KrFs omkamp om et utvidet kristendomsfag

Her kommenterer fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, nyheten om at skolens RLE-fag skal døpes om til "KRLE-faget".

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.10.2013 kl 10:38

”RLE-faget endrer navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 % kristendom gjeninnføres.”

Så står det å lese i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene som sammen vant flertallet på Stortinget. Det er nærmest ordrett avskrift av KrFs program. Og dermed ser ut til at KrF har fått godt betalt for sin støtte. Så godt at de øvrige partiene må ha lukket øynene for bakgrunnen for at navn og prosentfordeling i faget i sin tid ble endret: Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å innføre et i praksis obligatorisk KRL-fag som krenket ikke-kristnes rett.

Både vekting av de enkelte elementer i faget, den sterkt begrensede fritaksordningen og den manglende muligheten til å oppfylle fagets ene intensjon om økt forståelse og dialog, førte til domfellelsen. Kristendommen, ambisjonen om å styrke majoritetsbarnas religiøse identitet og metodikken som ble valgt, førte til at Norge strøk i den menneskerettslige testen. Både i FNs menneskerettighetskomite og i EMD.

Derfor ble det foretatt visse endringer, for å unngå kritikk i neste omgang. Faget endret navn til RLE og kravet om at kristendommen skulle utgjøre minst 50 % av faget, ble droppet. Nå gjeninnføres begge hovedgrepene gjennom politisk inngripen. Dermed signaliseres det tydelig hvilken type fag og hvilken fagtradisjon faget står i. Og at Norge vet best og ikke lytter til kritikk utenfra. Sikkert til jubel fra noen som i sin tid sørget over at det "ekte" kristendomsfaget ble endret. Men også til ster bekymring fra de som opplevde å få sin rett til fritak fra majoritetens religionsopplæring kompromisset bort i de politiske basketak faget medførte. Kan vi regne med at konsekvensen av dette tilbakeskrittet blir økt adgang til fritak for de som allerede i dag oppfatter faget som en opplæring i kristendom med noget attåt?

Siden dommen i EMD er også skolens formål endret. Men nettopp ikke til et åpent og inkluderende formål slik Bostad-utvalget foreslo. I tråd med formuleringen ”Verdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv” som ble tatt inn i Grunnloven gjennom kirkeforliket, ble dette i neste omgang brukt realpolitisk til å forankre skolens verdier i samme tradisjon.

Og det er tatt inn i opplæringsloven at undervisningen i faget skal være objektiv og nøytral. Det oppsiktsvekkende er at landets lærerutdannere protesterte mot et slikt krav.

Etter dette har vi hatt den pussige situasjon at man kan få begrenset fritak fra å delta i, men ikke fra å kjenne innholdet i, religiøse aktiviteter. I ett fag som skal være objektivt og nøytralt formidlet.

I skolens øvrige virksomhet er det derimot ikke krav til religionsnøytralitet, og derfor har vi fortsatt et utbredt samarbeid mellom skole og kirke mange steder. Og den som ikke skal delta i skolegudstjeneste, må fortsatt reservere seg ved å melde fritak. Ikke rart at vi er blitt anbefalt å evaluere undervisningen og lærernes mulighet til å gjennomføre fagets intensjoner av FN.

Den norske kirke har også fått store ressurser til egen trosopplæring, så tiden burde snart være inne til å la skolen være skole, og kirken være kirke. Men fortsatt er det altså kirkeloven som trumfer opplæringsloven, og gir adgang til å holde konfirmasjonsforberedelser i skoletiden gitt visse forutsetninger.

Et stort flertall i Stålsett-utvalget, som har fremmet forslag til en ny samordnet religions- og livssynspolitikk, anbefaler å endre skolens formål så det blir reelt inkluderende og også å speilvende dagens fritaksordning når det gjelder skolegudstjenester: Ved å be om aktiv påmelding, blir det også tydeliggjort at en gudstjeneste er noe man blir invitert til av kirken og ikke noe som skolen arrangerer.

Det burde være gode råd å følge opp for en ny regjering for å tydeliggjøre skolens rolle, og for å balansere ut konsekvensene av å styrke kristendomsundervisningen.

Om ikke annet får vi regne med at det vekker oppsikt internasjonalt og menneskerettslig at Norges nye regjering synes å gi blaffen i den kritikk de europeiske og internasjonale menneskerettsinstitusjonene kommer med.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

Det er lektor Lomsdalen som spør.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...