Kristne formålsparagrafer står for fall

Kirsti Bergh er ansvarlig redaktør for Fritanke.no Publisert 18.6.2007 Rett forut for årets landsmøte i Human-Etisk Forbund (HEF) leverte Bostad-utv...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.06.2007 kl 09:17

Kirsti Bergh er ansvarlig redaktør for Fritanke.no

Publisert 18.6.2007

Rett forut for årets landsmøte i Human-Etisk Forbund (HEF) leverte Bostad-utvalget rapporten «Formål for framtida ». Utvalget, hvor også HEFs generalsekretær Kristin Mile har sittet, har levert en samstemt innstilling som innebærer at dagens kristne formålsparagrafer i barnehage og skole står for fall. Den samstemte innstillingen er et kompromissforslag mellom flertallet, som ikke ønsker noen henvisning til tro eller livssyn, og mindretallet som ønsker en sterkere forankring i kristne verdier og tradisjon.

Mens det i dagens formålsparagraf heter at skolen i samarbeid med heimen skal gi barna «ei kristen og moralsk oppseding», foreslår utvalget nå at skole og barnehage «skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene».

Dette fjerner ikke enhver referanse til kristendommen, slik Human-Etisk Forbund ideelt sett ønsker, men det fjerner de formuleringene som er blitt brukt til å rettferdiggjøre forkynning i skole og barnehage. De nye formuleringene gjør at det ikke kan henvises til formålsparagrafene på den måten Human-Etisk Forbund altfor ofte har fått henvendelser fra fortvilte foreldre om.

Verken Finland, Sverige eller Danmark har noen religiøs forankring av verdiene i sine formålsparagrafer for skole og barnehage, og det er ingen tvil om at Human- Etisk Forbunds primærstandpunkt - i likhet med utvalgets flertall - er at formålsparagrafer ikke trenger noen eksplisitt og spesifikk henvisning til tros- eller livssyn.

Men utvalget har levert den innstillingen det var mulig å komme til enighet om, og Human-Etisk Forbund bør berømme dette forslaget. Ikke bare er kristendommens særstilling fjernet, men det er faktisk menneskerettighetene det henvises til som forankring av de verdiene skole og barnehage skal bygge på. Bare dette er å regne som en stor seier for forbundet!

Det er viktig at HEF - som vektlegger verdien av dialog og samarbeid - nå ikke stiller seg misfornøyd med dette forslaget og befester et bilde av en organisasjon som aldri blir fornøyd med mindre religionsreferanser fjernes helt. Dette påpekte også styremedlem Baard Thalberg i diskusjonen om utvalgets innstilling på årets landsmøte: - Vi kan ikke tillate oss å sutre over at det kunne ha blitt enda bedre. Vi skal ikke la det beste bli det godes fiende, sa han.

Også HEF må være villig til å bevege seg. Signalene fra landsmøtet er derfor riktige: Det er lurt ikke bare å si «dette kan vi leve med», men «dette kan vi leve godt med». Samtidig som man er tydelig på at dette ikke er HEFs primærstandpunkt. For dette er selvsagt bare en foreløpig seier.

Utvalgets innstilling skal ut på høring, og så skal kampen fortsette på den politiske arenaen. Det skal bli spennende å se om forslaget overlever høringen og den politiske behandlingen. Kristelig folkeparti er ikke spesielt begeistret for forslaget. KrF-leder Dagfinn Høybråten var ute i Vårt Land forrige uke og manet til kamp mot forslaget på vegne av kristenfolket. Ulike representanter fra konservativt kristent hold har også kritisert forslaget i tildels sterke ordelag. Utvalgsmedlem, og del av det mindretallet som ønsket sterke kristen forankring, Ellen Inga O. Hætta, har kritisert utvalgets skjeve fordeling.

Det er viktig å merke seg at Hætta langt på vei har rett: Aldri før er det vel blitt nedsatt et så sekulært innstilt utvalg til å behandle spørsmål som også er knyttet til religion. Utredningen kommer antageligvis til å bli utsatt for angrep fra flere kanter. De konservative kristne både innenfor og utenfor Den norske kirke kommer til å mobilisere videre mot det de mener er en betydelig svekkelse av den kristne verdiforankringen. Men hvis forslaget blir stående etter den politiske behandlingen, er det ingen tvil: da har Human-Etisk Forbund vunnet en stor seier.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!