Mens de kristne klager over endringene i KRL-faget, trapper staten opp satsingen på kristen forkynnelse. I år økte bevilgningen fra 100 til 125 millioner. Kristendommen får i pose og sekk, mener Even Gran.

KRL-såret plastres med 125 millioner bare i år

Omleggingene i KRL-faget får kristne over hele landet til å rope opp om at "nå skal kristendommen utraderes fra samfunnet vårt". Rådmenn og lokalpolitikere i mange kommuner har varslet sivil ulydighet hvis regjeringens forslag om et nytt "RLE-fag" blir vedtatt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2017 kl 17:14

Publisert: 8.2.2008

Men det er mye skrik for ingenting. For det første vil det fortsatt være en betydelig overvekt av kristendom i KRL-faget hvis regjeringens forslag går gjennom. Og når religionene fortsatt skal undervises "ut fra deres egenart", åpnes det også for en videreføring av den omstridte "fra innsiden" forkynnende læremåten som blant annet førte til at KRL-faget ble dømt i Strasbourg. I praksis er det ikke sikkert det blir noen endringer i det hele tatt, som HEF har argumentert klart for i sin høringsuttalelse til det nye KRL-faget.

For det andre kompenserer staten rikelig for det de kristne opplever som bortfall av kristen forkynnelse i skolen. Hele 250 millioner kroner i året ønsker staten å bruke for å påvirke landets 0-18-åringer til kristen tro. I år ble det bevilget 125 millioner, og bevilgningene skal økes år for år. Kristendommen får med andre ord i pose og sekk.

Det er kirkens store trosopplæringsreform det handler om. Det hele startet i 1969 da Stortinget vedtok at skolens kristendomsfag ikke lenger kunne sies å være tilstrekkelig som kristen trosopplæring. Argumentet ble styrket i 1997 da kristendomsfaget ble avskaffet og KRL-faget ble opprettet. Stadig flere mente at dette på en eller annen måte måtte kompenseres.

Så i 2000 kom utredningen om trosopplæringsreformen (NOU 2000:26). Hensikten med reformen ble sagt å sette kirken i stand til selv å lære opp barn og ungdom i kristen tro, når skolen altså ikke lenger tok seg av dette. Eller som det heter i utvalgsrapporten: "Kirken kan fortsatt regne med at barn og unge får kunnskap om kristendommen og kirken i skolen, men kan i mindre grad enn tidligere regne med at denne undervisningen bidrar til kirkens egen målsetting."

Og "kirkens egen målsettning" er viktig. I hvert fall for Bondevik-regjeringen. De fikk reformen vedtatt i Stortinget i mai 2003. I vedtaket ble det gitt lovnader om at de årlige bevilgningene skal trappes opp til 250 millioner. Kirken ønsket seg imidlertid det dobbelte, en halv milliard.

Så langt har ikke bevilgningene nådd 250 millioner, men det har økt jevnt og trutt. Regnskapet for 2006 viser at det ble brukt 66 millioner på reformen. I 2007 ble det budsjettert med 100 millioner, mens tallet for 2008 altså er 125 millioner.

Hva har så kirken brukt pengene til så langt? Oversikten på kirkens nettsider tyder på et høyt aktivitetsnivå over hele landet. 156 menigheter har prosjekter på gang, og på regionalt nivå er det 77 registrerte prosjekter.

Alle disse er igjen inndelt i mindre aktiviteter. Det er søndagsskoler, gratis utflukter, kristne ungdomsklubber som er åpne for alle, og ikke minst en intensiv satsing på å gjøre konfirmantundervisningen så attraktiv som mulig. Denne samlede aktiviteten vil mer enn dobles hvis staten holder det den lover og øker bevilgningene til 250 millioner.

Den økte satsingen kan forøvrig ha gitt seg utslag allerede. I fjor økte nemlig kirkens andel av konfirmantkullet for første gang på veldig lenge, mens Humanistisk konfirmasjon hadde en liten nedgang.

Sett i lys av dette har ikke de kristne så mye å klage over. Med alle disse millionene i baklomma kan det umulig være manglende forkynnelse overfor barn og ungdom rent generelt de er bekymret for.

Frykten for "utradering av kristendommen" er nok heller en frykt for at staten ikke lenger skal drive med obligatorisk forkynnelse overfor barn og ungdom. For uansett hvor mye penger staten skyter inn i trosopplæringsreformen, vil det jo faktisk være mulig å ikke møte opp. Man kan velge det bort. Det skremmer kristenfolket, og det kunne de i ærlighetens navn være store nok til å innrømme.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon