debatten om forholdet mellom fornuft og religion. Dette var det historisk avgjørende steget bort fra stammereligionen til en moderne trosretning i jødedommen.

Nå må jeg dessverre skuffe håpefulle lesere som tror at Mendelssohns ånd har tatt bolig i predikanten for euro-islam, Tariq Ramadan. Europeiske muslimer venter fortsatt på sin frelser som skal lede dem inn i den moderne tid. I mellomtiden har Den norske kirken og andre aktører en viktig rolle å spille.

De mangeårige dialogprosjektene mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd har vært en ren fiasko. Dette kan forklares som resultat av det asymmetriske forholdet rent ideologisk og i manglende vilje til saklig konfrontasjon. Når de ideologiske og etiske skillene er så gjennomgripende, er dialog nytteløs, og iblant skadelig fordi den sementerer posisjonene. Jeg har dessverre ikke tro på at muslimske religiøse ledere vil våkne en vakker dag med en dypere innsikt og en humanistisk innstilling som følge av de utallige kosestundene med Mellomkirkelig Råd eller Human-Etisk Forbund, for den saks skyld. Religiøse autoriteter gir som regel ikke fra seg makten hvis de ikke blir presset til det. Dette presset må komme både fra innsiden og fra utsiden.

Herskende "sannheter" kan ikke utfordres gjennom hyggelige samtaler som er preget av harmoni og forsoning. Historisk har møter mellom ulike prinsipper, verdier og visjoner alltid ført til kraftige konfrontasjoner, men det var samtidig drivkraften bak all utvikling. Den dogmatiske religion må bukke under for forandringens krefter. Det skjer ikke gjennom dialog.

Les videre debatt:

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon