Klassekampen snevrer inn rommet for religionskritikk

Publisert 28.8.2006 Så har det skjedd igjen. Islamkritikere risikerer drapstrusler. Denne gangen er det Shabana Rehman (nok en gang) og Nina Witoszek...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.08.2006 kl 13:09

Publisert 28.8.2006

Så har det skjedd igjen. Islamkritikere risikerer drapstrusler. Denne gangen er det Shabana Rehman (nok en gang) og Nina Witoszek som har kommet i hardt vær. De er blitt karakterisert som anti-islamister for å ha planlagt et "åpent møte i et privat hjem for å diskutere brennende saker så lenge vi ville, med hvem vi ville", som Witoszek formulerer det i Aftenposten i dag. Og hva i all verden er det som kan være så galt med det?

Det er Klassekampen som står for karakteristikken. Der kunne vi lørdag lese at de to har invitert til "et forum mot islam". Diskusjonsklubben ble dermed opphøyd til en slags anti-islamsk kampgruppe. Dette protesterer selvsagt Rehman og Witoszek på. For det var jo ikke det de mente. Og med dagens klima har de to dessverre grunn til å frykte reaksjoner. Å bli hengt ut som anti-islamist er ikke direkte ufarlig. Og med tanke på hva Rehman tidligere har bedrevet på denne fronten (med mullah-løftet som kanskje det mest spektakulære), er det kanskje ikke vanskelig å forstå at hun blir litt nervøs.

Å kritisere konservativ og undertrykkende religionsutøvelse er nødvendig i en verden hvor vi dessverre ser tegn på at betydelige fraksjoner innen kristendommen og islam går i en stadig mer uforsonlig og kompromissløs retning. Samtidig har den politiske venstresida tradisjon for å gjøre hva de kan for å forstå og tolerere minoritetsgrupper og representanter fra den ikke-vestlige kultursfære. Dette er et prisverdig politisk prosjekt, og selvsagt helt nødvendig for at ulike menneskegrupper skal kunne leve i fred med hverandre. Den venstreintellektuelle kulturrelativismen fortjener altså all mulig ros. Likevel må det være grenser for hva man bør akseptere i forståelsens og toleransens navn. Slik islam utøves og formidles flere steder i dag, strider den mot menneskerettighetene på mange punkter. Den utstrakte kvinneundertrykkingen er bare ett eksempel. Kunsten blir imidlertid å fremme en slik kritikk, uten samtidig å gå for langt og bli sjåvinistiske på vegne av den vestlige kultursfæren, og selvsagt... uten å bli drept (som Theo van Gogh) eller å måtte leve med politibeskyttelse døgnet rundt (som Ayaan Hirsi Ali).

For å klare denne vanskelige balansegangen, er man avhengig av et gunstig debattklima. Den har vi alle ansvar for å være med å skape. Derfor er det trist at venstresideorganet Klassekampen på verste tabloide vis faller for fristelsen og beskriver et initiativ til nødvendig religionskritikk som "anti-islamisme". Dette handler ikke om hvorvidt Rehman og Witoszek er "anti-islamske". Det handler om å sikre et størst mulig rom for saklig og rammende religionskritikk, slik at det kanskje etter hvert blir færre som danner sine meninger blindet av religiøse overbevisninger av ulike slag. Når Klassekampen stempler Rehman og Witoszek som "anti-islamister", gjør de dessverre det motsatte. De bidrar til å sette munnkurv på to nødvendige stemmer i den norske offentligheten.

Se bildet større

EVEN GRAN er journalist i Fritanke.no

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!