104 år gamle David Goodall døde 10. mai etter å ha reist til Basel i Sveits, der aktiv dødshjelp ikke er forbudt, for å få hjelp til å ta sitt eget liv. FOTO: NTB-Scanpix

Loven må noen ganger tillate det mange synes er moralsk betenkelig

Bør aktiv dødshjelp forbli forbudt, selv om det kan være etisk riktig? Eller er det omvendt: Bør loven tillate aktiv dødshjelp selv om det skulle være moralsk betenkelig?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.05.2018 kl 11:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Norunn Kosberg er filosof og forfatter. Hun er fast etikkspaltist i Fri tanke og har utgitt flere bøker om etikk. Nylig kom hun ut ut med boka Aktiv dødshjelp i Humanist forlags Pro et contra-serie.

«Å ligge her er som et mareritt. Folk burde få bestemme mer selv». Dødssyke Magnus Todal sa dette til TV2 to dager før han døde i 2014. 28-åringen hadde hjernesvulst og var nesten blind, klarte nesten ikke å snakke og hadde problemer med å puste. Han ønsket å få hjelp til å dø, men måtte lide seg igjennom de smertefulle, siste døgnene.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at aktiv dødshjelp fremstår som en etisk riktig handling i enkelte tilfeller – som når en alvorlig lidende person ønsker å få hjelp til å dø for å slippe smerter. Vi kjenner til historier vi leser om i media eller har hørt fra folk vi kjenner. Mange kan også se for seg at de ville bidratt dersom en av deres nærmeste led av smerter mot slutten av livet og ba om hjelp til å dø. Eller man kan se for seg at man selv ville kunne komme i en situasjon hvor man ville ønske hjelp til å dø.

Betyr det at aktiv dødshjelp bør bli lovlig?

Ikke nødvendigvis. En av dem som mener aktiv dødshjelp ikke bør legaliseres, er politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. Selv om man har sympati med enkelte tilfeller av aktiv dødshjelp, bør det likevel forbli ulovlig, skrev hun på kommentarplass i VG: «Aktiv dødshjelp kan ikke alltid fordømmes, men det må forbys». Hun vil altså forby, men ikke fordømme. Hun skriver at dersom en av hennes nærmeste levde med sykdom som gjorde livet uutholdelig og smertefullt, ville hun antageligvis hjulpet til. «Dersom noen sterkt ønsker å dø, og ber en av sine nærmeste om hjelp, så kan det hende det er rett å gjøre det. Men det kan aldri bli lovlig. Det må være en hemmelighet mellom de to – og noe hjelperen må leve videre med.»

Samtidig mener hun at vi som samfunn aldri kan gjøre det lovlig å bidra til selvmord. At dette kan kalles dobbeltmoral er hun innforstått med. For selv om sterke enkelthistorier gjør inntrykk, vil konsekvensene av å tillate aktiv dødshjelp være for store, for samfunnet, mennesker og vårt syn på liv og død.

Faren for utglidning

Vanskelighetene med å regulere loven på en entydig, rettferdig og forsvarlig måte er for mange det viktigste argumentet mot legalisering av aktiv dødshjelp.

Et av hovedargumentene mot en avkriminalisering av aktiv dødshjelp er faren for misbruk eller utglidning. Risikoen er at praktiseringen av aktiv dødshjelp på sikt vil kunne komme ut av kontroll hvis det først åpnes for å tillate dette. De strenge kravene som stilles for å få utført aktiv dødshjelp kan på sikt bli tøyd, noe som ser ut til å ha skjedd i Benelux-landene. Der har ikke bare terminalt syke, men også deprimerte og mennesker i sorg fått innvilget dødshjelp. Dersom alvorlig syke mennesker skal kunne få innvilget aktiv dødshjelp, må man regne med at også psykisk syke mennesker vil kreve de samme rettighetene. Dermed er glidningen i gang.

Det fryktes også at eldre og syke kan utsettes for utilbørlig press om å be om aktiv dødshjelp, dersom de er avhengig av hjelp og føler at de er en belastning for omgivelsene. Eldre og syke kan dessuten bli bekymret for å bli ofre for medlidenhetsdrap når legens rolle endres. Befolkningen kan endre holdning til syke og døende med en lovendring i favør av aktiv døds- hjelp. Motstandere av legalisering mener at dødshjelptilhengerne ikke har klart å demonstrere på en god måte at disse bekymringene ikke representerer sannsynlige scenario. De mener at bevisbyrden må legges på dem som ønsker å presse gjennom en kontroversiell og potensielt farlig lovgivning.

Juridiske og moralske regler er ikke det samme

Så selv om aktiv dødshjelp i noen tilfeller skulle være etisk riktig – så kunne det altså være gode grunner til at det likevel bør være forbudt. Enkelthistoriene er viktige, og det er antageligvis enkeltpasienter som ikke kan avhjelpes med smerter på vanlig måte, men kan individfokuset få oss til å tape samfunnsfokuset av syne? For vi er ikke sikre på om en legalisering kan få negative konsekvenser når dette blir legitimt, institusjonalisert og normalisert.

Vi skiller altså mellom juridiske og moralske regler – her er det ikke alltid overlapp. Selv om noe kan være etisk riktig, kan det være grunner til at det likevel bør være forbudt. Brudd på en juridiske lov, er ikke nødvendigvis et brudd med moralske lover, som Hanne Skartveit understreker når hun skriver at hun under gitte omstendigheter muligens kunne bidratt til assistert selvmord.

Abort og aktiv dødshjelp vil forkomme uansett

Men la oss se på en helt annen tilnærming: Enkelte mener at aktiv dødshjelp bør bli lovlig, nærmest uavhengig om det er etisk riktig eller ikke.

Fordi vi vet at illegal dødshjelp vil forekomme uansett, men med større ulemper og usikkerhet for pasienten, bør aktiv dødshjelp bli lovlig. Tilnærmet slik argumenterer enkelte også når det gjelder loven om selvbestemt abort; de kan mene at abort er moralsk betenkelig, men en rekke hensyn gjør at dette likevel må tillates: Fordi vi vet at illegal og farlig abort vil forekomme dersom det forbys, må abort være lovlig.

Det er en rekke likheter mellom aktiv dødshjelp og abort, men selvsagt også forskjeller. En likhet er at begge fenomen vil forekomme uansett om det er legalisert eller ikke, men da i uregulert form, med mindre sikkerhet for pasienten. Det er ulike syn på abort. Men man kan likevel argumentere for at det ikke er riktig å nekte alle andre denne muligheten, selv om man selv mener det er moralsk galt. Det at vi har loven om selvbestemt abort betyr ikke at en abortmotstander må å ta abort. Det betyr simpelthen at andre som ønsker å få utført en abort, skal ha muligheten til det.

Drar til utlandet

Kan det være på samme måte med aktiv dødshjelp? Blant annet fordi vi vet at illegal aktiv dødshjelp vil forekomme dersom det forbys, bør det bli lovlig. Får ikke pasienter den hjelpen de etterspør kan det medføre lidelser og fortvilelse. Enkelte ville faktisk kunne levd lenger hvis de visste at muligheten til en verdig utgang var tilstede. I stedet tar de selvmord eller drar til utlandet for å få utført prosedyren. 104 år gamle David Goodall, en britiskfødt tidligere forsker i botanikk bosatt i Australia, dro nylig hele veien til Basel i Sveits for å få aktiv dødshjelp.

I forkant uttalte han til Australian Brodcasting Corporation at hans eneste ønske nå var å få avslutte livet.

– Jeg er ikke lykkelig og jeg vil dø. Det er egentlig ikke noe trist. Det som er trist, er hvis man blir hindret, sa han. Han døde 10. mai.

Ikke alle har ressurser eller helse til å dra til utlandet, og mange ender altså med å begå selvmord. I Nederland så man at selvmordsraten blant eldre gikk merkbart ned etter at aktiv dødshjelp ble lovlig.

I dag er aktiv dødshjelp både omstridt og forbudt de fleste steder. Men selv om man måtte mene at aktiv dødshjelp (eller abort) er tvilsomt moralsk sett, kan det likevel være tungtveiende grunner til å ikke frarøve alle andre denne muligheten? Eller blir en slik lov for vanskelig å håndheve og regulere på en forsvarlig måte?

Et første skritt kan kanskje være å utrede legalisering av aktiv dødshjelp, slik flere i det siste har foreslått, blant annet Humanistisk Ungdom på sitt landsmøte i april og Grønn Ungdom på sitt landsmøte i november i fjor.

Siste nytt i Kommentar

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Har autisme skylda for massakrer?

KOMMENTAR: To massemordere på autisme-spekteret har skapt nytt liv i debatten om autister er farlige. Men kan vi egentlig forstå ugjerningene deres hjelp av diagnosen?

Genteknologiangstens uutholdelige letthet

Ved å endre to gener i arvestoffet for ris, kan vi redde 2,5 millioner liv – hvert år. Men vi må jo ikke «tukle med naturen» ...

 
– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse