Liten grunn til feiring

Tekst: Kirsti Bergh Publisert: 8.4.2008 Fredag kunne HEF notere en seier, da odelstingsproposisjonen om nye formålsparagrafer for skole og barnehage ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.04.2008 kl 14:14

Se bildet større

Tre av de viktigste kampsakene til HEF ser ut til å få sin løsning i vår. Det betyr ikke at kampen er over.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 8.4.2008

Fredag kunne HEF notere en seier, da odelstingsproposisjonen om nye formålsparagrafer for skole og barnehage ble lagt fram. Regjeringen har valgt å følge Bostad-utvalgets innstilling, og selv om dette ikke er HEFs førstevalg, er det grunn til å være godt fornøyd. Lovendringen vil innebære formålsparagrafer som tar større hensyn til at Norge er et pluralistisk samfunn og som fokuserer på det som er felles, ikke minst gjennom sin forankring i menneskerettighetene i stedet for en spesifikk religion.

Men dette kan bli den eneste seieren for HEF i vår.

Fredag gikk også høringsfristen ut for tilbakemeldinger til læreplanen for det reviderte KRL-faget, Religion, livssyn og etikk (RLE). HEF har, i likhet for Senter for menneskerettigheter (SMR), ikke vært fornøyd med endringsforslagene. SMR mener forslaget ikke sikrer godt nok mot nye menneskerettighetskrenkelser. Og høringsuttalelser fra religionsvitenskapelige miljø gir uttrykk for at de foreslåtte endringene ikke gir grunnlag for å endre fagets navn og at hele fagets struktur bør endres.

Samtidig er det kristne fagmiljø som ymter om at de nye formålsparagrafene svekker behovet for å endre KRL-faget.

Signalene fra statsråd Vegard Solhjell tyder på at han ønsker et bredt kompromiss om faget. Derfor er det heller ikke sikkert at de endringene som er foreslått - og som oppfattes som radikale i nesten alle partier unntatt SV - vil komme ubeskåret gjennom den politiske behandlingen. HEF vil altså ikke være ferdig med KRL-saken med det første.

Et bredt kompromiss søker også kirkeminister Trond Giske for forslaget om ny ordning for stat og kirke. Grunnlovsendringer krever to-tredjedels flertall, så her må Regjeringen ha med seg flere på laget. Fortsatt pågår forhandlingene om den endelige innstillingen. De siste medieformidlede lekkasjene derfra tyder på at opposisjonspartiene har fått gjennomslag for at kirka - når en viss demokratimengde er oppnådd - skal få lov til å velge sine biskoper selv.

Det kan se ut som det mest konservative statskirkepartiet, Senterpartiet, mer eller mindre er blitt parkert på sidelinjen i sluttspurten. Hva som skjer med Grunnlovens paragraf 2 - om den i en eller annen form videreføres eller hvordan man eventuelt kommer fram til en "samlende verdiparagraf som verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter" som Arbeiderpartiets landsmøte ønsket - er blant de spørsmålene som fortsatt virker uavklart. Det blir spennende å se om det er noen sammenheng i meldingen etter at den har vært gjennom disse dagenes nødvendige politiske hestehandel.

Det er likevel ingenting som tyder på at dette blir noe annet enn en "statskirke light". Men det kan altså se ut som Regjeringen er i ferd med å nærme seg den utgaven av statskirken som Gjønnesutvalgets "delvise skille"-versjon innebærer.

HEFs Kristin Mile, Åse Kleveland og Bente Sandvig er blant de mange som har vært i audiens hos Giske i løpet av denne hektiske innspurten, men det er lite trolig at det vil sette spor i meldingen, annet enn som en slags utkryssing av at også HEF er hørt.

Uansett vil ikke meldingen tilfredsstille HEFs prinsipielle krav til et skille mellom stat og kirke. Det er derfor lite sannsynlig at det blir noen grunn til særlig stor feiring for generalsekretær Kristin Mile, som har fødselsdag samme dag som meldingen etter planen skal legges fram.

Det er over tretti år siden forrige gang statskirkeordningen ble utredet - og seinere i all hovedsak politisk nedstemt. Siden den gang er Norge blitt et betydelig mer pluralistisk samfunn. Og forutsetningen for et velfungerende pluralistisk samfunn må nettopp være at man har en livssynsnøytral stat, som ikke legger seg opp i innbyggernes religionsutøvelse, så lenge den ikke bryter med norsk lov eller krenker menneskerettighetene. Et pluralistisk samfunn forutsetter en livssynsnøytral stat som ikke foretrekker ett bestemt livssyn og som har menneskerettighetene som sitt viktigste verdigrunnlag.

Etter fredagen vil HEF derfor fortsatt ha sin viktigste kampsak intakt.

Siste nytt i Kommentar

Når nazistene kommer til byen

KOMMENTAR: – Hvis Motstandsbevegelsen skal marsjere i gatene dine, gjør du lurt i å planlegge ut fra et ganske heftig worst case-scenario, skriver Arnfinn Pettersen.

Erfaringene med marginalisering og demonisering er ikke særlig oppløftende

KOMMENTAR: – Det er lett å bli motløs i møtet med strenge dogmatiske ideologier, men løsningen er ikke å bygge murer og forby, skriver Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund.

Er vi et livssynssamfunn eller en kamporganisasjon?

KOMMENTAR: Bør virkelig Human-Etisk Forbund legge seg ned hvis stat og kirke blir skilt?

 
Frykt og forelskelse i naturen. Erik Tunstad skriver om biofili, biofobi og naturvern

Hvorfor bruker ikke barn naturen lenger? Er det vår skyld? Er det deres skyld? Er det samfunnets skyld? Gjør fremmedgjøring fra oss naturen egentlig mindre tilbøyelig til å ta vare på den?

Åpner for privatisering av milliardverdier

BAKGRUNN: Eiendommene skal ikke engang selges. Staten kan bare gi dem bort til kirken. Justisdepartementets lovavdeling velsigner transaksjonen som lovlig. Vi har tatt en titt på begrunnelsen.

Et udogmatisk livssyn

Hva egentlig det idémessige grunnlaget for livssynshumanismen? Filosofen Morten Fastvold tar en gjennomgang av det nordiske humanistmanifestet.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse