Illustrasjon: Knut A. Berg

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv»

– Men hvilken del av kristenarven skal vi basere oss på?

Hva sier i realiteten en merkelapp om at statens verdigrunnlag er «kristent og humanistisk»? Hvilken del av arven skal med? Den til enhver tid politisk korrekte tolkning? Den liberale eller den konservative teologis forståelse? Solskinnshistorien, uten diskriminering av kvinner, samer, homofile og annerledestenkende?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2013 kl 13:48

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv».

Prost Trond Bakkevig mener dette er et godt verdigrunnlag som plasserer Norge i «den kristne kulturkrets.» For meg sender det snarere et signal om at staten oppfatter at det er noen måter å være norsk på som er riktigere og bedre enn andre. I tillegg annekteres verdier mange tradisjoner deler, på en litt ubehagelig etnosentrisk måte. Og det sendes noen signaler til nye, ustøe demokratier om at det er greit å gjøre staten religiøs.

For meg sender det snarere et signal om at staten oppfatter at det er noen måter å være norsk på som er riktigere og bedre enn andre.

FNs spesialrapportør på menneskerettigheter, advarer mot en tett kobling mellom nasjonal og religiøs identitet, og vi vet at en slik tett kobling regnes som et av elementene som kan bidra til å fremme høyreekstremisme.

Jeg vil heller at Norge skal være en moderne nasjon i en globalisert verden, og Grunnloven bør være et politisk inkluderende verdidokument som alle borgere kan være stolte av.

Paragraf 2s annet ledd ivaretar dette på en inkluderende og god måte: «Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»

Jeg mener første ledd av Grunnlovens § 2 er ekskluderende og tilbakeskuende og gir et inntrykk av at verdier er noe statisk

Jeg mener første ledd av Grunnlovens § 2 er ekskluderende og tilbakeskuende og gir et inntrykk av at verdier er noe statisk, i bestemt form entall, overlevert en gang for alle.

En ting er om formuleringen bare brukes til å smykke seg med i nostalgiske øyeblikk, men vi har allerede sett en langt mer realpolitisk bruk av paragrafen:

Formuleringen førte til at skolen og barnehagens formål ble endret fra Bostad-utvalgets konsensusforslag om at skolen skal bygge på konkrete verdier, til å gi kristen og humanistisk tradisjon forrang.

Kirkerådet [bruker] «kulturarven» og majoritetstradisjonen som bremsekloss mot andre borgeres rettigheter

I de første reaksjonene på forslagene fra livssynspolitisk utvalg, ble paragrafen brukt som våpen mot alle som ønsket reell likebehandling av alle borgere, og nå sist, bruker Kirkerådet «kulturarven» og majoritetstradisjonen som bremsekloss mot andre borgeres rettigheter. Det er blitt et gjennomgangtema i debatten at tar vi bort «kristen» som merkelapp på verdigrunnlaget, ja da blir resultatet ateisme, verdinøytralitet, sekulærfundamentalisme eller Norge som en hvit, historieløs flekk på globusen. Det hevdes at det er rimelig å la flertallets religiøse preferanse – om enn dette nominelle flertallet er aldri så lunkent og taust – være staten Norges verdiforankring. Begge deler er like lite sant og holdbart.

Det er blitt et gjennomgangtema i debatten at tar vi bort «kristen» som merkelapp på verdigrunnlaget, ja da blir resultatet ateisme, verdinøytralitet, sekulærfundamentalisme

Hva sier nå i realiteten en merkelapp om at statens verdigrunnlag er «kristent og humanistisk»?

Man kan jo spørre seg hvilken del av henholdsvis den kristne og humanistiske arv som skal med? Den til enhver tid politisk korrekte tolkning? Den liberale eller den konservative teologis forståelse?

Er det bare solskinnsversjonen, og ikke den kristne motstanden mot kvinners rettigheter, mot religionsfrihet, diskriminering av samer og homofile – og nå mot å forstå menneskerettighetene som et krav om likebehandling av et lands borgere?

For ordens skyld er det enn så lenge en kristen verdi å diskriminere homofile ved å nekte dem å inngå ekteskap i kirken selv om de har rett til å gifte seg etter norsk lov.

For ordens skyld er det enn så lenge en kristen verdi å diskriminere homofile ved å nekte dem å inngå ekteskap i kirken

Og at kristendommen, med sitt første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg», mener seg berettiget til å påstå at toleranse er en kristen verdi, er i beste fall en tilsnikelse eller etterpåklokskap.

Jeg merker meg at Bakkevig i sin spalte i Aftenposten om tro og sånt ubeskjedent nok hevder: «Det er god, kristen tro at annen tro kan forenes med andre kristne og humanistiske verdier.» Jeg må si kirken i så fall har en ryddejobb å gjøre, når jeg ser hvordan forestillingen om Norge som kristent land utlegges på diverse nettsteder.

Og hvilken del av humanismen er det snakk om?

Bakkevig erkjenner at flere har aksjer i humanisme, men i samme slengen annekterer han og underordner humanismen kirke og kristendommen.

Humanisme – mennesket som alle tings målestokk, arven fra Athen – er ikke nødvendigvis kompatibel med kristen tro – arven fra Jerusalem. Tvert i mot. I likhet med kristendommen er også humanismen et selvstendig livssyn i tillegg til å være en bred kulturtradisjon. Derfor oppfattes da også begrepsparet «kristen og humanistisk» på ulike måter.

Jeg merker meg at ulike kristne politikere og aktører har vært kjappe til å fjerne «og», den sideordnende konjunksjonen mellom kristen og humanistisk. I stedet blir det gjerne kristen(-)humanistisk – eller særlig i KrF-leder Knut Arild Hareides munn «kristen».

Uklarhetene omkring begrepene, bidrar ikke akkurat til å gjøre en fra før av problematisk «verdiparagraf» bedre.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon