Ronnie Johanson har lest en muslimsk misjonsbok. - Det er ikke mange som vil konvertere hvis islams misjonærer ikke greier å være mer overbevisende enn dette, mener han."> Lite overbevisende islam-misjon
Lite overbevisende islam-misjon

Ronnie Johanson har lest en muslimsk misjonsbok. - Det er ikke mange som vil konvertere hvis islams misjonærer ikke greier å være mer overbevisende enn dette, mener han.

Lite overbevisende islam-misjon

# Publisert: 18.8.2008 "Muhammed, Guds sidste sendebud" heter en liten bok som folk i København har fått i postkassen i det siste. Den er utgitt av S...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.08.2008 kl 07:31

Publisert: 18.8.2008

"Muhammed, Guds sidste sendebud" heter en liten bok som folk i København har fått i postkassen i det siste. Den er utgitt av Saudi-Arabias "Departement for utbredelse av islam".

Mens vi venter på en norsk utgave, har jeg gått gjennom den danske. Jeg kan berolige med at det neppe er mange som vil konvertere som følge av islamsk misjon, dersom den ikke går frem litt smartere enn her.

Innledningen er optimistisk. Her heter det at den som leser boka "helt bestemt vil drage den konklusion ... at der her er tale om den største personlighed i historien".
Så går boka igang med å overbevise danskene om dette.

Det første som anføres, er at en viss professor Hasan Ali har skrevet i et blad at en venn av ham hadde omtalt Muhammed som "det største og mest fuldkomne menneske i historien".

Professor Hasan Ali ba sin venn om å forklare dette nærmere, og svaret siteres i sin helhet over to og en halv side. Blant annet kan vennen fortelle at profeten "erobrede nationer og lande" og derpå fordelte krigsbyttet "i form af mandlige og kvindelige slaver mellem muslimerne". Men han ga ifølge boka ingen slaver til sin egen familie, selv om datteren Fatima "beklagede seg over det hårde arbejde som hun udførte". Dette skal vise oss profetens asketiske natur.
Så langt professorens navnløse venn; tydeligvis en autoritet når det gjelder profetens liv.

Heretter tar utgiveren, Islamic Propagation Office in Rabwah, selv ordet. Man begynner med profetens stamtavle, som viser at han stammer fra "den ædleste slægt på jorden". Det er nemlig forskjell på slekters fornemhet, om noen skulle ha vært i tvil om det.

Så ramser boka opp alle profetens edle egenskaper. Slik som:

  • "Et behageligt ansigtsuttryk"
    "Jeg har aldri sett en mann som smilte så mye som Guds sendebud; Guds velsignelse og fred være med ham." (Smilende predikanter er observert også senere i historien.)

  • Hans fryktinngytende vesen:
    "Han talte kun om ting som han håpet å bli belønnet for. Når han talte, så hans venner ned ... Ingen hevet stemmen, av ærefrykt for Guds sendebud; Guds velsignelse og fred være med ham."

  • Hans "skærpelse af Guds grænser":
    "Han ble sint bare når folk overskred Guds grenser. I så fall tok han hevn for Guds skyld." Her kan man kommentere at det er utenkelig for en troende muslim at "Guds grenser" skulle være satt av profeten selv. Men for å overbevise oss andre, bør man kanskje ikke ta for gitt at vi alt i utgangspunktet anser Koranen som Guds ord og ikke som Muhammeds egne.

  • Hans høye moral
    Dette bevitnes av Guds ord til Muhammed: "sandelig, du har en fremragende moralsk karakter".

  • Hans "retfærdighed og rimelighed":
    Boka forteller om Osama ben Zaid som ba Muhammed spare en kvinne som hadde begått tyveri. Men profeten svarte: "Å, Osama - går du i forbønn for henne og overskrider et av Guds forbud? (...) Hvis Fatima, Muhammeds datter, stjal, ville jeg hugge hånden av henne." Vi får ikke vite hva som så skjedde, men dette kan vanskelig forstås annerledes enn at kvinnen rimelig nok fikk hånden hogd av, slik Koranen påbyr.

