Langt fra Wergelands idealer

Tekst: Jens Brun-Pedersen Publisert: 15.2.2008 På samme tid som nordmenn skal feire og markere Norges mangfold og Wergelands vidsyn og innsats for ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2008 kl 07:57

Tekst: Jens Brun-Pedersen
Publisert: 15.2.2008

På samme tid som nordmenn skal feire og markere Norges mangfold og Wergelands vidsyn og innsats for toleranse, foregår det en kampanje for å beholde et skolefag som er dømt menneskerettsstridig. Helt uanfektet av FNs og Menneskerettighetsdomstolens syn på det obligatoriske religionsfaget KRL, går KrFs skrekkvisjoner om kristendomsfiendtligheten sin seiersgang over landet.

At faget det nå slås ring om er et uttrykk for at Norge er langt fra de idealer Wergeland og menneskerettighetene står for, er totalt fraværende i aksjonistenes analyser. Minoritetsbeskyttelse er et fremmedord i de kretser. En rekke kommunestyrer har i sine høringsuttalelser gått inn for en fortsettelse av faget. Vi lar oss selvsagt ikke belære av noen titalls internasjonale menneskerettighets-eksperter samlet i Genève eller titalls dommere i et storkammer i Strasbourg.

Det ideologiske grunnlaget for faget, utmeislet av prestesønnen Gudmund Hernes, var at kristendommen skulle samle og gi identitet til et mangfold av skoleelever i Norge. Den kristne kulturen skulle være sement som binder det fargerike fellesskapet sammen i et langstrakt land som er i ferd med å bli beriket av et mangfold.

Lenger unna Wergelands ånd og respekt for mangfold, går det knapt an å komme.

KRL ble følgelig et kristendomsfag der man pliktskyldigst føyde til noe kunnskap om eksotiske religioner på pensumplassen som var igjen etter at majoritetsreligionen hadde fått breie seg.

Faget ble justert ved hjelp av litt sminke under statsråd Kristin Clemets regime mens saken ble vurdert både av FN og Europarådets menneskerettighetsdomstol. Det er det KrF nå, med sin vellykkede kampanje så langt, klamrer seg til. Faget i dag er ikke det faget som domstolen har dømt konvensjonsstridig, ifølge partiet som ynder å framstille seg som et parti som verdsetter menneskerettigheter.

At dommen ikke rammer det eksisterende faget er løgnaktig - og er i motstrid med departementets oppsummering av dommen. Alle som har lest dommen vet at det er fagets rammeverk, pedagogikk, læreplan og kompetansemål - samt fritaksordningen, som er vurdert av domstolen i Strasbourg. Domstolen har selvsagt også satt faget i sammenheng med at KRL praktiseres med kristne formålsparagrafer i offentlige fellesinstitusjoner i et land med en egen statsreligion.

For å beholde kristendommens framtredende plass i et fellesfag blir nå kritikerne av faget (les: Human-Etisk Forbund) beskyldt for å skyve andre livssynsminoriteter foran seg.

Glemt er det faktum at Islamsk råd og et muslimsk forelderpar også gikk til sak mot staten pga KRL-faget og deres påfølgende tap i Oslo byrett (som tingretten het da) i november 1999. Opportunt glemt er også de protestene mange minoriteter stod sammen om da KRL-faget ble innført - i "Foreldreaksjonen for religionsfrihet" og "Aksjon livssynsfrihet i skolen".

Miljøet rundt KrF sparer seg heller ikke for vulgariteter som påstander om at Human-Etisk Forbund ønsker kristendommen helt ut av skolene (KrFU-leder Kjell Inge Ropstad i Agderposten 8. februar).

Jøder i Oslo har i årevis samlet seg grytidlig om morgenen 17. mai ved bysten av Henrik Wergeland i en gravlund i hovedstaden. Bysten er en gave fra jøder i utlandet som selv ikke fikk innreisetillatelse til Norge da bysten skulle avdukes - fordi de var jøder. Forbudet mot at jøder skulle ha oppholdstillatelse i Norge er også et uttrykk for hva den kristne kulturarven har betydd i norsk samfunnsliv. Gaven er en takk til Wergeland som stod opp for at jødene skulle bli behandlet som alle andre i Norge.

Religionsfriheten kom sent til Norge. Den kom etter lang kamp - ikke minst ført av Wergeland og kristne som stod utenfor den norske, fremdeles statlige kirken. Men det norske samfunnet har et stykke igjen før lovprisning av mangfoldet og Wergeland vil virke ekte på de fleste av oss som betrakter seg som livssynsminoriteter.

Først må stoltenbergregjeringen sørge for et obligatorisk religionsfag og læremidler som er utslag av en religionsvitenskapelig tilnærming, kvantitativ og kvalitativ likeverd mellom religioner - og ikke et resultat av teologisk begeistring og uforholdsmessig stor vekt på kristendommen. For øvrig skal den kristne kulturarven selvsagt prege elevers kunnskapstilegnelse i norsk-, samfunns- og historiefagene.

Når vi måtte få et ekte, felles religionsfag, når kristne formålsparagrafer blir erstattet av inkluderende formuleringer og statskirkeordningen er avskaffet - først da vil ønsket om å skape "gjensidig respekt for ulikhet og ulike meninger" slik det er formulert for Mangfoldsåret 2008 - få troverdighet.

Først da kan vi også slå oss på brystet og si at vi har lært av Wergelands innsats for religiøs toleranse.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...