Humanistisk Ungdom aksjonerte utenfor Stortinget på lørdag. Foto: Torbjørn Vik Lunde

Likebehandling ER mulig

Krfus leder påstår jeg vil «støvsuge det offentlige rom for tro og livssyn». Det er i beste fall en misforståelse, skriver HU-leder Anders Garbom Backe.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2014 kl 11:53

Lørdag 3. mai holdt Humanistisk Ungdom en aksjon for inkluderende Grunnlov med syv ungdomspartier. 5. mai svarte Krfu-leder Emil Erstad på hvorfor han ikke ble med på aksjonen.

Verdigrunnlag bare en «referanse»?

I sitt forsvar later Erstad til å redusere Grunnlovens verdiparagraf til en fotnote, og snakker om den kun som en «referanse». Det sliter jeg med å tro helt på.

Grunnloven er et levende verdidokument, som legger grunnlag for hvordan demokratiet Norge skal jobbe seg videre inn i fremtiden. Det er ingen som nekter for hva som har vært, men Grunnloven skal ikke være en historisk utredning.

Det er ikke bare «å anerkjenne hvilken kontekst Grunnloven ble formet i» (min omskriving) å ha denne paragrafen. Det er å legge den aktivt til grunn. Og hva konkret vises det til? Er det den kvinnefiendtlige antitrosfrihet-kristendommen fra 1814? Eller den homofiliundertykkende kristendommen av i dag?

Hva annet en symbolsk verdi har egentlig denne referansen når den er så vag?

Ikke knytt nasjonal identitet til et livssyn

Tilgi meg for mine harde ord om kristendom ovenfor. Som alt annet, har den positive og negative sider. Mange av de kristne verdiene er også å anse som ”universelle” verdier, men i en felles konstitusjon er det viktig å anerkjenne at de først og fremst er fellesverdier, ikke «mest kristne».

Når jeg ønsker å fjerne setningen «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv» fra Grunnloven, er det ikke fordi jeg vil «støvsuge bort» all religion fra samfunnet. På ingen måte. Det handler om statsapparatet og ryddighet.

Et så viktig og symbolsk dokument som Grunnloven bør ikke fremheve én religion fremfor andre. Det sender nemlig et signal om at én religion er viktigere eller mer norsk enn andre. Vi bør ikke knytte nasjonal identitet med en religion eller livssyn. Historien bør ha lært oss det.

«Forbliver»

Krfu-lederen virker å overse ordet «forbliver». Arven presenteres altså ikke bare som noe tilhørende fortiden, men noe som påståelig fortsetter å konstituere landet vårt.

Problemet med dette er at det ikke stemmer. Jeg fornekter på ingen måte at kristendommen har vært viktig i Norges i historie, men alle nordmenn deler ikke et kristent verdigrunnlag. I dagens samfunn har vi innvandrere med ulik livssynsbakgrunn, ateister, agnostikere, osv.

Disse deler ikke den samme kristne arven. De kan likevel samles om noen fellesverdier, som bl.a. «demokratiet og menneskerettighetene», som §2 også omfatter i dag. Vårt verdigrunnlag bør være noe som samler og inkluderer hele det mangfoldige Norge, og bør derfor bestå av konkrete fellesverdier som dette.

Er menneskerettsforsvar «prinsipprytteri»?

Utenom §2 er Erstad og jeg uenig om §4 og monarkens manglende trosfrihet. Han er enig i at trosfrihet er et greit prinsipp, men viser til Kong Haralds ønske om at monarken skal være kristen. Når konteksten er slik, mener Erstad å ville endre dette vil være «prinsipprytteri».

Hva legger Erstad i dette? Hva slags syn er dette på menneskerettigheter? Her hadde det vært fint med en avklaring fra Krfu-lederen.

Å tilpasse Norges øverste juridiske dokument gjennom en komplisert prosess hver gang monarken skulle endre tro eller livssyn blir latterlig. Vi må sette menneskerettigheter høyere enn som så.

Om Kong Harald ønsker å være evangelisk-luthersk kristen, må han selvfølgelig få lov til det. Men hvorfor skal våre folkevalgte tvinge ham? Ved å stryke §4 gir vi ikke bare Harald trosfrihet, men sender et signal til alle hans etterkommere om at de kan få lov til å velge tro selv.

«Folkekirken»

En av tingene Krfu og Humanistisk Ungdom er enige om, er at Den norske kirke bør bli fri og selvstendig, og skille lag med staten. Jeg vet godt prosessen ikke skjer over natta, men det er ikke på grunnlovsnivå prosessen trenger å ta lang tid.

Prosessen mot at Den norske kirke skal bli et eget rettssubjekt er ikke avhengig av at Grunnloven sier at den «forbliver Norges Folkekirke». Tvert i mot. Dette er en bremsekloss og nok en stygg kobling til nasjonal identitet som harmonerer svært dårlig med kirkens tapende terreng i et stadig mer mangfoldig Norge. Nå er under 3/4 av vår befolkning igjen i «Folkekirken».

Om Grunnloven slutter å fremheve «kristen og humanistisk arv» og «Den norske kirke» som «Folkekirke», slutter å tvinge statens overhode til å tro på kristendom, og lager en felles tros- og livssynslov – da mener jeg vi har en livssynsnøytral stat.

Nøytralitet er mulig

Jeg er ganske sikker på at Krfu og Humanistisk Ungdom er mer enige enn man kan få inntrykk av. Det fant jeg blant annet ut da jeg debatterte med Anders Tyvand fra Erstads moderparti. Her var temaet «livssynsnøytralitet», og Tyvand mente det var en umulighet, og jeg mente det var fullt mulig. Det viste seg kun å være en ordforvirring.

Når jeg mener at staten skal bli «livssynsnøytral» mener jeg at den skal være upartisk, likestillende, likebehandlende, osv. Det betyr at loven skal være lik for alle og at ingen blir satt over eller under andre. Om Grunnloven slutter å fremheve «kristen og humanistisk arv» og «Den norske kirke» som «Folkekirke», slutter å tvinge statens overhode til å tro på kristendom, og lager en felles tros- og livssynslov – da mener jeg vi har en livssynsnøytral stat.

Kanskje er det bare ordet som skaper forvirring. Staten skal aldri være verdinøytral – den skal være demokratisk, sikre universelle rettigheter, ha politisk ideologi, osv. Men den skal være upartisk (nøytral) overfor alle religioner og livssyn. På samme måte som at en fotballdommer kan være nøytral (upartisk), kan også en stat være det. Det er ikke en umulig utopi, men et ideal staten bør strebe etter. Eller mener du det vil være umulig, Erstad?

Livssynsåpent samfunn

Humanistisk Ungdom og Krfu er enige om at vi vil ha et livssynsåpent samfunn, hvor vi skal tåle å utsettes for religiøse uttrykk og etterstrebe gjensidig toleranse og forståelse.

Det offentlige rom skal med andre ord preges av tros- og livssynsfrihet. Staten derimot, skal ikke ha noen religion eller livssyn. Den skal være upartisk og likebehandlende. Da må paragrafene 2, 4 og 16 i Grunnloven endres.

Mer om HUs grunnlovsaksjon her

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon