Lykke til gjennom skjærsilden, Eidsvig

Det er hett rundt ørene på Den katolske kirke og biskop Bernt Eidsvig for tiden. Medlemsregistreringen de har drevet med siden 2011 tåler ikke dagens lys.

Lykke til gjennom skjærsilden, Eidsvig

Katolikkene har blitt ledet ut i fristelse. Heldigvis venter en ny himmel og en ny jord på den andre siden av purgatoriet, men for å komme dit må de innrømme alt og rydde opp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.02.2015 kl 08:22

KOMMENTAR: Norge har en generøs støtteordning for tros- og livssynssamfunn. Det er ting å plukke på, men ordningen er definitivt mer økonomisk lukrativ enn tilsvarende støtteordninger i mange andre land. I 2014 fikk tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke 449 kroner pr. medlem fra staten, og omtrent det samme i gjennomsnitt fra landets kommuner.

Det blir tilsammen rundt 900 kroner pr. hode i året. Da sier det seg selv at det kan være fristende å bli kreativ med medlemsføringen.

«Kan de ha funnet navnet mitt i telefonkatalogen?» spurte Susana Escobar i november 2011, da Fritanke.no for første gang antydet at noe var muffens med den voldsomme medlemsveksten i Den katolske kirke.

Nå vet vi svaret. Ja, det har de gjort.

Alle som har et navn som høres «katolsk» ut, har vært i faresonen; Agnieszka Bryn, Veronica Arriaga, Nanna Maria Cortes, Irena Jakopanec, Sonia Muñoz Llort, Susana Escobar og Marija Cabuskina. Alle oppdaget de at de plutselig hadde blitt «katolikker» uten å vite om det selv.

«Er du døpt skal du være medlem»

Rettferdiggjøringen av denne kreative medlemsvervingen har etter alt å dømme vært at hvis du bor i Norge og er døpt katolsk ett eller annet sted i verden, så skal du være medlem i Den katolske kirke. Ettersom dette er en regel, trenger du ikke å spørres. Da skal du inn i registeret. «Dette er helt legitimt» svarte Vidar Eide, datamedarbeider i Den katolske kirke, da vi snakket med ham om dette i 2011, i forbindelse med artikkelen om Escobar. Han bekreftet at den katolske kirke er et verdensomspennende trossamfunn der medlemskapet gjelder i hele verden.

Det blir som om et medlem av en amerikansk eller britisk humanistorganisasjon, etter flytting til Norge, automatisk skulle bli ført opp som medlem i Human-Etisk Forbund uten å bli spurt. Det er ikke noe problem for den internasjonale humanistbevegelsen, eller hvem som helst, å definere et «verdensmedlemsskap» på denne måten. Det er umoralsk, det er et overgrep og det er ikke minst dønn ulovlig. Personopplysningslovens §20 er tydelig på at den som registrerer personopplysninger fra andre kilder enn den registrerte selv, er forpliktet til å informere den det gjelder.

Da Fritanke.no intervjuet økonom i Oslo katolske bispedømme, Pham Cong Thuan, om dette i mai 2014, forsikret han oss om at alle som blir meldt inn skal ha blitt spurt, og at kirken ikke har et prinsipp om å regne alle som er døpt katolsk som medlemmer. Det var jo egentlig beroligende, men det spørs om Thuan kom på andre tanker da han fikk se sine egne usannheter formulert ut som sitater.

For Thuan trakk hele intervjuet før publisering og ba om å bli intervjuet igjen. I oktober i fjor prøvde vi å stille ham en rekke konkrete ja/nei-spørsmål for å få klarhet i hva Den katolske kirke driver med, men fikk tilbakemelding fra Thuan om at han heller kunne skrive et innlegg «som belyste en del av problemstillingene vi tok opp» om en to-tre ukers tid. Les mer her.

Lite tillitvekkende innrømmelser

Unnamanøvrene til Thuan er godt forståelige når vi nå vet hva han har hatt å skjule. Dagbladet har rullet opp et systematisk medlemsjuks over flere år der katolikkene har skrevet inn folk som medlemmer bare på grunn av hva de heter. De fleste av dem har trolig ikke blitt spurt. Kirkeledelsen har blitt presset fra skanse til skanse etter hvert som myndighetene og mediene har begynt å gå dem etter i sømmene.

Kirkeledelsen informerte Fylkesmannen om ulovlighetene først etter at Dagbladet hadde begynt å skrive om saken, og lenge etter at ledelsen selv hadde blitt oppmerksom på lovstridighetene. Det siste er at biskop Bernt Eidsvig nå innrømmer at fem medarbeidere i perioden 2011-2014 har ført opp i overkant av 67.000 personer med telefonkatalogen og andre offentlige registre som noen av kildene. Dette er svært alvorlig. Og det handler ikke bare om noen utro tjenere. Dette har Eidsvig visst om. Problemet går helt til topps.

Måten saken har blitt avslørt på er ikke tillitvekkende. Biskop Bernt Eidsvig har konsekvent bagatellisert alvorligheten i det de har gjort, og skapt inntrykk av at medlemsjukset er mindre omfattende enn det har vist seg å være. Beskyldninger og kritikk har blitt møtt med avvisninger og hoderisting, helt til noen har greid å dokumentere beskyldningene. Først da har innrømmelsene kommet.

En epost Dagbladet har fått tilgang til, som en medarbeider i Oslo katolske bispedømme har skrevet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er spesielt avslørende. Vedkommende skriver blant annet at ledelsen har bagatellisert, tåkelagt og gjort seg skyldig i «uhederlig omgang med fakta og klossete forsøk på økonomisk skadebegrensning». Det rapporteres om stor uro internt over ledelsens framferd. Også oppryddingsaksjonen kirken nå har satt i gang blir av den ansatte kritisert for å være en «dekkoperasjon».

Av en annen karakter enn rotet i statskirken

Spesielt ordene «klossete forsøk på økonomisk skadebegrensning» gir grunn til å heve øyenbrynene. For det er definitivt mye penger involvert her. Hvis vi legger til grunn at Den katolske kirke, uten medlemsjukset, hadde fulgt den samme vekstraten de hadde fram til 2009, da medlemstallet begynte å skyte i været, og så plusser på litt for økt innvandring fra Polen, kan vi anslå at Den katolske kirke ville ha hatt rundt 90.000 medlemmer i 2014. Isteden fikk de støtte for i overkant av 120.000. Hvis det viser seg at de ekstra 30.000 medlemmene skyldes den nå avslørte «kreative medlemsføringen», tjente katolikkene 27 millioner kroner på dette bare i 2014.

Dette pengemotivet gjør at medlemsjukset i Den katolske kirken er av en annen karakter enn medlemsrotet i Den norske kirke. Statskirken har, som eneste tros- og livssynssamfunn i Norge, ingen direkte økonomiske insentiver til å blåse opp medlemstallet sitt. Rotet skyldes gamle tradisjoner, inngrodde holdninger og antikverte rutiner. Og ikke minst anakronistiske lovbestemmelser. Det er ille nok, og jeg ønsker på ingen måte å bagatellisere det. Men når man har direkte økonomisk gevinst av å jukse med medlemmer, og ikke som statskirken kan unnskylde seg med tekniske/organisatoriske/lovmessige hindringer, er vi over i en annen divisjon. Da er det lettere å mistenke et overlegg i saken.

Gjennom purgatoriet

Vi får anta Den katolske kirke har ambisjoner om å framstå som mer respektabel i offentligheten enn Tjen Folket, den kommunistiske sekten som stod bak medlemsjukset i SOS Rasisme – en annen medlemsjuksesak avslørt av Dagbladet.

For å få til det må de rydde grundig opp. De må dokumentere aktiv innmelding for alle medlemmer de krever støtte for. Alle som ikke aktivt og skriftlig bekrefter at de ønsker å stå som medlem, må strykes fra registeret. Her kan det ikke aksepteres noe stilltiende samtykke. De man ikke får tak i, eller som ikke svarer, må ut. I tillegg må all offentlig støtte som har blitt urettmessig utbetalt, betales tilbake.

Det blir tøft for Den katolske kirke - et purgatorium. Men hvis de kommer seg gjennom renselsen finnes det et nytt og bedre liv på den andre siden. Forhåpentligvis er det i dette tilfellet heller ingen som er villig til å ta imot penger for å forkorte pinslene. Dette er noe de må gjennom. Og det er viktig. Skal vi ha tillit til offentlige tilskuddsordninger, må vi også ha tillit til at store og tradisjonsrike trossamfunn som Den katolske kirke greier å holde seg på riktig side av loven.

sine nettsider omtaler Den katolske kirke purgatoriet – skjærsilden – på følgende måte:

«Gud selv fjerner med sitt gjennomborende kjærlighetsblikk løgnens slagg. (…) Dette smerter, renser, befrir. (…) Purgatoriet er ingen straff fra Guds side, men en kjærlighetsgjerning.»

Vi får håpe møtet med Fylkesmannen i Oslo og Akershus får en tilsvarende effekt, og at Den katolske kirke kommer seg velberget og befridd ut av det rotet de selv har stelt istand.

Nøkkelord

Se bildet større

Even Gran er journalist i Fritanke.no.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!