Klassekampen snevrer inn rommet for religionskritikk

Publisert 28.8.2006 Så har det skjedd igjen. Islamkritikere risikerer drapstrusler. Denne gangen er det Shabana Rehman (nok en gang) og Nina Witoszek...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.08.2006 kl 13:09

Publisert 28.8.2006

Så har det skjedd igjen. Islamkritikere risikerer drapstrusler. Denne gangen er det Shabana Rehman (nok en gang) og Nina Witoszek som har kommet i hardt vær. De er blitt karakterisert som anti-islamister for å ha planlagt et "åpent møte i et privat hjem for å diskutere brennende saker så lenge vi ville, med hvem vi ville", som Witoszek formulerer det i Aftenposten i dag. Og hva i all verden er det som kan være så galt med det?

Det er Klassekampen som står for karakteristikken. Der kunne vi lørdag lese at de to har invitert til "et forum mot islam". Diskusjonsklubben ble dermed opphøyd til en slags anti-islamsk kampgruppe. Dette protesterer selvsagt Rehman og Witoszek på. For det var jo ikke det de mente. Og med dagens klima har de to dessverre grunn til å frykte reaksjoner. Å bli hengt ut som anti-islamist er ikke direkte ufarlig. Og med tanke på hva Rehman tidligere har bedrevet på denne fronten (med mullah-løftet som kanskje det mest spektakulære), er det kanskje ikke vanskelig å forstå at hun blir litt nervøs.

Å kritisere konservativ og undertrykkende religionsutøvelse er nødvendig i en verden hvor vi dessverre ser tegn på at betydelige fraksjoner innen kristendommen og islam går i en stadig mer uforsonlig og kompromissløs retning. Samtidig har den politiske venstresida tradisjon for å gjøre hva de kan for å forstå og tolerere minoritetsgrupper og representanter fra den ikke-vestlige kultursfære. Dette er et prisverdig politisk prosjekt, og selvsagt helt nødvendig for at ulike menneskegrupper skal kunne leve i fred med hverandre. Den venstreintellektuelle kulturrelativismen fortjener altså all mulig ros. Likevel må det være grenser for hva man bør akseptere i forståelsens og toleransens navn. Slik islam utøves og formidles flere steder i dag, strider den mot menneskerettighetene på mange punkter. Den utstrakte kvinneundertrykkingen er bare ett eksempel. Kunsten blir imidlertid å fremme en slik kritikk, uten samtidig å gå for langt og bli sjåvinistiske på vegne av den vestlige kultursfæren, og selvsagt... uten å bli drept (som Theo van Gogh) eller å måtte leve med politibeskyttelse døgnet rundt (som Ayaan Hirsi Ali).

For å klare denne vanskelige balansegangen, er man avhengig av et gunstig debattklima. Den har vi alle ansvar for å være med å skape. Derfor er det trist at venstresideorganet Klassekampen på verste tabloide vis faller for fristelsen og beskriver et initiativ til nødvendig religionskritikk som "anti-islamisme". Dette handler ikke om hvorvidt Rehman og Witoszek er "anti-islamske". Det handler om å sikre et størst mulig rom for saklig og rammende religionskritikk, slik at det kanskje etter hvert blir færre som danner sine meninger blindet av religiøse overbevisninger av ulike slag. Når Klassekampen stempler Rehman og Witoszek som "anti-islamister", gjør de dessverre det motsatte. De bidrar til å sette munnkurv på to nødvendige stemmer i den norske offentligheten.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon