Humanistisk Ungdom aksjonerte utenfor Stortinget på lørdag. FOTO: Torbjørn Vik Lunde

Likebehandling ER mulig

Krfus leder påstår jeg vil «støvsuge det offentlige rom for tro og livssyn». Det er i beste fall en misforståelse, skriver HU-leder Anders Garbom Backe.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.05.2014 kl 11:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Anders Garbom Backe er leder i Humanistisk Ungdom (HU). Han ble valgt for et nytt år på HUs landsmøte sist lørdag.

Se bildet større

NRK dekket HUs aksjon på lørdag. Innslaget ble sendt på Kveldsnytt lørdag. Se reportasjen her.

Lørdag 3. mai holdt Humanistisk Ungdom en aksjon for inkluderende Grunnlov med syv ungdomspartier. 5. mai svarte Krfu-leder Emil Erstad på hvorfor han ikke ble med på aksjonen.

Verdigrunnlag bare en «referanse»?

I sitt forsvar later Erstad til å redusere Grunnlovens verdiparagraf til en fotnote, og snakker om den kun som en «referanse». Det sliter jeg med å tro helt på.

Grunnloven er et levende verdidokument, som legger grunnlag for hvordan demokratiet Norge skal jobbe seg videre inn i fremtiden. Det er ingen som nekter for hva som har vært, men Grunnloven skal ikke være en historisk utredning.

Det er ikke bare «å anerkjenne hvilken kontekst Grunnloven ble formet i» (min omskriving) å ha denne paragrafen. Det er å legge den aktivt til grunn. Og hva konkret vises det til? Er det den kvinnefiendtlige antitrosfrihet-kristendommen fra 1814? Eller den homofiliundertykkende kristendommen av i dag?

Hva annet en symbolsk verdi har egentlig denne referansen når den er så vag?

Ikke knytt nasjonal identitet til et livssyn

Tilgi meg for mine harde ord om kristendom ovenfor. Som alt annet, har den positive og negative sider. Mange av de kristne verdiene er også å anse som ”universelle” verdier, men i en felles konstitusjon er det viktig å anerkjenne at de først og fremst er fellesverdier, ikke «mest kristne».

Når jeg ønsker å fjerne setningen «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv» fra Grunnloven, er det ikke fordi jeg vil «støvsuge bort» all religion fra samfunnet. På ingen måte. Det handler om statsapparatet og ryddighet.

Et så viktig og symbolsk dokument som Grunnloven bør ikke fremheve én religion fremfor andre. Det sender nemlig et signal om at én religion er viktigere eller mer norsk enn andre. Vi bør ikke knytte nasjonal identitet med en religion eller livssyn. Historien bør ha lært oss det.

«Forbliver»

Krfu-lederen virker å overse ordet «forbliver». Arven presenteres altså ikke bare som noe tilhørende fortiden, men noe som påståelig fortsetter å konstituere landet vårt.

Problemet med dette er at det ikke stemmer. Jeg fornekter på ingen måte at kristendommen har vært viktig i Norges i historie, men alle nordmenn deler ikke et kristent verdigrunnlag. I dagens samfunn har vi innvandrere med ulik livssynsbakgrunn, ateister, agnostikere, osv.

Disse deler ikke den samme kristne arven. De kan likevel samles om noen fellesverdier, som bl.a. «demokratiet og menneskerettighetene», som §2 også omfatter i dag. Vårt verdigrunnlag bør være noe som samler og inkluderer hele det mangfoldige Norge, og bør derfor bestå av konkrete fellesverdier som dette.

Er menneskerettsforsvar «prinsipprytteri»?

Utenom §2 er Erstad og jeg uenig om §4 og monarkens manglende trosfrihet. Han er enig i at trosfrihet er et greit prinsipp, men viser til Kong Haralds ønske om at monarken skal være kristen. Når konteksten er slik, mener Erstad å ville endre dette vil være «prinsipprytteri».

Hva legger Erstad i dette? Hva slags syn er dette på menneskerettigheter? Her hadde det vært fint med en avklaring fra Krfu-lederen.

Å tilpasse Norges øverste juridiske dokument gjennom en komplisert prosess hver gang monarken skulle endre tro eller livssyn blir latterlig. Vi må sette menneskerettigheter høyere enn som så.

Om Kong Harald ønsker å være evangelisk-luthersk kristen, må han selvfølgelig få lov til det. Men hvorfor skal våre folkevalgte tvinge ham? Ved å stryke §4 gir vi ikke bare Harald trosfrihet, men sender et signal til alle hans etterkommere om at de kan få lov til å velge tro selv.

«Folkekirken»

En av tingene Krfu og Humanistisk Ungdom er enige om, er at Den norske kirke bør bli fri og selvstendig, og skille lag med staten. Jeg vet godt prosessen ikke skjer over natta, men det er ikke på grunnlovsnivå prosessen trenger å ta lang tid.

Prosessen mot at Den norske kirke skal bli et eget rettssubjekt er ikke avhengig av at Grunnloven sier at den «forbliver Norges Folkekirke». Tvert i mot. Dette er en bremsekloss og nok en stygg kobling til nasjonal identitet som harmonerer svært dårlig med kirkens tapende terreng i et stadig mer mangfoldig Norge. Nå er under 3/4 av vår befolkning igjen i «Folkekirken».

Om Grunnloven slutter å fremheve «kristen og humanistisk arv» og «Den norske kirke» som «Folkekirke», slutter å tvinge statens overhode til å tro på kristendom, og lager en felles tros- og livssynslov – da mener jeg vi har en livssynsnøytral stat.

Nøytralitet er mulig

Jeg er ganske sikker på at Krfu og Humanistisk Ungdom er mer enige enn man kan få inntrykk av. Det fant jeg blant annet ut da jeg debatterte med Anders Tyvand fra Erstads moderparti. Her var temaet «livssynsnøytralitet», og Tyvand mente det var en umulighet, og jeg mente det var fullt mulig. Det viste seg kun å være en ordforvirring.

Når jeg mener at staten skal bli «livssynsnøytral» mener jeg at den skal være upartisk, likestillende, likebehandlende, osv. Det betyr at loven skal være lik for alle og at ingen blir satt over eller under andre. Om Grunnloven slutter å fremheve «kristen og humanistisk arv» og «Den norske kirke» som «Folkekirke», slutter å tvinge statens overhode til å tro på kristendom, og lager en felles tros- og livssynslov – da mener jeg vi har en livssynsnøytral stat.

Kanskje er det bare ordet som skaper forvirring. Staten skal aldri være verdinøytral – den skal være demokratisk, sikre universelle rettigheter, ha politisk ideologi, osv. Men den skal være upartisk (nøytral) overfor alle religioner og livssyn. På samme måte som at en fotballdommer kan være nøytral (upartisk), kan også en stat være det. Det er ikke en umulig utopi, men et ideal staten bør strebe etter. Eller mener du det vil være umulig, Erstad?

Livssynsåpent samfunn

Humanistisk Ungdom og Krfu er enige om at vi vil ha et livssynsåpent samfunn, hvor vi skal tåle å utsettes for religiøse uttrykk og etterstrebe gjensidig toleranse og forståelse.

Det offentlige rom skal med andre ord preges av tros- og livssynsfrihet. Staten derimot, skal ikke ha noen religion eller livssyn. Den skal være upartisk og likebehandlende. Da må paragrafene 2, 4 og 16 i Grunnloven endres.

Mer om HUs grunnlovsaksjon her

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar

Kritisk tenkning i en kritisk tid

KOMMENTAR: Arnfinn Pettersen ser nærmere på forholdet mellom humanisme, politikk og kritisk tenkning, i den ferske spalten "Livssynsing".

Retten til å bestemme over eget liv. Hvorfor LIM ønsker forbud mot søskebarnekteskap

DEBATT: Et forbud mot søskenbarnekteskap vil være et viktig ledd i kampen mot ukultur og sosialt press, mener Dana-Æsæl Manouchehri.

– Religion og livssyn er mer enn krydder, det er å søke selve meningen med livet

KOMMENTAR: Ateisten Didrik Søderlind måtte be om unnskyldning for en litt nedvurderende kommentar på onsdag.

 
Vi som står utenfor «folkekirken», er ikke vi en del av folket?

KOMMENTAR: Også en viss president med gult hår deler befolkningen inn i «folket» på den ene siden, og resten av innbyggerne på den andre.

Født sånn for å bli sånn. Om epigenetikk og geitekillinger

VITENSKAPSKOMMENTAR: Erik Tunstad ser nærmere på den ofte misforståtte epigenetikken – vitenskapen om hvordan arvestoffet kan uttrykkes på ulike måter.

Trøstesløse drømmer om evig liv forsurer tilværelsen

FILOSOFISKE REFLEKSJONER: Opp gjennom tidene har vi mennesker stort sett forholdt oss til døden ved å benekte den. Problemet med dagens sekulære benektelsesstrategier er at de ikke fungerer så godt i lengden.

ANNONSE
Annonse