Kristne verdier i fri utfoldelse

Publisert: 11.6.2008 Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund Grunnet permisjon satt jeg gjennom onsdagen og observerte konsekvenser ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.06.2008 kl 22:57

Publisert: 11.6.2008

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund

Grunnet permisjon satt jeg gjennom onsdagen og observerte konsekvenser av kristne verdier i fri utfoldelse i stortingssalen. Debatten om felles ekteskapslov ble overført direkte i fjernsyn. Representanter for to av de kristne partiene på Stortinget argumenterte heftig i mot at homofile, heterofile og deres barn skal behandles på en likverdig måte. For å oppsummere kort; å høre representantene for KrF og Fremskrittspartiet i denne debatten, var en rystende seeropplevelse.

Gleden er - med rette - stor over at dette lovforslaget blir vedtatt. Samtidig bør en merke seg at flertallets representanter karakteriserte flere av de meldingene de har fått fra mennesker som slåss i mot loven, som "motbydelige" og avskyelige". Det er sterke ord om velgeres aksjonisme. Det er sterke ord om visse menneskers tolkning av sin religion.

Likevel er det denne religionens verdier som våre barn skal oppdras i offentlige fellesinstitusjoner. De samme flertallsrepresentanter som er rystet over visse verditolkninger, synes åpenbart ikke det haster med å endre formålsparagrafene i skoler og barnehager. Det som gjør meg mer opprørt enn KrFs og FrPs synspunkter på felles ekteskapslov, er at de verdiene som ligger til grunn for Frps og KrFs synspunkter skal være basis for den offentlige skolen der mine barn går og skal gå - nok et år.

Det finnes selvfølgelig kristne som er for den ekteskapsloven som blir vedtatt i dag. Men det er rimelig å hevde at disse kristne ikke er representative for verken Den norske kirke og alle de frikirkelige miljøene når det gjelder synet på homofiles ekteskapsrettigheter. De siste måneders kristenkampanje og kirkens standpunkt burde tale sitt tydelige språk.

Likevel skal altså dine og mine barn også neste år få en kristen og moralsk oppseding i offentlige barnehage og i offentlige fellesskoler. Regjeringen har tatt "timeout" når det gjelder innføring av nye formålsformuleringer for barnehager og skoler. Har noen hørt noen protester? Har de intellektuelle rørt på seg og uttrykt at de vil ha seg frabedt at deres barn skal oppdras i denne religionens verdier som medfører kraftig motstand mot at homofile skal likebehandles med heterofile?

Det er på tide å minne om at i Bostad-utvalget, som utredet formålsparagrafene, var det et flertall for å sløyfe henvisning til livssyn (inkludert kristendommen) i verdiformuleringene. Men for å oppnå konsensus i utvalget gikk til slutt det bredt sammensatte utvalget (der også Den norske kirke og en rekke andre kristne organisasjoner var med) inn for å nevne verdier slik de kommer til uttrykk i "kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn", samt i menneskerettighetene.

Men dette kompromisset er ikke godt nok for våre folkevalgte. En tydeligere kristendomsforankring må inn, ifølge den hellige alliansen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. (Denne religiøse troikaen ønsker heller ikke at kristendommen skal utelukkes i navnet på RLE-faget. Kristendom er åpenbart noe annet enn religion. Kanskje de mener den er sannheten?)

Norske politikere må tåle at noen av oss begynner å lure på om de er tungnemme. FNs internasjonale menneskerettighetskommisjon og deretter Europarådets menneskerettighetsdomstol har begge slått fast både i dom og i flere bekymringsmeldinger at kristendommen har en for dominerende og forkynnende posisjon i et obligatorisk religionsfag i Norge. Offentlige skoler bidrar til å påvirke til annen tro. Norge er ikke i stand til å behandle religionsfaget som et ordinært kunnskapsfag, nemlig på en kritisk, pluralistisk og objektiv måte. Er det rart, med nåværende formål for skolen?

Hva er forklaringen på denne norske, politiske sendrektigheten? Min påstand er at det er vi ikke-troende som har skylda for at kristendommen fortsatt skal ha særstatus i det offentlige liv. Over halvparten av medlemmene i Den norske kirke består av ikke-troende. Selv etter en stortingsdebatt der kristne verdier så til de grader blir avkledd, vil disse ikke-troende forbli i den evangelisk-lutherske trossamfunnet.

Når politikere ser at 80 prosent av befolkningen tilhører denne kirken, lar de prinsipper om likeverd for livssyn opportunt fare for ikke å støte "de mange kristne". Samling om fellesverdier i et mangfoldig samfunn ser ut til å gå fløyten. Men det hindrer ikke politikerne i å tale om menneskerettighetenes ukrenkelighet - eller om individenes selvfølgelige rett til autonomi. I likhetens paradis skal fortsatt noen være likere enn andre. Særlig de kristne og de heterofile.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon