Livssyn eller religionskritikk?

Publisert 6.11.2006 Forrige uke tok jeg del i en debatt i studentersamfunnet i Oslo om Human-Etisk Forbunds fremtid og rolle i samfunnet. Overskrifte...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2006 kl 08:47

Publisert 6.11.2006

Forrige uke tok jeg del i en debatt i studentersamfunnet i Oslo om Human-Etisk Forbunds fremtid og rolle i samfunnet. Overskriften for debatten var "Human-Etisk Forbund, livssyn eller religionskritikk?"

Det er en problematisk overskrift. Og det er ikke bare fordi den er en smule ubehjelpelig formulert. Problemet er at den gjenspeiler en utbredt forestilling, også blant forbundets egne medlemmer, om at det er en motsetning mellom det å fremme et humanistisk livssyn og å bedrive religionskritikk.

Det er det ikke. Tvert i mot, religionskritikk er en naturlig del av humanismen, i noen tilfeller en etisk forpliktelse som følger direkte av livssynet.

Å ha en mening innebærer implisitt å være uenig med meninger som avviker fra din egen. På samme måte innebærer det å ha et livssyn å være uenig med livssyn som står for andre forståelser av tilværelsen. Implisitt i et hvert livssyn ligger det med andre ord en kritikk av andre livssyn.

Det gjelder slett ikke bare religionskritikk. Man blir ikke humanist av ikke å tro på en gud eller flere, og humanismen står også i skarp motsetning til andre sekulære livssyn, som nihilisme. Den står også i motsetning til totalitære politiske ideologier, som fascisme og leninisme.

I noen sammenhenger må kritikken være mer enn implisitt. For eksempel der religionen på en utilbørlig måte innskrenker enkelmenneskers frihet eller krenker deres grunnleggende rettigheter. Eller når religiøse grupper begynner å forlange at vi alle skal leve i henhold til deres åpenbarte regler for tilværelsen. Da er religionskritikken ikke bare et valg, men en etisk forpliktelse. I slike situasjoner er det å ikke bedrive religionskritikk i strid med humanismen.

Men religionskritikk må balanseres opp mot andre interesser. Sentralt i et humanistisk livssyn står menneskerettighetstenkningen. Sentralt i denne er livssynsfriheten, som igjen inkluderer religionsfrihet. Når Human-Etisk Forbund i sine vedtekter fastslår at "I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene", har det konsekvenser.

Vi kan ikke velge oss ut kun de menneskerettighetene vi liker og ignorere resten. En "forpliktelse overfor menneskerettighetene" innebærer en forpliktelse til å forsvare livssynsfriheten, religionsfriheten inkludert.

Tilsynelatende innebærer dette en motsetning til det å bedrive religionskritikk, men bare hvis man lever under den utbredde villfarelsen at det å kritisere et fenomen med nødvendighet innebærer at man ønsker å forby det. Slik er det selvfølgelig ikke.

Vi må, opp til en grense, ha toleranse for livssynsuttrykk vi misliker. Men toleranse innebærer ikke at man ikke kan uttrykke seg kritisk. Om omvendt: At man ikke ønsker å forby et fenomen, betyr ikke at man ikke misliker det. Personlig misliker jeg den stadig omseggripende bruken av hijab i mitt eget nabolag, men jeg ønsker ikke av den grunn å forby det.

Omskjæring er en god illustrasjon av grenseproblematikken. Omskjæring av jenter er et grovt overgrep, som utvilsomt må være forbudt og som må motarbeides med stor kraft. Omskjæring av gutter er mer problematisk. Jeg er skeptisk til omskjæring av gutter, uavhengig av om det skjer ut fra en medisinsk eller en religiøs begrunnelse. Men jeg ønsker ikke å forby det. Blant annet fordi jeg er usikker på om ikke krenkelsen av muslimers og jøders religionsfrihet i så fall er mer alvorlig enn selve omskjæringen.

Men det betyr ikke at jeg, eller Human-Etisk Forbund som organisasjon, ikke kan kritisere omskjæring av gutter på religiøst grunnlag eller at småjenter kles opp i hijab. Selvfølgelig kan vi det.

Et åpent samfunn forutsetter en åpen dialog om de ting vi er uenige i. Utfordringen er nettopp å kunne føre en dialog uten å miste av syne grunnleggende motsetninger. Og omvendt: Å kunne være uenige uten å miste av syne hva vi har felles.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...