Et eget kapittel har tittelen "Tekster, der beviser, at Muhammed var profet". Et viktig bevis her er at Koranen kaller ham "den siste profet". Deretter vises det friskt til at "Jesus bragte det glade budskap om Muhammed i evangeliet".

Dette vil kanskje komme som en overraskelse for mange som har lest evangeliene. Men så viser det seg at det er i Koranen at Jesus kommer med dette budskapet:

Sure 61;6 lyder "Engang sa Jesus, Marias sønn: Israels barn, jeg er Guds sendebud til dere, for å (...) bebude et sendebud som kommer etter meg, og hvis navn er Ahmed."

At koranvers tilhører evangeliet, vil det antagelig bli vanskelig å overbevise kristne om. Men det er flere grunner til å stusse. Muhammed het da vitterlig ikke Ahmed?

Dette viser seg imidlertid å være nok et bevis ifølge boka: Hvis Muhammed var en bedrager og Koranen ikke Guds ord, ville det ikke ha stått "Ahmed". (Ergo er Koranen Guds ord og mor Nille en sten.)

Men det finnes flere bevis under tittelen "Fra evangeliet". Her er enda et par påståtte jesusord: 'Men når Muhammed, Guds hellige sendebud kommer...' Han sa også: "Adam kikket opp i luften og så en skrift som skinte som solen: Det finnes bare én Gud, og Muhammed er hans sendebud".

Og hvilket "evangelium" er så dette fra? Jo, fra Barnabasevangeliet. Hva dette er for slags evangelium, sies ikke. Forståelig nok, ettersom det dreier seg om et verk fra middelalderen skrevet under islamsk perspektiv.

Så langt evangeliene. Også i Det gamle testamente er Muhammed blitt varslet, viser det seg. For hør bare hva de muslimske misjonærer har funnet ut:

"Vi læser følgende ord i femte Mosebog kapitel xviii, vers 18: 'Jeg vil af deres egen midte lade en profet som dig fremstå for dem, og jeg vil lægge mine ord i hans mund.' Hvis disse ord ikke gælder profeten Muhammed, er de endnu ikke gået i opfyldelse. Profeten Jesus hævdede aldrig selv at være den profet, der hentydes til."

Det vil føre for langt å gå inn på ytterligere bevis fra Bibelen, men islam står tydeligvis ikke tilbake for den særeste kristne sekt når det gjelder å finne skriftbevis for sin tros sannhet.

Trenger man så flere bevis? De finnes, i kapitlet "Intellektuelle beviser på at Muhammed var profet". En prøve på det intellektuelle nivå: "hvorfor skulle profeten Muhammed, Guds velsignelse og fred være med ham, ikke kunde være en profet sendt af Gud, når mange profeter og sendebud blev sendt før ham."

Nei, si det. Bortsett fra at det samme kan sies om enhver som har kalt seg profet. Forutsetningen er selvsagt at målgruppen tror at Gud har sendt oss profeter. De muslimske misjonærer på Nørrebro svever avgjort i den villfarelse at de er kommet til et kristent land.

Boka avrundes med en oversikt over hva det innebærer å være troende muslim. Blant annet skal man utbre og forkynne islam, ved å "belære de uvidende". For eksempel om at sharia er den eneste loven Gud aksepterer.

Vi uvitende får til slutt vite at Gud har klarlagt konsekvensen for den som ikke vil underkaste seg islam: "Den som ikke adlyder Gud og hans sendebud og som overskrider hans grenser, vil komme i Ilden, hvor han skal bo for evig og lide under ydmykende pinsler."

Det lyder forunderlig kjent...

Hele boka er forresten gratis tilgjengelig her. Les ivei (pdf)

Ronnie Johanson har ikke ønsket å ha et blide av seg selv knyttet til denne artikkelen.

Se bildet større

Fra omslaget på boka som kan leses i sin helhet her (pdf)

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!