KrFs omkamp om et utvidet kristendomsfag

Her kommenterer fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, nyheten om at skolens RLE-fag skal døpes om til "KRLE-faget".

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.10.2013 kl 10:38

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund

”RLE-faget endrer navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 % kristendom gjeninnføres.”

Så står det å lese i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene som sammen vant flertallet på Stortinget. Det er nærmest ordrett avskrift av KrFs program. Og dermed ser ut til at KrF har fått godt betalt for sin støtte. Så godt at de øvrige partiene må ha lukket øynene for bakgrunnen for at navn og prosentfordeling i faget i sin tid ble endret: Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å innføre et i praksis obligatorisk KRL-fag som krenket ikke-kristnes rett.

Både vekting av de enkelte elementer i faget, den sterkt begrensede fritaksordningen og den manglende muligheten til å oppfylle fagets ene intensjon om økt forståelse og dialog, førte til domfellelsen. Kristendommen, ambisjonen om å styrke majoritetsbarnas religiøse identitet og metodikken som ble valgt, førte til at Norge strøk i den menneskerettslige testen. Både i FNs menneskerettighetskomite og i EMD.

Derfor ble det foretatt visse endringer, for å unngå kritikk i neste omgang. Faget endret navn til RLE og kravet om at kristendommen skulle utgjøre minst 50 % av faget, ble droppet. Nå gjeninnføres begge hovedgrepene gjennom politisk inngripen. Dermed signaliseres det tydelig hvilken type fag og hvilken fagtradisjon faget står i. Og at Norge vet best og ikke lytter til kritikk utenfra. Sikkert til jubel fra noen som i sin tid sørget over at det "ekte" kristendomsfaget ble endret. Men også til ster bekymring fra de som opplevde å få sin rett til fritak fra majoritetens religionsopplæring kompromisset bort i de politiske basketak faget medførte. Kan vi regne med at konsekvensen av dette tilbakeskrittet blir økt adgang til fritak for de som allerede i dag oppfatter faget som en opplæring i kristendom med noget attåt?

Siden dommen i EMD er også skolens formål endret. Men nettopp ikke til et åpent og inkluderende formål slik Bostad-utvalget foreslo. I tråd med formuleringen ”Verdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv” som ble tatt inn i Grunnloven gjennom kirkeforliket, ble dette i neste omgang brukt realpolitisk til å forankre skolens verdier i samme tradisjon.

Og det er tatt inn i opplæringsloven at undervisningen i faget skal være objektiv og nøytral. Det oppsiktsvekkende er at landets lærerutdannere protesterte mot et slikt krav.

Etter dette har vi hatt den pussige situasjon at man kan få begrenset fritak fra å delta i, men ikke fra å kjenne innholdet i, religiøse aktiviteter. I ett fag som skal være objektivt og nøytralt formidlet.

I skolens øvrige virksomhet er det derimot ikke krav til religionsnøytralitet, og derfor har vi fortsatt et utbredt samarbeid mellom skole og kirke mange steder. Og den som ikke skal delta i skolegudstjeneste, må fortsatt reservere seg ved å melde fritak. Ikke rart at vi er blitt anbefalt å evaluere undervisningen og lærernes mulighet til å gjennomføre fagets intensjoner av FN.

Den norske kirke har også fått store ressurser til egen trosopplæring, så tiden burde snart være inne til å la skolen være skole, og kirken være kirke. Men fortsatt er det altså kirkeloven som trumfer opplæringsloven, og gir adgang til å holde konfirmasjonsforberedelser i skoletiden gitt visse forutsetninger.

Et stort flertall i Stålsett-utvalget, som har fremmet forslag til en ny samordnet religions- og livssynspolitikk, anbefaler å endre skolens formål så det blir reelt inkluderende og også å speilvende dagens fritaksordning når det gjelder skolegudstjenester: Ved å be om aktiv påmelding, blir det også tydeliggjort at en gudstjeneste er noe man blir invitert til av kirken og ikke noe som skolen arrangerer.

Det burde være gode råd å følge opp for en ny regjering for å tydeliggjøre skolens rolle, og for å balansere ut konsekvensene av å styrke kristendomsundervisningen.

Om ikke annet får vi regne med at det vekker oppsikt internasjonalt og menneskerettslig at Norges nye regjering synes å gi blaffen i den kritikk de europeiske og internasjonale menneskerettsinstitusjonene kommer med.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar

Kritisk tenkning i en kritisk tid

KOMMENTAR: Arnfinn Pettersen ser nærmere på forholdet mellom humanisme, politikk og kritisk tenkning, i den ferske spalten "Livssynsing".

Retten til å bestemme over eget liv. Hvorfor LIM ønsker forbud mot søskebarnekteskap

DEBATT: Et forbud mot søskenbarnekteskap vil være et viktig ledd i kampen mot ukultur og sosialt press, mener Dana-Æsæl Manouchehri.

– Religion og livssyn er mer enn krydder, det er å søke selve meningen med livet

KOMMENTAR: Ateisten Didrik Søderlind måtte be om unnskyldning for en litt nedvurderende kommentar på onsdag.

 
Vi som står utenfor «folkekirken», er ikke vi en del av folket?

KOMMENTAR: Også en viss president med gult hår deler befolkningen inn i «folket» på den ene siden, og resten av innbyggerne på den andre.

Født sånn for å bli sånn. Om epigenetikk og geitekillinger

VITENSKAPSKOMMENTAR: Erik Tunstad ser nærmere på den ofte misforståtte epigenetikken – vitenskapen om hvordan arvestoffet kan uttrykkes på ulike måter.

Trøstesløse drømmer om evig liv forsurer tilværelsen

FILOSOFISKE REFLEKSJONER: Opp gjennom tidene har vi mennesker stort sett forholdt oss til døden ved å benekte den. Problemet med dagens sekulære benektelsesstrategier er at de ikke fungerer så godt i lengden.

ANNONSE
Annonse