Barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Evnen til kritisk tenkning i møte med informasjon blir derfor grunnleggende. FOTO: NTB Scanpix/Microstock

Kritisk tenkning er helt grunnleggende

Barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Det gjør kritisk tenkning til en viktig, grunnleggende ferdighet.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kristin Mile er generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen 3. februar 2015

Arbeiderpartiet har nå foreslått mer kritisk tenkning inn i skolen. Det er godt nytt i disse KRLE-tider.

Det er en betydelig utfordring at barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Å tilegne seg kunnskap i dagens samfunn handler derfor like mye om å filtrere kunnskap som om å samle informasjon. Dette forutsetter kritisk tilnærming til det vi blir presentert for.

Mye av den informasjonen vi blir møtt med i den offentlige debatten og gjennom mediene, har sin egen agenda. Veldig mange av nyhetssakene, både i aviser og på «Dagsrevyen», er solgt inn av aktivister og PR-folk med sin egen agenda. Bedrifter og organisasjoner kan også i stadig større grad følge oppførselen vår og tilpasse budskapene deretter.

Google kjenner deg

For eksempel er det godt kjent at søkeverktøyet Google kartlegger oppførselen vår på nett og tilpasser søkemønstrene etter dette. Når vi får de tilpassede treffene først, vil vi ved hvert internettsøk få bekreftet vårt eget virkelighetsbilde. En konspirasjonsteoretiker vil med Google sine prioriterte søk gjerne få artikler fra steder som Nyhetsspeilet når han søker etter Jonas Gahr Støre, mens en miljøverner vil få artikler om hvorfor økologisk mat er best for klimaet når hun søker på landbruk.

Det stilles større krav til oss enn noen gang når det kommer til å filtrere og analysere den informasjonen og kunnskapen vi blir bombardert med. Derfor er kritisk tenkning en helt grunnleggende egenskap for å fungere i en moderne medievirkelighet.

Alternative virkeligheter

Stadig flere mennesker lever i alternative virkeligheter med et alternativt kunnskapsgrunnlag. Stadig oftere ser vi for eksempel at foreldre nekter å vaksinere barna sine fordi man har lært på internett av vaksiner er farlig. Konsekvensen er at barn igjen dør av sykdommer vi egentlig har utryddet for lenge siden.

Det beste forsvarsverket mot slike virkelighetsoppfatninger er å være i stand til å teste ut om kunnskapen man får servert holder i møte med kritisk refleksjon og vitenskapelig metode.

I framtidens samfunn bør det å vurdere kunnskapen en blir servert, være en grunnleggende ferdighet ved alt vi gjør. Evnen til å skille vitenskap fra svindel, vil få stadig større betydning for folks evne til å ta gode valg i sine liv.

Siste nytt i Kommentar

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Har autisme skylda for massakrer?

KOMMENTAR: To massemordere på autisme-spekteret har skapt nytt liv i debatten om autister er farlige. Men kan vi egentlig forstå ugjerningene deres hjelp av diagnosen?

Loven må noen ganger tillate det mange synes er moralsk betenkelig

KOMMENTAR: Bør aktiv dødshjelp forbli forbudt, selv om det kan være etisk riktig? Eller er det omvendt: Bør loven tillate aktiv dødshjelp selv om det skulle være moralsk betenkelig?

 
Genteknologiangstens uutholdelige letthet

Ved å endre to gener i arvestoffet for ris, kan vi redde 2,5 millioner liv – hvert år. Men vi må jo ikke «tukle med naturen» ...

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse