Lærere kan ikke be elevene tre kondomer på en banan og tro at jobben er gjort

Humanistisk Ungdom lanserte nylig kampanjen "Mer enn sex" for en bedre seksualundervisning i skolen.

Lærere kan ikke be elevene tre kondomer på en banan og tro at jobben er gjort

Hvorfor handler seksualundervisningen i skolen bare om sykdommer, prevensjon og abort, spør Arnlaug Høgås Skjæveland, leder i Humanistisk Ungdom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.04.2016 kl 20:52

Se bildet større

Arnlaug Høgås Skjæveland er leder i Humanistisk Ungdom.

Se bildet større

Les mer om Humanistisk Ungdoms kampanje Mer enn sex. Den 30. april skal HU ha "Seksualundervisning på gata" i Oslo.

Etter 10. klasse skal elever i skolen kunne «formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort».

Dette er et godt kompetansemål, men i alt for mange klasserom ligger fokuset på de tre siste punktene. Selvfølgelig skal ungdommer lære om dette, men lærere kan ikke be elevene om å tre kondomer på en banan og tro at jobben er gjort.

Undervisningen mange steder fokuserer ikke på at det finnes andre legninger enn heterofil, homofil og bifil, og andre kjønnsidentiteter enn mann og kvinne. I Humanistisk Ungdom mener vi at seksualundervisningen må være sannferdig og unngå å bygge opp under fordommer og misforståelser. Derfor må den fokusere på mangfoldet i kjønn og seksuell orientering.

En sammensatt gruppe

Norske elever er som resten av befolkningen en sammensatt gruppe, derfor finnes det også et mylder av seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter i klasserommene. Seksualundervisningen må treffe alle, ikke bare heterofile cis-kjønnede (det vil si de som identifiserer seg med det kjønnet de er født med) gutter og jenter.

Det er flere grupper som blir totalt oversett i klasserommet. Alle elever må sitte igjen med en følelse av trygghet, ikke en følelse av å være unormal. Personer som er både hetero og cis må også få en god forståelse av andre legninger og kjønnsidentiteter. Vi lever i samme samfunn, og transpersoner må få slippe å svare på mange fordommer hver gang de møter en ny person.

Kampanje for bedre seksualundervisning

Undervisningen må utfordre normene i samfunnet. Elevene må lære seg å tenke kritisk rundt egne og andres oppfatninger om seksualitet og kjønn. Normkritikk handler om å identifisere og kritisere normene i samfunnet, å se på hvordan samfunnet begrenser livene til de som ikke faller innenfor boksen «normal». Eksempler på begrensing kan være diskriminering, sosial utestengelse eller trakassering.

Humanistisk Ungdom lanserer i vår en kampanje for en bedre seksualundervisning. Vi ønsker en undervisning basert på mangfold og normkritikk, en undervisning som ikke forventer at alle elevene er hetero og cis, og som gir elevene trygghet om hvem de er. Seksuell legning og kjønnsidentiteten former i stor grad hvem vi er og hvem vi skal bli. Alle har rett til å få en seksualundervisning som er relevant for seg og sin identitet.

Siste nytt i Kommentar

Mansons siste manipulasjon

Selv etter sin død skaper Charles Manson bølger og konflikter. Hva gjør at en mann som ble dømt som massemorder for nesten et halvt århundre siden fortsatt lever i popkulturen? Audhild Skoglund har noen teorier.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

 
Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.