Konspirasjonsteorier - en fugletitterguide

Det er mange årsaker til at folk får hang til konspiratorisk tenkning. John Færseth går gjennom noen av dem.

Konspirasjonsteorier - en fugletitterguide

Finn ut hva som kjennetegner Fantasten, Aktivisten, Hevneren, Tante Lilla, Den nysgjerrige, Forskeren, Den oppmerksomhetssyke, Den patologiske og Skrothøyre. John Færseth gir deg oversikten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.02.2014 kl 22:34

I boka "Konspiranorge" ramser John Færseth opp ulike typer man gjerne treffer på når man begynner å grave i konspirasjonsmiljøer.

Fritanke.no har fått lov av Færseth og Humanist forlag til å gjengi oversikten:

1. FANTASTEN

Fantasten kjennetegnes av en imponerende kunnskapsmengde. Han – det er som regel en han – er svært belest, og har den samme evnen til å sette sammen og reflektere over det han har lest som kjennetegner akademikere. Forskjellen er at det i stor grad dreier seg om stigmatisert kunnskap: Pseudovitenskap, spekulativ populærvitenskap, nyåndelige forestillinger og – ikke minst – konspirasjonsteorier. Ifølge fantasten er det for lengst opprettet kontakt med utenomjordiske vesener, selv om det er usikkert om det dreier seg om fysiske vesener fra en annen planet, åndsvesener eller om dette er to sider av samme sak, og fly– og bilindustrien har for lengst oppfunnet antigravitasjon og annen teknologi som gjør det mulig å forflytte oss flere ganger raskere enn i dag uten å skade miljøet, selv om de har valgt å holde den skjult.

Fantasten er ofte skeptisk til mainstreamvitenskap, som han mener enten skjuler eller nekter å se hvordan verden virkelig henger sammen, selv om han er klar til å omfavne de delene av den som tilsynelatende bekrefter verdensbildet hans. Tilsvarende er han klar til å omfavne alle typer vitenskap som forkastes av mainstreamvitenskapen, fra «intelligent design» til «plasmakosmologien» (et alternativ til Big Bang–modellen) og geologiske retninger som benekter kontinentaldrift, uten å ta særlig hensyn til hvorvidt disse gjensidig utelukker hverandre. Kort sagt: Om det finnes noe slikt som en ateistisk kreasjonist, er det sannsynligvis fantasten.

2. AKTIVISTEN

Hvis fantasten minner om en akademiker, minner aktivisten om en «yrkesdemonstrant» fra Blitz, Greenpeace, Internasjonale Sosialister eller andre handlingsorienterte politiske miljøer. I mange tilfeller har han eller hun bakgrunn fra slike miljøer, ikke sjelden fra antiglobaliserings- og antikrigsbevegelsen tidlig på 2000-tallet.

I motsetning til fantasten er aktivisten opptatt av handling. Skriver han, ser han seg ofte mer som en journalist eller politisk analytiker enn som en forsker eller vitenskapsjournalist. Ofte – men ikke alltid – er aktivisten skeptisk til de mest spekulative ideene som er sentrale for fantasten. Først og fremst er aktivisten opptatt av å fa budskapet sitt ut til folk. Med ukuelig optimisme starter han nettsteder, organisasjoner og minipartier og arrangerer demonstrasjoner, uten å la seg stoppe av at det sjelden kommer flere enn hans egen lille menighet – eller ingen i det hele tatt, slik at han må demonstrere alene. I noen tilfeller kan disse solodemonstrasjonene være farlige både for ham selv og andre, slik at han havner i politiets søkelys.

3. HEVNEREN

«Fra nå av er det personlig!» kunne vært valgspråk for hevneren. Hevneren har opplevd systemet fra baksiden. Hun – ofte er det en hun – har opplevd virkelige eller påståtte maktovergrep: Kanskje har hun hatt et ublidt møte med barnevernet eller psykiatrien, blitt involvert i en strid i lokalsamfunnet der hun har følt seg urettferdig behandlet av lokale «makteliter» eller forsøkt å si fra om overtramp på arbeidsplassen, men endt opp med å miste jobben. Uansett har han eller hun viet livet sitt til å ta opp kampen.

Mens det opprinnelige overgrepet eller tvistemålet kan ha vært genuint urettferdig, skiller hevneren seg fra andre ofre som ønsker oppreisning ved at kampen hennes etter hvert har drevet henne inn i konspirasjonsteorienes verden og at de som krenket henne, har blitt representanter for dypere krefter og strukturer – jøder, frimurere eller Illuminati. Som aktivisten er hevneren handlingsorientert: Hun demonstrerer og skriver avisinnlegg, bøker og nettsteder, og stifter organisasjoner og minipartier sammen med ånds– og lidelsesfeller.

4. TANTE LILLA

Tante Lilla er på mange måter hevnerens rake motsetning. Hun er blid og romslig, og synes det er kjempespennende med fantasten, som kan så mye om så mye. Hun har respekt for aktivisten og dyp sympati med hevneren, men har dessverre ikke kapasitet til å engasjere seg selv.

Som åndelig turist kombinerer Tante Lilla en dasj konspirasjonsteorier med engletro, urfolksspiritualitet, yoga, raw food–kosthold og selvutvikling. Ofte i temmelig ufordøyd og lettkjøpt form, som kan få Tante Lilla til å lire av seg grov antisemittisme hun har funnet på nettet, uten helt å forstå hva hun holder på med.

5. DEN NYSGJERRIGE

Den nysgjerrige representerer «det tause flertallet» blant dem som frekventerer konspirasjonsnettsteder, hvis han da ikke nøyer seg med å se en YouTube–video eller to. Den nysgjerrige er nemlig ikke spesielt engasjert, men synes en del av temaene er spennende, og tror litt på det og litt ikke. Det er grunn til å tro at en del ungdommer kommer inn i denne kategorien.

Normalt vil hensynet til studier, jobb og familie hindre den nysgjerrige i å begi seg over i de andre kategoriene, og det er normalt mulig å få ham på andre tanker ved å presentere ham for fakta. I noen tilfeller kan det imidlertid skje endringer i livet hans, slik at han går over til å bli forsker.

6. FORSKEREN

Forskeren er som regel en mann, nærmere bestemt en mann med mye fritid. Kanskje er han arbeidsledig, kanskje er han uføretrygdet eller jobber i et yrke med ukurante arbeidstider, eller student med en studieprogresjon på god vei til å kollapse.

Forskeren tilbringer store deler av tiden i kjellerstuen eller på hybelen, leser nettsteder og ser på dokumentarfilmer og videosnutter som sakte, men sikkert legger grunnlaget for et nytt verdensbilde der verden i virkeligheten blir styrt av øgler, sionister eller Illuminati, eller av multikulturalister som ønsker å selge Europa til muslimene. Parallelt med at venner og familie får nok av utlegningene hans om alt han har funnet ut, får han nye venner over hele verden som han utveksler artikler og videolenker med. I noen tilfeller kommer forskeren seg i arbeid igjen eller får seg kjæreste slik at han vender tilbake til det vanlige fellesskapet. I andre tilfeller kan det ende i forferdelse, i verste fall i form av soloterrorisme.

7. «SKROTHØYRE»

«Skrothøyre» betegner her det politiske landskapet som begynner i ytterkantene av Fremskrittspartiet og ender et sted i psykiatrien. I årenes løp har dette miljøet gitt opphav til en mengde små, kortlivede partier og organisasjoner: Folkebevegelsen mot innvandring, Hvit Valgallianse, Fedrelandspartiet, Kristent Samlingsparti, Stopp Islamiseringen Av Norge, Norges Kristne og Norgespartiet, ingen av dem med særlig stor suksess verken på riks– eller lokalplan. Det de har til felles er en tilsynelatende permanent mangel på evne til å samarbeide med hverandre som gjør at organisasjoner og partier stadig sprekker og blir opphav til nye, en sterk motstand mot innvandring – spesielt fra islamske land – og en tilsvarende sterk vilje til å bruke oljepenger.

Et annet fellestrekk ved disse gruppene er at de i stor grad ser på seg selv som opposisjon til «makta». Dette kan fungere som en inngangsport til konspirasjonsteorienes verden dersom denne «makta» blir ansett å være i strid mot grunnloven, landsforrædersk eller styrt av skjulte motiver. Dette gjør at Hevneren, til tross for at hun sjelden er spesielt opptatt av innvandringspolitikk eller har noe spesielt imot muslimer, lett kan søke til «Skrothøyre» dersom hun velger å engasjere seg partipolitisk.

8. DEN OPPMERKSOMHETSSYKE

I noen tilfeller kan man lure på om konspirasjonsteoretikere selv tror på teoriene sine, eller om det dreier seg om et ønske om oppmerksomhet. Denne kategorien kjennetegnes av at de dikter seg selv inn i sentrum av konspirasjonene, som avhoppere eller fløyteblåsere. Et eksempel på dette er Leo

Zagami, som har lansert seg som tidligere «kronprins» for Illuminati, og homeopaten og vaksinemotstanderen Rolf Erik Hanssens forsøk på å relansere troen på barneofrende satanistnettverk som del av kampen mot skeptikerbevegelsen.

Fra utlandet passer John Todd – som var en av opphavsmennene til satanpanikkbevegelsen – inn i denne kategorien. Han hadde tilsynelatende problemer med å skille mellom fantasi og virkelighet og hadde et trekk av storhetsvanvidd som viste seg i at han diktet seg selv inn i en sentral rolle.

9 DEN PATOLOGISKE

I likhet med aktivisten og hevneren har den patologiske viet livet sitt til å bekjempe systemet. Men i motsetning til hos disse, er dette systemet påfallende ofte representert av enkeltpersoner som tilsynelatende har viet livet sitt til å ødelegge for ham. Den patologiske har nemlig en psykiatrisk diagnose, ofte paranoia eller schizofreni. Den patologiske er sjelden del av noe større miljø av konspirasjonsteoretikere, og hvis han er det, beveger han seg ofte fra miljø til miljø. Dette skyldes både at eventuelle samarbeidspartnere etter hvert blir klar over galskapen og trekker seg unna, og at den patologiske har en tendens til å ombestemme seg og plutselig stemple samarbeidspartnere som en del av den store sammensvergelsen.

I mange tilfeller driver derfor ikke den patologiske det lenger enn til å lage mer eller mindre ubehjelpelige nettsteder, holde solodemonstrasjoner eller «bombe» kommentarfeltene på andre konspirasjonsnettsteder. Dette hindrer ham imidlertid ikke fra å kunne bli en plageånd for dem som eventuelt blir en del av konspirasjonsteoriene hans, enten det dreier seg om tidligere samarbeidspartnere, familie eller tilfeldige personer.

Enkelte patologiske kan likevel bli trodd av andre konspirasjonsteoretikere dersom påstandene deres stemmer overens med deres egne oppfatninger. I så fall kan eventuelle innleggelser bli tolket som bevis på at makteliten bruker psykiatrien til å stilne farlige dissidenter, og symptomer på mentale lidelser tolkes som resultat av slik behandling og som bekreftelse på at den patologiske faktisk snakker sant. Dermed kan den patologiske i noen tilfeller ende opp som en viktig ideolog og premissleverandør for andre konspirasjonsteoretikere.

Bestill hele boka herfra

Se bildet større

John Færseth ga ut boka Konspiranorge i august i fjor. Denne artikkelen er et utdrag fra boka. FOTO: Christian Johander

Se bildet større

Konspiranorge er gitt ut av Humanist forlag. Boka fikk mye oppmerksomhet og gode anmeldelser da den kom ut. Se flere presseoppslag og bestill boka her.

Se bildet større

Noen ganger kobler Tante Lilla seg opp til ideer importert fra den ytterliggående høyresida i USA. Grafitti fra Festningsgata i Trondheim. FOTO: Even Gran

Se bildet større

På denne grafittien fra Hausmansgate i Oslo kan vi lese om frimurerne, Illuminati og deres mytiske grunnlegger Nimrod, samt NWO (New World Order). Alt klassiske ingredienser i utbredte konspirasjonsforestillinger. (stor versjon her) FOTO: Arnfinn Pettersen

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!